En natt på Ramberget

Har et nyttårsforsett om å tilbringe minst én natt i naturen i måneden, og har akkurat fått krysset av mars måned 🙂 .

Planen var jo egentlig å sove ute på Fanafjellet med en venninne av meg for noen netter siden, men hun kunne ikke likevel. Hadde pakket ferdig for turen med henne, så var egentlig bare å dra ut, men bestemte meg for å dra til toppen av fjellet istedenfor til gapahuken, for ville prøve noe nytt og pushe meg selv litt. Så istedenfor den lune gapahuken/hytta, som det ville tatt rundt 10 minutter å gå hjem fra hvis det ble for kaldt, ble det å dra opp til det åpne terrenget på toppen av fjellet, mest fordi det er fantisk god utsikt i alle retninger derfra.

Tok en buss som gikk nesten til foten av fjellet, og så var det bare å begynne oppstigingen opp bilveien som går opp til Fanaseter, som er rett ved Ramberget og toppen av fjellet. Vel fremme fant jeg ut at det var litt vel åpent der, og jeg ville ligge litt skjult i tilfelle noen kom forbi neste morgen. Så etter å ha brukt noen minutter på å hvile ut etter «klatreturen», beundre utsikten og ta noen bilder, endte jeg opp med å gå et lite stykke inn i skogen, hvor jeg fant en koselig liten leirplass som også hadde en fin utsikt siden den var ganske nær kanten av klippen.

Natt i naturen leirplass

Overnattings»løsningen» min var å ligge i en sovepose som igjen lå i en fjellduk, som igjen lå på et liggeunderlag. Til kveldsmat/nattmat var det TORO-kakao og en pose REAL turmat med kremet pasta.

Fjellduk er forresten helt genialt, og må si den er den beste julegaven jeg har fått på aldri så lenge. Den veier ikke mye og tar ikke stor plass, den er mye større på innsiden enn du skulle trodd, du kan forme den som du vil ved å ta igjen glidelåsene på forskjellige måter, og den er faktisk så varm at du ikke trenger sovepose hvis temperaturen er høy nok. Har faktisk opplevd at det har vært for varmt inne i den når jeg også har ligget i sovepose med ullundertøy på, selv når temperaturen er rundt null, og siden den også gir 100% ly for vinden føles det faktisk som å ligge i et telt, bortsett fra at det er mye mindre plass, selvfølgelig.

Begynte å sette opp leiren i halv 12-tiden, og satte igang med å knaske i meg tursnop og koke opp vann. Problemet når jeg var ferdig med å spise var at jeg ikke var trøtt, og planen var egentlig å gå litt rundt og se på utsikt og sånn før jeg krøp ned i fjellduken, men leirplassen min lå i en grop som var vanskelig å se fra avstand, og terrenget er ikke akkurat flatt og oversiktlig oppe på Fanafjell, så jeg var rett og slett redd for ikke å finne tilbake til den om jeg gikk for langt bort fra den 😛 .

Så tips til meg selv til neste tur hvis jeg finner meg et bortgjemt sted å sove: ta med et par reflekser så jeg kan «merke» hvor leiren er hvis jeg vil gå vekk fra den. Reflekser ser man jo på lang avstand med hodelykt 🙂 .

I alle fall — snakket litt med venner av meg på Messenger før jeg krøp ned i fjellduken og satte på en lydbok. Var ikke kald, bortsett fra på knærne fordi jeg hadde sittet på kne i snøen uten å tenke meg om, og føttene fordi jeg utrolig nok hadde glemt å ta med ullsokker, og jeg fikk varmen i meg i soveposen.

Det er noe med å være helt alene i naturen som gir meg en så god følelse, kanskje spesielt om natten på vinteren. Det var snø, stjerneklart og fullmåne, og jeg hadde en god utsikt fordi jeg lå rett ved en rundt 100 meter høy klippe over bilveien jeg hadde gått opp langt under meg. Elsker lukten av gassen til stormkjøkkenet, hvordan varm mat og drikke smaker så utrolig godt på tur, og hvor avslappende det er å bare koble helt av og ligge og se på utsikten eller på stjernene. Pluss at vi lever i 2018, så jeg kan snakke med venner på Messenger selv om jeg er alene på fjellet 😉 .

Krøp jeg opp av fjellduken rundt syv om morgenen. Hørte noe knatring i et tre noen meter unna og så et ekorn klatre nedover stammen. Hadde tydeligvis hatt noen til å våke over meg. Så var det opp og se soloppgangen før jeg pakket sammen tingene mine og begikk meg tilbake mot Ramberget. Hadde slått opp på forhånd når solen ville stå opp, og hadde gledet meg til å få den med meg, og jeg ble ikke skuffet:

Natt i naturen soloppgang 2

Natt i naturen soloppgang

Hadde egentlig en pose til med turmat, Jegergryte med nudler fra produsenten Trek’N’Eat, som jeg ikke har prøvd så mye før, men primusen holdt på å gå tom for gass, og jeg var litt kald etter natten, pluss at jeg ville prøve nå en buss som hadde tatt meg halve veien hjem, så jeg bare pakket sammen og dro hjemover igjen.

Nøt utsikten fra Ramberget et par minutter og tok noen bilder før jeg begikk meg nedover mot Fanaseter og bakken ned til Fana kirke og bussen hjem. Det var faktisk en morgenfugl på Ramberget som sikkert også var der for soloppgangens og utsikten sin skyld, han hadde iallefall et gigantisk kamera med seg 😛 .

 

Er utrolig fornøyd med turen, og har lyst til å bare pakke og dra ut i skogen igjen, og har faktisk lært litt av selv en så enkel og kort tur. Håper jeg kommer meg av gårde igjen så fort som mulig!

Reklamer

Forberedelser til påskenatt ute!

Turutstyr.jpg

Da er mars på hell, påsken er begynt, og jeg og en god venninne driver siste forberedelser til en natt ute under stjernene! Har et forsett om å sove ute minst én gang i måneden, og siden jeg ikke fikk gjort det i februar på grunn av sibirkulden, har jeg et veldig press på meg for å få det gjort opptil flere ganger i mars.

Vi planlegger å dra til «gapahuken» jeg har skrevet om så mye tidligere, og sove enten inni den eller under åpen himmel utenfor. Gleder meg mest fordi det er en helt annen opplevelse å gå tur og sove ute ilag med andre. Du har en samtalepartner og noen å dele opplevelsen med, og to turkamerater kan hjelpe hverandre når ting skjer, og holde hverandre med selskap og støtte hverandre underveis.

Og så gir det meg lyst til å gå tilbake til steder jeg har vært mange ganger før, fordi det liksom er en helt ny opplevelse når du er der med noen som ikke har vært der før 🙂 .

Skal prøve å få kommet meg av gårde med treteltet mitt imorgen også, så får jeg mer trening i å henge det opp, attpåtil helt alene. Krysser fingrene 😛 .

Kort Fløyen-ekspedisjon

Skrev dette for et par dager siden, men siden jeg ikke har Internett i leiligheten min og ikke gidder drasse med meg laptopen min til biblioteket for å «besøke Internett» hver dag så laster jeg det opp først nå 😉 .

Fløyen veiskille.jpg

Var på en kort Fløyen-tur forleden. Har blitt skikkelig glad i å gå oppover forbi gamle Skansen brannstasjon og så oppover Tippetuen eller Fløyensvingene mot Fløybane-stasjonen. Både fordi det er en koselig og passe lang og bratt tur med en flott utsikt, og fordi det egentlig er litt koselig, selv om jeg er norsk, å gå på der så mange andre også går tur.

Det er jo óg litt interessant å høre samtalene til andre noen ganger. Idag gikk jeg forbi to ganske store og kraftige menn som gikk tur med to veldig små hunder med røde sløyfer i håret, og den ene sa «…som svevde gjennom luften har jo faktisk et snev av sannhet i seg. Tingen er at romerne…», og to jenter som snakket engelsk, og den ene sa noe sånt som «…and it was very fun, but the third time I rode, too, and every time it went slower…». Noen ganger får jeg lyst å snu og følge etter folk for å følge med på samtalene deres 😛 .

Var egentlig på tur idag for å finne et leirsted til treteltet mitt og kanskje øve meg på å henge det opp mens jeg enda hadde dagslys, men så røk utrolig nok den ene stroppen til tursekken min, som omtrent er splitter ny og jeg sikkert har brukt under et halvt dusin ganger, så bestemte meg for å bare stikke nedover igjen.

Så en gammel sti som forbandt to av de nye veiene — veiene opp mot Fløyen har en del snarveier mellom seg, som alle veier og stier som går i sikk-sakk oppover fjellsider — og bestemte meg for å gå ned den veien. Så en jente i svart som så ut som hun så etter noe mellom trærne, men tenkte ikke mye på det og fortsatte nedover til der stien møtte veien. Jenta i svart var ikke å se på veien, enda hun skulle rukket opp dit før jeg nådde ned til der stien sluttet. Først da jeg var nede på den gamle stien selv så jeg henne stå innimellom trærne med mobiltelefonen fremme. Lurte på hva hun så etter, og hva hun eventuelt tok bilder av, for jeg så ikke annet enn trær, stubber og snø.

Satte meg ned ved den gamle brannstasjonen og så utover byen og på barna som gikk på skøyter mens jeg drakk varm kakao. Noe som også var rart, for nedi byen var det vanvittig mange utrykningskjøretøy på samme tid, så jeg sjekket til slutt bt.no, og ble møtt av en overskrift om en eksplosjon i sentrum. Var heldigvis bare en arbeidsulykke, men det var ekkelt å se den overskriften og tenke terrorangrep.

Så nå sitter jeg her og spiser fersk pasta og reflekterer over en litt spesiell tur 🙂 .

Hyttetur, brettspill og natt under stjernene

Første dagen på hytten stakk jeg ut i snøen med spade, og bygde/gravde ut en snøborg med liggebenk og snølykt. Er jo født og oppvokst i Bergen, så er ikke så vant til mye snø, så jeg ble overrasket over hvor fort det tok å forme blokker av snø med spaden og legge dem rundt hullet jeg grov ut av snøen. Lagde til og med en liten trapp ned i snøborgen min, før jeg lagde snølykten i motsatt hjørne fra liggebenken. Ikke verdens mest imponerende snøborg, men bergenseren i meg var storfornøyd 🙂 .

 

Endte like godt opp med å sove i snøborgen min en natt, så stolt var denne søringen fra regnbyen over byggverket sitt. Ingen av oss på hytta hadde pakket sovepose, så improviserte med fjellduken  min og et tjukt pledd, og tok også med et stearinlys til snølykten. Været var utrolig bra, det var opphold og bare noen få minusgrader, og først da jeg var trygt nede i fjellduken begynte det å blåse og snø litt. Stearinlyset lyste opp hele borgen. Fjellduken er óg utrolig varm, så ble nesten for varmt til å begynne med når jeg hadde både den og fjellduken til å holde varmen 😉 .

Det var utrolig koselig å ligge der med en rund vegg av snø og snøblokker rundt meg, og kunne se mot stearinlyset gjennom den lille glipen i fjellduken jeg hadde åpen for ventilasjon. Hørte vinden utenfor, og så stearinlysflammen blafre i snølykten, men den holdt ut hele natten. Også jeg holdt ut hele natten, men fikk ikke sove, så tuslet ned til hytten igjen rundt halv syv om morgenen. Kanskje jeg skal ha det som mål å sove ute hver gang jeg er på den hytten og det er snø 🙂 .

Neste formiddag var det ekstra pakkeåpning, siden ene lillebroren min og kjæresten hans bor i Trondhjem og kom til Bergen først dagen da vi dro til hytta. Hele søskenflokken er glad i brettspill, så jeg ga Space Alert og Exit til brødrene mine og fikk Dominion i retur 🙂 .

Space Alert er et veldig spesielt spill hvor du spiller som besetningen på et romskip og hører på lydfiler på en CD som varsler om farer og andre ting som skjer i spillet. Spillet foregår i sanntid, med alle spillerne på lag, og dere må legge ut kort for å planlegge hva personen din i spillet skal gjøre, og når lydfilen er ferdigspilt så spiller dere gjennom scenariet for å se hvordan det faktisk utfolder seg når alle kortene er lagt ut. Hvilke handlinger du kan gjøre avhenger av hvilke kort du trekker, og du kan bare bytte kort med andre spillere når du lydfilen melder om et «data transfer», som kommer uten forvarsel og varer i knappe fem sekunder.

Det er et utrolig hektisk spill hvor dere må koordinere og samarbeide, ta imot og bearbeide informasjon, og prøve å få et overblikk og planlegge hva dere skal gjøre, med egentlig altfor liten tid. Det er blitt sammenlignet med fantastiske Keep Talking and Nobody Explodes, og jeg fikk litt den samme følelsen selv. Det er utrolig lett å overse en detalj, gå i veien for hverandre eller bare ødelegge hele oppdraget fordi du gjorde én liten feil på ett tidspunkt.

Det er litt vanskelig å beskrive i detalj hvordan du egentlig spiller Space Alert, så jeg tror jeg heller anbefaler å se en video på YouTube eller noe hvis dette hørtes gøy ut. Anbefaler i hvert fall spillet selv, og merker jeg blir mer og mer giret på å spille  samarbeidsspill, som Keep Talking, Hotshots hvor du slåss mot en skogbrann, Pandemic, hvor du slåss mot en dødelig epidemi, og Battlestar Galactica, som jeg tidligere har skrevet om her.

Dominion: Intrigue er et såkalt «deck-building game», eller et spill hvor du trekker kort og strategisk bygger opp en kortstokk som du så bruker til å få poeng, skade andre spillere, eller kjøpe flere kort. Rammen er at du er en småkonge som bygger opp et rike, og når det er din tur skal du trekke fem kort fra kortstokken din, og bruke disse til å kjøpe flere kort eller ødelegge for andre spillere, og siden du legger tilbake alle kortene dine i kortstokken og stokker den mellom hver tur, må du bygge opp kortstokken din på en sånn måte at du kan gjøre så mye du kan hver tur. Du har både kort som bare fungerer som penger og lar deg kjøpe kort, og «befalinger» som lar deg trekke flere kort fra kortstokken den turen, kjøpe flere ting, og så videre. Intrigue-utvidelsen lar deg også kjøpe hekser, røvere og så videre som kan ødelegge for de andre spillerne, og selv om vi ikke kom så langt som til å bruke disse, tror jeg de gjør spillet mye mer spennende og utfordrende. Ellers liker jeg hvor mye du må tenke strategisk, og hvordan du i likhet med Ticket to Ride ikke vet hvem som har vunnet før spillet er slutt og dere legger sammen hvor mange poengkort dere har.

Er hjemme igjen i huset til foreldrene mine nå, dro hjem tidlig så ikke kattepus skulle bli igjen flere dager alene hjemme, og det er litt rart å være alene på nyttårsaften, men kjenner samtidig at det egentlig ikke gjør noe, synes faktisk det bare er koselig, pluss at det er og godt å ha hele huset for meg selv 🙂 .

Godt nyttår!

Blåtur

Dro på blåtur igår, egentlig helt på impuls. Har lenge hatt lyst til å bare hive meg på en buss jeg ikke vet hvor skal, og så bare gå av på et vilkårig stopp eller bli med helt til slutten av ruten, og idag bare bestemte jeg meg for å bare hive meg på bussen som omtrent går rett forbi leiligheten min.

Tok den forbi Åsane terminal og gikk av på et stopp omtrent bare basert på at navnet hørtes spennende ut: da vi kom til Fossekleiva, Spondalen og Torvbakken trykket jeg på stoppknappen, og så befant jeg meg på en bro med utsikt nedover et sted som et Haukedalen, som jeg aldri engang hadde hørt om.

En av de jeg jobber på gården med har påpekt hvor ironisk det er at jeg er den som er flinkest av oss å ta bilder, men har det dårligste kameraet, pluss at jeg ser at jeg kunne tatt flere og mer spennende bilder til å begynne med 😛 . Skulle ønske jeg kunne ta bedre bilder jeg kunne lastet opp, men, men :p . Får ta med polaroidkameraet neste gang, eller kjøpe ny lader til speilreflekskameraet 🙂 .

Bega meg iallefall nedover gangveien rett under brua. Gikk gjennom et nabolag med flotte hus, over en liten elv jeg fikk lust til å følge, og til slutt kom jeg til en ny hovedvei, med en ny storslått utsikt til mer natur: skog, flere små vann, og enda en dal og bortenfor der igjen et majestetisk fjell. Tenker gå inn i ut.no eller Google Earth og finne ut hva fjellet heter og hvordan jeg best kommer meg dit, for nå har jeg enda et flott turmål jeg har lyst å utforske.

Første blåtur 2

«Rosinen i pølsa» var da jeg snublet over en kinesisk restaurant rett før jeg skulle snu og dra hjemover 🙂 .

Føler at det omtrent ikke kunne gått bedre med første blåtur. Har fått et nytt turområde jeg gleder meg til å begynne å bruke, og kommer lett tilbake når jeg har bedre tid. Pluss penger til å kjøpe meg kinamat 😉 .

Første blåtur kart.png

PS: fant ut i ettertid, da jeg lette meg frem til området jeg var i med Google Earth at dne flotte dalen jeg hadde utsikt til faktisk var Jordalen, hvor jeg allerede elsker å gå tur. Kanskje jeg kan se på det som et tegn 🙂 ?

Restauranten er forresten Tertnes Kinarestaurant.

Bucket list for høsten

Da var høsten kommet for fullt, og jeg legger planer som for det meste innebærer tur 😛 .

 

Dra på nordlystur.

Arnanipa dagstur.jpg
Fra en tidligere dagstur på Arnanipa.

Følger med på nordlysvarselet og værmeldingen og tenker å stikke opp på Arnanipa en natt med en god venn og prøve å få med meg noe nordlys. Jeg vet at nordlyset er ganske svakt så langt sør, men det blir nok en koselig tur uansett. Tar med noe niste og varm drikke, og fjellduk og ullpledd for å holde varmen, og rigger oss til øverst på fjellet og venter.

Har vær på «hodelyktturer» før, og syns det er en spesielt koselig måte å gå tur på. Du har en høyere sjanse for å møte på ville dyr du ikke ser mye til på dagtid, som hjort og rev, og du ser ofte stjerneskudd hvis du følger med på nattehimmelen. Så er det noe med at stemningen i skogen er helt annerledes nattestid.

 

Gå over Fløyen fra Bergen til Arna.

Har lyst til å gå over Fløyen, noe som skal være fullt mulig på én dag. Har kjøpt kart over fjellene og ser på kartene på ut.no og planlegger, og venter på en passende dag. Tenker det er best å dra en søndag, fordi da skal alle hyttene på Fløyfjellet være åpne, pluss at det da sikkert er andre folk der om noe skjer. Håper på å få med meg venner, men blir sikkert en flott tur uansett.

 

Øve på å henge opp treteltet mitt.

Tentsile FliteHar fått kjøpt meg et tretelt, som kan settes opp på bakken, men også henges opp mellom tre trær. Skal henge det opp flere ganger dels fordi det er et utrolig kult telt, men også fordi det har vist seg å være litt tricky å «rigge» riktig 😉 . Tror ikke jeg kommer til å sove i det flere netter fordi det er et ganske tynt telt som ikke holder godt på varme, men blir kjekt å sette det opp et par ganger til 🙂 .

Gleder meg til sommeren kommer og jeg kan ta det i bruk for fullt!

 

Utforske «ytterkantene» av Bergen

Dra til Austevoll, Herdla, og andre steder i utkanten hvor jeg ikke har vært før, eller i hvert fall ikke på lenge. Kan sikkert også dra på noen fine turer mens jeg først er der 😉 .

Påsketur

Nytt innlegg jeg ikke fikk gitt ut da jeg skrev det, og som ble liggende i kladd uten at jeg helt vet hvorfor når jeg ser tilbake på det 😛 . Kanskje det var noe jeg ikke var fornøyd med, kanskje jeg følte at det ikke var interessant nok. Kom over det nå og husker ikke hvorfor jeg ventet med å legge det ut, så publiserer det nå selv om det er lenge siden vi faktisk var på denne turen 😉 .

Bare én dag igjen til jeg er tilbake på jobb. Kjenner jeg har hatt ferie lenge nok nå, og det skal bli deilig å være tilbake på gården med kolleger og dyr. Er proppet full av cola og påskesnop, og har slappet av mer enn nok 😉 . Skal bli godt å komme tilbake til hverdagen igjen, selv om det bare vil vare to-tre dager før det er helg.

Var innom gården forleden for å ta en leietur med én av hestene sammen med en av de jeg jobber med, og fikk en tur på noen timer med fint vær, selv om det utrolig begynte å snø på veien ned, fra nesten blå himmel og på tross av at det må ha vært noen varmegrader. Jaja. Kanskje Max Caufield er på besøk og måtte skru tiden tilbake, hvem vet.

 

Er liksom aldri fornøyd med hvordan jeg ser ut på bilder, men syntes disse ble ganske bra 😛 . Vi gikk oppover «turløypen» vår og koste oss selv om jeg alltid blir bitte litt usikker når jeg leier hest oppover ulendt terreng, for er alltid redd for at han skal falle og brekke et ben eller noe. Er også litt stress å leie hest oppover en skogsti, for det er ikke alltid det er så god plass til både meg og hesten, og prøver å styre unna glatt gjørme og finne den letteste veien oppover langs stien for hesten. Synes det er vel så koselig å leie hesten i skogen som å ri, men neste gang tar jeg med hjelmen så jeg kan hive meg på hesten når jeg vil. Da slipper jeg gjerne også å bli tråkket på tre-fire ganger, som på forrige tur 😉 .

Turen gikk heldigvis helt fint, og Vårtinn slapp unna å falle og brekke et ben, og det eneste som nesten ble et problem var at vi møtte veldig mange turgåere og en del hunder vi måtte leie Vårtinn litt bort fra så han ikke skulle skremme hundene, eller omvendt. Var et par som var ute og gikk på tur og kvapp litt da de plutselig så hesten. Så rastet vi i en lysning hvor Vårtinn fikk gresse en liten stund mens vi spiste bananer og Kvikk Lunsj. På vei ned tror jeg Vårtinns innebygde klokke fortalte ham at det snart var fôringstid, for tempoet nedover var litt høyere enn oppover 😉 .

Får komme meg tidlig til sengs ikveld så jeg ikke er stuptrøtt imorgen tidlig.