En magisk uke

Da var sykkel-VM over, og da jeg sto på Torgallmenningen med flagg og avslutningsseremonien tok slutt, skulle jeg ønsket det kunne fortsatt i hvert fall noen dager til, helst en uke, og gjerne kommet tilbake hvert år.

Da sykkel-VM nærmet seg, var jeg egentlig bare middelmådig interessert, men tenkte som så at siden jeg likevel bodde i Bergen, så kunne jeg vel slentre ned til løypene og arrangementene og få med meg noe av det. Så ikke frem til å bli så veldig engasjert, og tror det kanskje gjaldt mange andre bergensere óg.

Fy faen så feil vi tok.

 

Antall mennesker som møtte var jo helt overveldende, og du ble så revet med. Når jeg gikk nedover fra leiligheten min til Kong Oscars gate og det var ivrige folk langs sperringene med flagg og supporterklær, så måtte jeg liksom stoppe opp og følge med selv også, og når det først kom syklister, så måtte jeg være med å klappe, heie og vifte med flagg hvis jeg hadde det med.

Det noe liksom med den gleden og idrettsånden hos publikum som jeg aldri har opplevd maken til. Vil beskrive det som en hel uke med syttende mai hver dag, hvor sykkel-VM dannet ramme for en folkefest uten like. Folk hadde ikke spesielle folk de heiet på, og de heiet ikke mer på de som lå i tet, eller de med norske drakter. Mange av oss var ikke spesielt interessert i sykkel-arrangement, men vi jublet og heiet som bare det når syklistene passerte likevel.

 

Det var litt som å være på en fotballkamp hvor alle heiet på begge lagene, det var helt utrolig gøy. Både langs løypene, i gatene og på medaljeseremoniene var stemningen rett og slett magisk. Må óg ha vært flott for alle som bor i nabokommunene, for eksempel de utover mot Øygarden, å få en så stor begivenhet rett utenfor dørstokken. Dette var ikke et skirenn eller en fotballkamp som gikk for seg ett bestemt sted, det dekket et stort område, og involverte så mange som til vanlig ikke opplever så mange virkelig store idrettsarrangement der de bor.

Det er óg at sykkel-VM var så stort, hadde fått høre før VM begynte at det var det største idrettstevnet som noen gang var blitt arrangert i Norge på sommertid, med rundt 300 millioner seere verden rundt. Da blir du liksom bare revet med. Ble ikke hektet nok til å kjøpe supporterstæsj og campe ved løypen, eller følge VM tett, men skikkelig følelsesmessig revet med når jeg først var ute i gatene og omringet av sykkelglade bergensere.

Mine beste minner tror jeg er medaljeseremoniene hvor folkemengden som fylte hele Torgallmenningen eksploderte i jubel hver gang navnet og nasjonen til en utøver på podiet ble ropt opp og vedkommende fikk medaljen og trøyen sin, igjen uansett hvilket land vedkommende kom fra. Det var selvfølgelig en herlig følelse å se skandinaviere få medaljer, men jeg ble utrolig rørt da vi jublet like høyt for folk fra England, Slovakia og Nederland. Idrett generelt er jo fantastisk i seg selv i og med at det er en måte for folk fra forskjellige land å komme sammen på og glemme konflitkter, uvennskap og krig, men jeg har aldri opplevd sportsånd som dette før, og jeg sto der med et stort smil om munnen hver gang det var medaljeutdeling.

Sykkel-vm (2)

Skal innørmme at det var litt slitsomt óg. Bilfritt sentrum var deilig, men på samme tid var det en god del sperringer som gjorde det litt tricky å ta seg fra punkt A til punkt B, og masse vektere og politifolk som jeg i utgangspunktet ikke har noe imot, men som ga meg litt den samme følelsen jeg får når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser. Følelsen av å bli observert og vurdert, som er ubehagelig selv når jeg ikke har gjort noe galt, eller planlagt å gjøre noe galt. Takler egentlig folkemengder helt greit óg, men det også ble litt mye enkelte dager, spesielt når det var skikkelig stint med folk 😛 .

Det var rart å gå hjemover etter avslutningsseremonien hvor Bergen og bergenserne fikk så utrolig mye skryt, og se folk ta ned sperringer og riggen ved mållinjen, og å krysse Kong Oscars gate som igjen var lysregulert, ved å vente på grønn mann istedenfor å bli sluppet over av løypevakter.

Min eneste «store sorg» er at jeg ikke rakk opp på Fløyen før festen (les rittene 😉 ) der var over, og fikk faktisk heller ikke kjøpt den utgaven av BA som kom ut dagen etter, for den ble revet bort fra butikkhyllene så de var utsolgt over alt når jeg prøvde å få tak i den etter jobb 😛 .

Har «landet» etter avslutningsseremonien nå, og føler jeg begynner å liksom fordøye inntrykk. Skal bli rart å gå tilbake til hverdagen nå, og gå i gater fulle av biler istedenfor sykler og følgekjøretøy, og ikke tenke på når det skjer VM-ting rundt om i byen. Får faktisk lyst til å reise og se neste sykkel-VM i Innsbruck 😛 .

Don’t be sad because it’s over, smile because it happened 🙂 !

 

Advertisements

LiS Before the Storm: Førsteinntrykk

Before the Storm (9)

Så forløperen til Life is Strange, LiS: Before the Storm kom nylig ut, og igår fikk jeg det faktisk også til å virke på PC-en min (!), så har spilt i til sammen to timer nå og elsker det.

Life is Strange-spillene er i samme sjanger som The Walking Dead og de andre Telltale-spillene, hvor du spiller gjennom en historie og handlingen og mulighetene dine formes av valgene du gjør, men de føles mye mer jordnære og meningsfulle fordi handlingen er lagt til den virkelige verden. Istedenfor overlevelse i en verden full av zombier handler Before the Storm så langt om sorgreaksjoner, konflikter med autoriteter, rolleforvirring og selvmedisinering med narkotika.

Du spiller som Chloe, som sliter med å takle at faren er død etter en bilulykke og at hun føler seg forlatt etter at barndomsvenninnen Max har flyttet til Seattle og gradvis sluttet å svare på meldingene hennes. Hun håndterer sorgen over de to tapene ved å «henge med feil folk», skulke skolen og kjøpe hasj som hun selv føler hjelper henne med å holde hodet over vannet. Hun er tøff i trynet og uredd alt fra rektor på skolen til de som er dobbelt så store og sterke som henne, og bruker dette til å snakke seg ut av skumle situasjoner og få folk til å gjøre som hun vil.

Before the Storm-stemningen så langt er både fengende og sår, og selv om historien ikke har tatt helt av ennå virker dette like lovende som det opprinnelige Life is Strange-spillet. Synes óg replikkene er skrevet bedre, spesielt de kjappe svarene til Chloe, og at handlingen generelt har en bedre flyt. Spillet fikser óg Life is Stranges fine blanding av rolige, stille øyeblikk og de mer alvorlige scenene, du kan for eksempel hive deg med på en kort runde Dungeons&Dragons, som fort blir hylende morsomt takket være personligheten og humoren til Chloe.

Bryr meg allerede virkelig om Chloe, som fremstår som tøff i trynet utad, men sårbar og trist på innsiden, og liker at spillet lar deg velge når du vil være diplomatisk og når du vil være aggressiv — hvis du har spilt Night in the Woods, hvor du også spiller som en opprørsk tenåringsjente, er det kjærkomment at du kan velge å være mer høflig og ærlig mot for eksempel moren din når hun uttrykker bekymring for deg, mens du i Night in the Woods omtrent bare hadde frekke og destruktive replikker å svare med. Chloe har både en tøff og myk side, og du kan for eksempel først velge om du vil stjele en stor sum penger under en fest, og så bestemme deg for om du vil betale gjelden til langeren din med dem eller snike dem opp i vesken til moren din fordi du vet hun sliter økonomisk.

Gledegruer meg alltid til å spille Life is Strange-episoder, fordi spillserien er veldig lite redd for å ta opp tøffe tema, og jeg antar at Before the Storm blir like sterk som det opprinnelige spillet 😉 — men det hadde ikke vært Life is Strange uten en uredd vilje til å diskutere de tøffe temaene. Innimmellom de tøffe scenene får du nyte en del humor, vakker musikk, god bruk av kameravinkler og håndmalt grafikk for å skape en minneverdig stemning.

Skal nok skrive mer om spillet når jeg får spilt mer, ikke minst hvordan jeg på flere måter kjenner meg igjen i Chloe, men akkurat nå er det eneste jeg kan si at jeg helhjertet anbefaler både det og Life is Strange.

 

Board game tag

Følger en blogg som heter A Geeky Girl’s Guide og som handler om brett- og dataspill, og for ikke lenge siden la hun ut et «spørsmålsinnlegg» om brettspill. Har aldri deltatt på utfordringer eller spørsmålsgreier før, i hvert fall ikke som jeg kan huske, men en gang må vel være den første, så here goes 🙂 .


1. yndlingssjanger?

Spiller både dypere «helaftens» strategispill som Game of Thrones, som jeg har skrevet om før, og kortere spill som Ticket to Ride og Betrayal at House on the Hill. Fellesnevneren er vel at de handler om strategi, og flaks og tilfeldigheter har mindre å si. Er for eksempel ikke så glad i spill som Ludo eller Monopol, fordi jeg føler ferdigheter ikke er særlig avgjørende der.

Har også noen krigsspill som er mindre kjent, men som jeg er veldig glad i. Europe Engulfed er et veldig dypt spill om kampene i Europa, Russland og Nord-Afrika under andre verdenskrig. Det minner om Axis&Allies, men er en del mer avansert, og istedenfor små plastbrikker som i Risk og Axis&Allies har du treklosser som du stiller opp med bildesiden mot deg, så bare du vet hvilke styrker du har plassert hvor. Det e skikkelig komplisert, så kom aldri inn i det før godt inn i voksen alder, fordi det er så mange regler å sette seg inn i.

Europe Engulfed dark
Nattspilling av Europe Engulfed.

Så har du et spill som heter Firefight, som jeg kjøpte brukt i en brettspillbutikk i Houston. Firefight er fra 1979, og har papirkart som brett, kvadratiske pappbiter som brikker, og tabeller du må slå opp i for å finne ut om styrkene dine kan se og skyte på styrkene til fienden og hva du må få på terningene for å treffe dem. Har også et spill av samme sjanger som heter TacAir, men kom aldri skikkelig inn i det, og nå har jeg på en eller annen måte klart å miste regelboken også. Jaja. Jeg tørker nok støvet av det en dag og gir det en sjanse til 😉 .

 

2. beste tidspunkt å spille brettspill?

Må vel bli når søsken og søskenbarn er samlet, fordi det stort sett bare er da jeg har folk å spille med. Har ikke egentlig «brettspillvenner», men jobber med saken. Men har faktisk og et par spill det går rimelig bra an å spille alene, så hender jeg gjør det óg.

 

3. beste spillet jeg har spilt?

Vanskelig å si, så tror jeg må dele dem opp etter sjanger. Game of Thrones er utrolig bra, med eneste minus at du bør være fem-seks stykker for å spille det, og fordi det tar en evighet å spille et helt spill. Battlestar Galactica er en blanding av samarbeidsspill og strategi, med én eller flere «skjulte forrædere» som prøver å ødelegge for resten av spillerne.

Det beste uhøytidelige spillet er Betrayal at House on the Hill, som handler om at du utforsker et spøkelseshus ved å legge ut ett og et kort som viser nye rom og trekker kort med ting som skjer i spillet, som at dere finner en krystallkule, en revolver, eller en mystisk bok; at telefonen ringer eller at du finner en hemmelig gang mellom tom rom; eller at det dukker opp «bi-karakterer» som en liten jente eller en hund. På et tidspunkt begynner én av spillets 50 historier, eller «haunts», og en av spillerne blir ond. Denne spilleren må forlate rommet med en bok som forklarer alle historiene i spillet, mens de gode spilleren blir igjen og slår opp i sin bok, som forklare hva de må gjøre for å stoppe den onde spilleren. «Hauntene» blir ikke alltid like balanserte, men spillet er veldig stemningsfullt og gøy å spille. Anbefales også for barn som er rundt 10-14 år gamle, fordi de for det første vil snyes det er gøy, men også fordi de vil klare å leve seg inn i det mer enn voksne, så det blir bitte litt «nifst» for dem 🙂 .

Det beste ikke-krigs-strategispillet må være Ticket to Ride-spillene, fordi dee er såpass ukomplisert og går fort å spille, spesielt når du virkelig kan reglene, men det likevel er så mye strategi i dem, og fordi du ikke vet hvem som har vunnet før spillet er over siden spillerne har hemmelige «oppdrag». Det går kort og godt ut på at du har et kart over for eksempel Skandinavia med linjer med forskjellig lengde og fargekoder, og du trekker kort med forskjellige farger, og bruker disse kortene til å bygge linjer mellom forskjellige byer.

Er det for eksempel en trasé på brettet med tre gule felt, bygger du en linje der ved å legge ut tre gule kort. Du trekker også kort med oppdrag, som å forbinde Oslo og Stockholm, og jo mer ambisiøse disse oppdragene er, jo flere poeng får du når du fullfører dem. Spillet går ut på både å bygge så mange linjer som mulig og fullføre oppdrag, og å prøve å gjette oppdragene deres så du kan sperre for dem.

 

4. første spill du noen sinne spilte?

Umulig å huske, men de tidligste minnene bortsett fra Ludo, Monopol og stigespill er et epleslangspill som faktisk var veldig gøy, og to utrolig gode spill som heter Scotland Yard og Hunting Mr. X, som gikk ut på at én spiller skulle skjule seg i Manhattan eller London og de andre spillerne spilte som detektiver som skulle fange ham. Skurken trengte bare å vise hvor hen var så og så ofte, og siden spillerne hadde forskjellige måter å forflytte deg på, enten med taxi, buss eller undergrunnsbane, og du hadde et veldig begrenset antall billetter til hver transportmåte, gikk det an å gjette seg til hvor skurken var på vei og prøve å flytte seg til felt hvor hen befant seg. Utrolig gøy «tenkespill», som anbefales.

 

5. spillet du spilte sist?

Europe Engulfed, og et slag Ticket to Ride med tante og kusine.

EuropeEngulfed
Bilde fra tidligere «kampanje». Tyskerne har tatt Norge, Yugoslavia og Hellas, og stiller opp størsteparten av hæren for å invadere Sovjet.

 

6. spillet du har spilt mest?

Gjennom årenes løp er det sikkert forskjellige versjoner av Axis&Allies, men vet ikke om jeg kommer til å komme tilbake til det så mange ganger nå som jeg har oppdaget Europe Engulfed. Samme konsept, bare mer avansert, med «dybden» jeg savnet i Axis&Allies.

 

7. hvilket spill skulle du gjerne hatt i spillhyllen din?

Star Wars Rebellion. Fantasy Flight Games lager veldig gode spill, og jeg har hørt at Rebellion klarer å gjenskape «Star Wars-følelsen» siden imperiet begynner med langt større styrker, og opprørerne må holde seg skjult og bygge opp opprørsalliansen sin mens de raider forskjellige nøye utvalgte mål for å ødelegge for imperiet så mye som mulig før de er sterke nok til å føre åpen krig.

Miniatyrspillene X-Wing og Armada ser også interessante ut, og er visstnok enkelte som utkjemper romslagene i Rebellion ved å spille Armada 😉 .

 

8. beste spill å dele med folk som ikke pleier å spille brettspill?

Tror det måtte blitt Ticket to Ride eller Betrayal at House on the Hill, fordi de er veldig lette å komme inn i og tar kort tid å spille 🙂 . Ticket to Ride gis også ut i masse forskjellige versjoner, inkludert en enklere versjon for barn med mindre kart.

 

9. et kjent spill du aldri har spilt?

Har faktisk aldri prøvd Diplomacy. Føler det er et sånt spill «alle» har spilt, bare ikke jeg 😉 . Jeg har lyst å prøve det, men har liksom aldri kommet så langt.

 

Jeg er trådløs-løs

Okei, så har flyttet til ny leilighet og jobbet noen uker med å kjøpe ting, ordne praktiske ting og gjøre leiligheten til «min», og jeg har hatt en skikkelig stor aha-opplevelse.

Det viser seg at trådløst nett ikke er inkludert i leiekontrakten, og jeg har ikke kommet så langt som til å tegne avtale med en leverandør ennå. Utover at det er mye annet jeg må ordne er det enda en grunn til at jeg er uten Internett hjemme:

Jeg elsker det.

For det første bor jeg i byen, så når jeg trenger Internett tar jeg bare med laptopen og går 200 meter og setter meg på en benk eller kafé og bruker et gratis trådløst nett. Så har jeg mobildata på mobilen for mindre ting som å kjapt sjekke nettaviser eller snakke med venner på Facebook.

Det er nesten morsomt hvor lite jeg savner å være på YouTube, som jeg fulgte med på i timesvis hver dag før, og jeg bruker til og med PC-en til spill mye mindre enn jeg gjorde tidligere. Det at YouTube-bottene av ukjente grunner plutselig har slettet brukerkontoen min så jeg har mistet listen over kanaler jeg abonnerte på tror jeg også har «hjulpet» veldig her 😛 , men det har nok også hjulpet både at jeg bor midt i byen, sånn at jeg har ting å finne på innen rekkevidde, og selvfølgelig at jeg har så mye å gjøre i og med at jeg har en leilighet jeg driver og flytter inn i 😉 .

Samtidig tror jeg også at det har å gjøre med at jeg har et godt lite vennenettverk nå, så hvis jeg kjeder meg er jeg mer tilbøyelig til å sende en melding og spørre om noen vil finne på noe.

Ellers begynner jeg endelig å komme i mål med en del ting med leiligheten nå, og begynner nok snart å komme inn i rutiner for alvor 🙂 . Gleder meg til ting kommer i orden så jeg kan begynne å legge ut bilder og snakke om planer 🙂 .

Stå på!

Gøy med flytting

Da var man flyttet til ny leilighet. Kommer til å legge ut bilder snart, og e egentlig fornøyd, må bare «lande» fra stresset med flytting og så videre, pluss forberedelser til England-tur. Word of advice, ikke dra på utlenlandsferie en uke etter at at du har flyttet, det e litt stress 😛 .

Har bodd med andre så å si absolut hele livet, og å bo i leilighet er en veldig stor overgang fra kollektiver og internater. Kommer til å sette pris på å få ha alt i leiligheten for meg selv, men merker at det er stille og «tomt» i leiligheten med bare meg. Blir vel en tilvenningsprosess, og går seg nok til når jeg har fått vasket ned og gjort det hjemmekoselig.

Vasket ned, ja — har hatt noen problemer med utleieren så langt, og er ikke så imponert over dem. Er fornøyd med selve leiligheten, og merker allerede at det er digg å bo midt i byen, men for det første kom ikke representanten fra firmaet jeg leier hos da jeg og en annen beboer skulle få nøklene våre. Sto i 15-20 minutter og ventet utenfor bygget jeg nå bor i, og ingen kom, fikk heller ingen SMS, e-post eller telefon om hvorfor. Sendte e-post, og fikk ikke svar. Sendte ny e-post da det var gått to dager, og fikk endelig avtalt nytt møte og mottatt nøkkel.

Så viste det seg at det ikke var blitt vasket ut, så jeg flyttet inn til skittent gulv, døde insekter i vinduskarmen, såperester i dusjen, hår på vasken, nediset fryseboks, lukt av røkelse i stuen, og en halvmørk leilighet siden halvparten av lyspærene hadde gått. Fikk tatt bilde av alt jeg var misfornøyd med, og får sende en e-post til og kreve avslag på husleien eller noe. Syns óg det er uprofessjonelt at de ikke har sagt noe om dette, typ «hei, vi fikk ikke vasket ned noen av leilighetene våre fordi sånn og sånn, så du får x kroners avslag første måned».

Så har du det faktum at nettsiden ikke oppgir telefonnummer til andre enn vaktmesteren, så all kommunikasjon foregår gjennom e-poster jeg nå har opplevd én gang ikke å få svar på.

Vil ikke nevne navnet på firmaet jeg leier hos siden jeg misliker å «henge ut» folk på nettet, og er villig til å «gi dem en sjangs», men har fått et ganske dårlig førsteinntrykk. Gleder meg til jeg har fått vasket ned, pyntet, og satt mitt eget preg på leiligheten så den føles mer som «min» 🙂 .

Er jo tross alt fornøyd — det er en 40 kvadrats leilighet som føles akkurat passe stor, og den er veldig koselig leilighet. Har et stort soverom, stor stue, nyoppusset bad, og store vinduer selv om det er en sokkelleilighet. Har til og med et bitte lite «uteområde» utenfor vinduet, for det er tørt under balkongen to etasjer over meg 😉 . Har allerede innredet den brede vinduskarmen i stuen som lesekrok, og planlegger flere sånne personlige «løsninger» som skal gjøre leiligheten mer hjemmekoselig. Pluss at forrige leieboer, selv om vedkommende ikke var flink til å skifte lyspærer og ikke gadd avise fryseren eller vaske etter seg, var snill nok til å sette igjen en super sofa, bord og stoler, og et stort teppe på stuegulvet 🙂 .

Nei, får hive meg til køys så jeg kommer meg opp imorgen tidlig, er hjemom og henter noen ting og skal til leiligheten igjen imorgen og begynne å vaske ut og sånn 😉 . Stå på!

Anbefaling: Kedi

Tror alle går inn på kattevideoer på YouTube, men hva med å ta den helt ut og se en hel halvannen times dokumentarfilm om katter? Så Kedi med en gårdskollega igår, og ville bare anbefale den som en utrolig koselig film du bare kan slappe helt av og kose deg med. Handler om løskatter i Istanbul og de som lever side om side med dem. Dette er et tema som en lett kunne laget en alvorlig og dyster film om, men Kedi er bare en kosefilm for dyreelskere. Noen ganger trenger du ikke mer enn det 🙂 .

Konseptet høres kanskje litt kjedelig ut, men hele filmen er fantastisk filmet fra start til slutt, og jeg var storfornøyd da jeg gikk ut av kinosalen.

Også plusspoeng for at noen har laget en sånn film som finner sted i Tyrkia akkurat nå. Med alt styret om uro i Tyrkia, og frykt for «de andre» og fundamentalistisk islam, er det deilig å se en film som fremstiller «vanlige tyrkere» og Istanbuls hverdagsliv.

Hvis du har en dårlig dag, eller bare trenger å koble av og nyte en fin og koselig film — se Kedi. Bare ta med klesrulle i tilfelle filmen røyter.

Blogg-spotlight 5

Her kommer enda en samling fine innlegg jeg har funnet rundt om i «bloggosfæren». Les og nyt!

 

Har en god venninne som nylig fortalte meg at hun har en aspergers-diagnose, så føler jeg bryr meg litt mer om denne «usynlige sykdommen» som jeg egentlig ikke tenkte så mye på før, og da er det godt med tekster og blogger som denne som kan forklare ting for oss som ikke har den.

 

Modig fortalt om veien til vaksinemotstander/konspirasjonsteoretiker og tilbake igjen. Bør leses av alle, enten de tar vaksiner eller er «skeptiske» 🙂 .

 

Sterkt og klokt tilbakeblikk fra en jente som reflekterer over en tid som var veldig vanskelig for henne.

 

En veldig fin og stemningsfull tekst.