#jegharopplevd — kan vi spille på lag?

Se også: Til russen, fem korte punkter om sex og grensesetting

Har skrevet om dette før her, men nå som tema får så mye oppmerksomhet igjen, blant annet på grunn av #jegharopplevd-kampanjen, føler jeg for å reflektere litt på ny. Først av alt: jeg støtter kampanjen fullt ut, og det stemmer at jenter opplever trakassering, vold og hets i større grad enn oss gutta. Det stemmer óg dessverre at mange gutter og menn må jobbe med holdningene sine. Du trenger ikke lese statistikk engang, det er nok å lese kommentarfeltene rundt omkring. Det er veldig mye skummelt der ute.

brundrs
http://tuven.me/2014/04/25/bittelitt-voldtatt-litt-voldtatt-normalt-voldtatt-eller-veldig-voldtatt/

Men jeg føler óg at jentene som ber oss gutta skjerpe oss, selv om de i utgangspunktet gjør en veldig god ting, samtidig kaster stein i glasshus, for jeg ser tilsvarende eller større holdningsproblemer hos jenter når det gjelder vold og overgrep, og en påfallende liten vilje til å ta tak i dem. Vi har absolutt ting vi må jobbe med, men jeg har også opplevd (dette burde kanskje vært i #hashtags, men jeg respekterer at dette er jentenes aksjon) mye rart fra jenter. Noen eksempler:

    • Jeg har opplevd at en jente på skolen jeg gikk på skrøt av å ha mishandlet kjæresten sin, både gjennom å banke ham opp og påføre ham arr gjennom å stumpe sigaretter i fjeset hans.
    • Jeg har opplevd å bli klådd på av gutter og at jenter så det og var totalt uforstående til at jeg reagerte, og kom med kommentarer som «jammen han er bifil!» og «jammen han liker deg jo».
    • Jeg har opplevd, veldig mange ganger, at jenter er helt åpne om at de slår, og kommer med unnskyldninger som «jammen, jeg er jente», «jeg slår gutter fordi «gutter tåler det», eller «jeg slår gutter, og tenker at de kan jo bare ta igjen».
    • Jeg har opplevd utallige ganger at jenter regelrett har skrytt av å ha slått gutter, og at de omtrent har fått «kred» for det hos venninnene sine.
    • Jeg har opplevd at en venninne av meg slo kjæresten sin, og at han tok igjen, og at hun var kjempeopprørt over at han hadde slått henne.
    • Jeg har opplevd at jeg var i guttegarderoben og skiftet sammen med en familie jeg ikke kjente, og at moren i familien med den største selvfølgighet stakk hodet inn i garderoben for å si noe til mannen sin.
    • Jeg har opplevd at en veninne av meg ble utsatt for et overgrep og ikke ble trodd — av en annen jente.

…og jeg kunne gjort listen mye lenger om jeg hadde følt behovet.

Holdning2
http://dreakarlsen.com/2015/02/04/jeg-ble-voldtatt/

Jeg vil tro mange jenter som leser listen over reagerer med vantro på flere av punktene, og gjerne får lyst til å skrive at «jammen, jeg har aldri opplevd at mine venninner har gjort noe sånt», men tingen er at dette gjelder faktisk også oss gutta. Flere gutter og menn har reagert tilsvarende «defensivt» på #jegharopplevd-kampanjen, og jeg kan ikke klandre dem. Veldig mange gutter og menn har gode holdninger, og jeg skjønner det hvis de føler at de «sitter på tiltalebenken». Det er lett å reagere mindre konstruktivt når du føler at noen «snakker til deg, og ikke med deg».

Misforstå meg rett: #jegharopplevd er en fantastisk kampanje, og en del av noe veldig stort som skjer i samfunnet: at overgrepsutsatte «kommer ut av skapet» og det blir mer og mer normalt å være åpen om og snakke om overgrep. Jeg har hørt det bli sammenlignet med da homofile begynte å stå frem for alvor på syttitallet, og hvor mye det forandret homofiles kår. At så mange står frem med historiene sine har allerede forandret så mye, og jeg har uendelig respekt for de som orker det.

Ja, vi gutter har absolutt ting vi må jobbe med (og jeg er ikke perfekt jeg heller), og jenter blir absolutt behandlet dårlig i samfunnet på måter gutter ikke opplever — men vi er faktisk ikke de eneste, og jenters holdninger kan gjøre like mye skade, også mot andre jenter, som de hos gutta. For eksempel frikjenner jenter oftere tiltalte i voldtekssaker, og ofte fordi de dømmer den utsatte nord og ned.

Jeg tror det hadde vært langt mer konstruktivt og rettferdig, og ikke minst fått guttene på banen i langt større grad, om pådriverne droppet «enveiskjøringen», steg av sine høye hester, og sa noe sånt som at «folk med dårlige holdninger må jobbe med holdningene sine», og at vi anerkjente at vold og overgrep er noe som finner sted uavhengig av kjønn. Hvis jeg blir klådd på, mishandlet eller slått, er det faktisk like tøft for meg som der er for jenter, og det hjelper ikke akkurat for mitt vedkommende at det skjer oftere med jenter.

Jeg støtter tiltak mot diskriminering, vold, trakassering og overgrep fullt ut, men hvorfor må det være en «guttene-mot-jentene»-greie? Kan vi ikke spille på lag?

Advertisements

5 thoughts on “#jegharopplevd — kan vi spille på lag?

  1. Takk for svar! Skal svare så godt jeg kan. Beklager på forhånd langt svar 😉

    For å være ærlig var jeg faktisk ganske usikker på om jeg skulle legge ut dette innlegget, og ikke minst hvordan jeg skulle formulere meg. Jeg vet at det kommer mange unnskyldninger og «unnamanøvre» i kjølvann av aksoner og kronikker som dette, så også etter #jegharopplevd, og jeg ville absolutt ikke at mitt innlegg skulle oppfattes sånn, og det var derfor jeg passet på å si at jeg støtter aksjonen fullt ut, og at det er bra at disse historiene kommer frem, og at gutter absolutt *har* ting vi bør jobbe med. Feks. kan vi bli flinkere til å si fra når noen kommer med upassende vitser og kommentarer, eller trakasserer/klår på jenter. Jeg tror mange blir litt «tafatte» når sånne ting skjer og lar være å reagere i frykt for ikke å bli tatt på alvor, men en ting jeg faktisk har tatt til meg etter aksjonen er nettopp det at jeg bør være enda mer «frempå» og si fra. Bare et enkelt strengt «du» til noen kan kanskje ha en effekt om det oppleves ofte nok.

    Jeg har redigert teksten litt i ettertid, i håp om å få alt dette bedre fram («don’t write to be understood, write so that you’re not misunderstood»). Hvis du leser rundt på bloggen, er overgrep noe jeg er veldig engasjert mot, og da ikke bare i rollen som mann som føler seg tiltalt 😉 .

    Mest av alt er innlegget mitt ment ikke som et angrep eller en kritikk mot #jegharopplevd, men som en påminnelse om at de fleste gutter faktisk tross alt *er* snille, og at jeg føler vi burde tatt konsekvensene av det, og lagt opp til å motvirke trakassering, vold, osv. som «helhet», ikke bare når det rammer kvinner. Selv om det ofte er, som du sier, to forskjellige saker.

    Håper alt dette var oppklarende, og igjen, takk for svar :).

    PS: å få alt dette inn på timeplanen er noe jeg også er 100 prosent for, og det virker heldigvis som om det sakte, men sikkert er i ferd med å skje. I hvert fall er det grupper og organisasjoner som SMIH som drar rundt på skoler og barnehager og underviser. Men burde absolutt blitt obligatorisk, og besørget av folk som visste hva de snakket om:).

    Lik

    • Det du skriver om ansvaret vi har for hverandre, er det som er viktigst; som i eksemplet ditt om hvordan du responderer på en kamerat som har en uakseptabel oppførsel. Jeg tror at slik korrigering er den mest effektfulle. Og det er her vi kan gjøre noe hver enkelt av oss.

      (jeg trengte forøvrig ingen oppklaring. Jeg oppfattet innlegget ditt slik du forklarer det i kommentaren din. Fint skrevet!)

      Hva er SMIH?

      Likt av 1 person

      • Skjønner. De driver opplysningsabeid i mange fylker. De gjør en viktig jobb, men samtidig tror jeg det er viktig at det vektlegges størst fokus på den positve siden av nærhet og seksualitet, ikke bare den skadelige. Hvor flinke de ulike avdelingene varierer nok en del.

        Grensesetting er så mye. Jeg er opptatt av å gi et språk som kan brukes. Det blir jo vanskelig å grensesette uten å vite hvor grensene går og uten å uttrykke i ord.

        Likt av 1 person

  2. Blant innvendingene som kommer til aksjonen er den at menn også opplever krenkelser fra (andre menn) og kvinner, noe som stadig underkommuniseres, en gjenganger. Jeg skjønner at det kan oppleves som ubehagelig og urettferdig at menn anklages og generalisers, men det er synd at aksjonen oppleves slik.

    Jeg skulle ønske at den ble oppfattet som det den er: En aksjon der kvinner som er blitt utsatt for krenkelser forteller om det. Ikke alle opplever samme hendelse likt, det som for den ene oppleves som en dyp krenkelse er for andre en uskyldig ting de knapt nok legger merke til. Og slik vi opplever det, blir det sant i vår verden.

    Ja, kvinner er ikke uskyldige bare fordi vi er kvinner, men jeg ser ikke helt at kvinners dårlige oppførsel er noe som skal gjøre aksjonen mindre viktig. Det er i mine øyne viktig å sette fokus på hva menn opplever også, men da som en egen sak. Kvinners opplevde krenkelser svekker ikke menns opplevelser av det samme, tenker jeg.

    Når det er sagt, så tenker jeg at mange av problemene oppstår fordi vi ikke snakker godt sammen og er for dårlige på grensesetting og selvbevissthet. Hvis vi fikser disse problemene, blir det enklere å forhindre at krenkelser oppstår. Derfor er jeg for psykologi som fag i skolen, jeg tror det er lurt å starte her – hvis vi skal tenke forebygging i et langt perspektiv.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s