Dødtid

Det er overraskende kjedelig og monotont å være uten jobb. Har jo vært mellom jobber, eller slitt for mye psykisk til å kunne gjøre på noe, før, men hadde vel glemt hvor kjedelig det var. Eller så er det at jeg i mye større grad har «fått et liv» og gjør ting med venner mye oftere enn før, sånn at kontrasten blir mye større når jeg sitter her og ikke gjør på noe.

Har en tradisjon om at jeg stikker ned på en kafé eller kaffebar og kjøper meg en morgenkaffe de dagene jeg har fri, noe jeg kanskje må kutte litt ned på siden det blir skikkelig dyrt nå som jeg har «fri» hver dag 😉 , men i alle fall nøt jeg idag morgenkaffen min klokka fire om ettermiddagen, og det sier vel sitt om hvor godt jeg har klart å holde døgnrytmen min.

Er fornøyd med at jeg har det mye bedre psykisk og klarer holde depresjon unna, og også klarer å gjenkjenne når jeg har en dårlig dag og «tar tak i det» ved å gjøre ting for meg selv, som å gå på tur eller ta kontakt med venner. De fleste av vennene jeg pleier å henge med er jo opptatt med sine liv, så det er lant fra alltid vi har tid til å finne på ting sammen, noe som ikke var noe problem mens jeg jobbet på gården, men jeg merker det veldig sterkt nå som jeg ikke har noe å fylle dagene med. Og det er utrolig hvor fort ting som døgnrytme skled ut. Det hjelper ikke akkurat heller at det er vinter og bare noen få timers dagslys, spesielt når jeg har lyst til å trene på å henge opp treteltet mitt igjen, og det er tricky nok å henge opp når det er lyst og jeg ikke må stå der med hodelykt 😛 .

Har gjort et par ting bedre siden nyttår, da. Har kuttet kraftig ned på kaffeininntak ved å bare ha kaffeinfri kaffe hjemme, og har omtrent sluttet å kjøpe kartongene med TINE-iskaffe jeg kjøpte omtrent daglig tidligere. Har vel egentlig erstattet dem med kafébesøk, noe som strengt tatt koster mer og for den saks skyld også sikkert gir meg langt mer koffein, men merker i hvert fall at det er deilig å ikke savne å drikke så mange kopper kaffe hver dag. Har óg blitt flinkere til å drikke vann istedenfor kakao, te, kaffe og så videre når jeg er tørst.

Et annet pluss er jo at jeg får tatt opp kontakten igjen med flere venner enn de jeg pleier å være med, for kjenner jeg virkelig har lyst å komme meg ut av leiligheten og finne på ting. Traff tilfeldigvis på en god kollega fra gården da jeg var på kafé forleden, og det var deilig å se henne igjen og ha noen å skravle med. Eller kanskje jeg tar kontakt med en av de gruppene på Face som New Friends Bergen hvor du kan avtale «dater» med fremmede mennesker og finne på alt mulig rart. Tenker óg på å kanskje engasjere meg frivillig, så har jeg noe å henge fingrene i til jeg får kommet meg ut i praksis eller jobb igjen. Jeg må bare se og få gjort disse tingene, ikke bare tenke på dem 😉 .

Har et par flere bloggideer, og denne bloggen er jo også noe jeg vil få mye mer tid til fremover. Så vi snakkes forhåpentligvis fort, og ofte 😉 !

Stå på!

Reklamer

Nyttårsforsetter 2018

Så var det jul igjen, og her jeg sitter midt i uværet Birk med masse julestemning, tenker jeg det er på tide med et sett nyttårsforsetter igjen 🙂 . 

 

  • Komme i gang med skikkelig kildesortering.

 

  • Prøve å fordele julegaveinnkjøpene gjennom hele året istedenfor bare i november-desember, så jeg får utgiftene fordelt utover året.

Arnanipa dagstur

 

  • Gå flere turer og dra på blåturer alene. Skal selvfølgelig fortsette å gå turer ilag med venner, men vil bli flinkere til å ikke bare vente til det passer for folk å bli med, men gå turer alene.

 

  • Få teken på å henge opp treteltet og bruke det flittig!

Tentsile Flite

  • Opprette en regningkonto og sette til side penger til husleie og så videre.

 

  • Når jeg går inn igjen i jobb: bruke tid på fritiden til å lese meg opp om det jeg jobber med. Fint å kunne litt ekstra om feltet jeg jobber med enn bare det jeg lærer i løpet av arbeidsdagen.

Luminescence

Blandede følelser. Har lyst å skrive, og skulle egentlig vært i seng for over en time siden. Har lyst å gå og legge meg, men har óg lyst å hive på meg sko og jakke og stikke ut i natten. Er rastløs og har lyst å gå rundt i byen eller reise et sted, samtidig som jeg har lyst å krype til køys og ikke gå ut av leiligheten. Eller soverommet.

Tenker på en god del forskjellige ting for tiden, men idag er det mest det at jeg helt tilfeldig fikk vite igår at en av klassekameratene mine fra sirkuslinja på folkehøyskolen døde for en måned siden. Har begynt å skrive noe om henne og hva jeg føler og sånn flere ganger, men det føles bare ikke riktig å skrive så mye, ingenting av det jeg skriver føles riktig, så jeg ender bare opp med å slette det.

Tenker på familien og vennene rundt henne, og at det er urettferdig at det endte sånn, at hun fortjente å få det bra. Tenker at jeg har lyst å i alle fall dra ned til hjembyen hennes for å besøke graven hennes. Det er liksom sånn, hva føler du når noen du ikke hadde noe nært forhold til dør, men så gikk hun i klassen din i folken, så du føler du burde hatt et forhold til henne, that kind of thing.

Så er det det absurde i at noen jeg kjenner godt bare dør, uten at jeg får vite det fordi jeg ikke har kontakt med dem. Er ikke første gang det har skjedd heller, og det er liksom sånn at jeg føler verden burde vært sånn at jeg fikk beskjed øyeblikkelig, telepatisk, når noen går bort som jeg kjenner. Er bare så absurd.

I don’t even know.

Har conflicted feelings rundt ganske mye for tiden. For eksempel — har lyst å skrive mer om hva jeg har veldig veldig blandede følelser om, men har samtid ikke lyst, for det føles ikke riktig.

Får stikke ned på togstasjonen hvor det er trådløst nett så jeg kan laste opp dette og kanskje kjøpe en cola. Selv om jeg også har veldig lyst til å sove.

Farvel, Merete.

11 Meretemor med pengene sine.JPG

Høststemning

Så var høsten her for fullt, og vinteren er rett rundt hjørnet. Har hatt en liten innflyttingsfest/middagsbesøk med to gode venner, begynt å fyre opp i ovnen når jeg er hjemme hos foreldrene for å passe katten, og jeg prøver å alltid ha kakao og andre varme drikker i hus 😉 . Det er også frem med vinterjakke og regnbukse, for høstværet og kulden har slått inn for fullt.

Det er fremdeles kjekt å gå tur med venner, og det er en helt annen stemning i naturen når det er skumring eller mørkt og vi går med hodelykt eller får lys fra månen og stjernene. Pluss at det er ekstra godt å ta fram varm mat og drikke og krype ned i fjellduken med et pledd når det er kaldt og det regner 🙂 . Er for øvrig så glad jeg fikk den fjellduken til jul, for når den er med har vi ly mot elementene på samme måte som om vi lå i et telt, selv om den er like lett å bære med seg som en sovepose.

Tur høstfarger .jpg
Høstfarger

På gården merker vi godt regnet og kulden. Når vi leier hest, fôrer sauer og kaniner utendørs, må vi ofte ta frem oljehyren og varme oss med ullundertøy under klærne.

Det er litt rart å være på gården for tiden, dels fordi det har vært en del drama og litt dårlig stemning i det siste, uten at jeg vil skrive mer om det her, og dels fordi jeg er på vei ut til en ny praksisplass og snart skal slutte på gården etter å ha vært der i snart to år.

Avslapning Blues.jpg

Kjenner jeg er klar for å «gå videre med livet», men samtidig kommer jeg til å savne livet på gården, ikke minst alle stundene med hestene. Blir rart å ikke skulle leie bestevenn Blues mer, eller begynne dagen med å hilse på hestene når jeg går forbi innhengingen deres. Kommer også til å savne gjengen på gården, men satser på at jeg får en god gjeng rundt meg på neste arbeidsplass også 🙂 .

Gleder meg ellers til desember, til jeg gir meg selv lov til å kjøpe jule-iskaffe, julesnop og julekaffe 😉 . Kanskje jeg bør begynne å handle inn julegaver til venner og familie snart óg 🙂 .

Oppdatering om livet, og to viktige dataspill

Legger virkelig ut innlegg altfor sjeldent for tiden. Er ikke bare positivt å ha «fri» fra trådløst nett hjemme, altså 😛 . Skjer jo ting i livet mitt óg, i mye større grad enn før, så det er absolutt ikke at jeg ikke har noe å blogge om heller, har snarere dårlig samvittighet for at jeg ikke får delt mer. Det er dels óg at jeg er flink til å begynne på innlegg, for så å føle at jeg ikke klarer skrive om ting på en god måte, og så miste motet. Får bli flinkere til å fullføre innlegg selv om jeg ikke helt har troen, de blir vel bra til slutt hvis jeg bare fortsetter å prøve 😛 .

Status akkurat nå er at jeg er på vei videre fra gården, og mest sannsynlig får en praksisplass på en kafé et sted i Bergen. Har fått en god vennegjeng jeg finner på ting med etter arbeidstid. Leiligheten begynner å bli mer og mer møblert og koselig, og gleder meg til å begynne å vise frem bilder fra den. Feiret nettopp bursdag og hadde en hyggelig bursdagsfeiring. Er begynt å trene en av hestene på gården fast en ettermiddag i uken og kunne sikkert skrevet om disse ettermiddagene. Så har jeg har spilt ferdig Before the Storm-spillet og har lyst til å skrive et innlegg hvor jeg deler tankene mine om det. Føler meg takknemlig for spill med handling om virkelige tema, og som jeg føler takler alvorlige ungdomsproblemer på en god måte.

Apropos viktige spill fikk jeg Hellblade: Sanua’s Sacrifice til bursdagen min. Hellblade er på overflaten et typisk action-rollespill med handlingen lagt til universet i den nordiske mytologien, men det spesielle er at det også handler om psykose og, så vidt jeg forstår, traumer. Du spiller som en jente som heter Sanua, som drar til dødsriket Helheim for å forhandle om å få tilbake en hun er glad i, og du skjønner fort at fortellerstemmene er stemmene i hodet til Sanua. Allerede fra begynnelsen er spillet skikkelig creepy, og det virker også veldig lovende som en kommentar om psykose og om det med å slite psykisk generelt. Har aldri hørt stemmer i hodet mitt, men syns fremdeles beskrivelsene her føles realistiske og urovekkende ut:

Hellblade quote 1

Hellblade quote 2

Hellblade quote 3

 

Og dette sitatet, mens du bokstavelig talt balanserer på en tynn planke over en avgrunn:

Hellblade quote 4

 

Har et forsett om å bli mer effektiv med bloggingen, så blir nok hyppigere innlegg fremover 🙂 . Stå på!

En magisk uke

Da var sykkel-VM over, og da jeg sto på Torgallmenningen med flagg og avslutningsseremonien tok slutt, skulle jeg ønsket det kunne fortsatt i hvert fall noen dager til, helst en uke, og gjerne kommet tilbake hvert år.

Da sykkel-VM nærmet seg, var jeg egentlig bare middelmådig interessert, men tenkte som så at siden jeg likevel bodde i Bergen, så kunne jeg vel slentre ned til løypene og arrangementene og få med meg noe av det. Så ikke frem til å bli så veldig engasjert, og tror det kanskje gjaldt mange andre bergensere óg.

Fy faen så feil vi tok.

 

Antall mennesker som møtte var jo helt overveldende, og du ble så revet med. Når jeg gikk nedover fra leiligheten min til Kong Oscars gate og det var ivrige folk langs sperringene med flagg og supporterklær, så måtte jeg liksom stoppe opp og følge med selv også, og når det først kom syklister, så måtte jeg være med å klappe, heie og vifte med flagg hvis jeg hadde det med.

Det noe liksom med den gleden og idrettsånden hos publikum som jeg aldri har opplevd maken til. Vil beskrive det som en hel uke med syttende mai hver dag, hvor sykkel-VM dannet ramme for en folkefest uten like. Folk hadde ikke spesielle folk de heiet på, og de heiet ikke mer på de som lå i tet, eller de med norske drakter. Mange av oss var ikke spesielt interessert i sykkel-arrangement, men vi jublet og heiet som bare det når syklistene passerte likevel.

 

Det var litt som å være på en fotballkamp hvor alle heiet på begge lagene, det var helt utrolig gøy. Både langs løypene, i gatene og på medaljeseremoniene var stemningen rett og slett magisk. Må óg ha vært flott for alle som bor i nabokommunene, for eksempel de utover mot Øygarden, å få en så stor begivenhet rett utenfor dørstokken. Dette var ikke et skirenn eller en fotballkamp som gikk for seg ett bestemt sted, det dekket et stort område, og involverte så mange som til vanlig ikke opplever så mange virkelig store idrettsarrangement der de bor.

Det er óg at sykkel-VM var så stort, hadde fått høre før VM begynte at det var det største idrettstevnet som noen gang var blitt arrangert i Norge på sommertid, med rundt 300 millioner seere verden rundt. Da blir du liksom bare revet med. Ble ikke hektet nok til å kjøpe supporterstæsj og campe ved løypen, eller følge VM tett, men skikkelig følelsesmessig revet med når jeg først var ute i gatene og omringet av sykkelglade bergensere.

Mine beste minner tror jeg er medaljeseremoniene hvor folkemengden som fylte hele Torgallmenningen eksploderte i jubel hver gang navnet og nasjonen til en utøver på podiet ble ropt opp og vedkommende fikk medaljen og trøyen sin, igjen uansett hvilket land vedkommende kom fra. Det var selvfølgelig en herlig følelse å se skandinaviere få medaljer, men jeg ble utrolig rørt da vi jublet like høyt for folk fra England, Slovakia og Nederland. Idrett generelt er jo fantastisk i seg selv i og med at det er en måte for folk fra forskjellige land å komme sammen på og glemme konflitkter, uvennskap og krig, men jeg har aldri opplevd sportsånd som dette før, og jeg sto der med et stort smil om munnen hver gang det var medaljeutdeling.

Sykkel-vm (2)

Skal innørmme at det var litt slitsomt óg. Bilfritt sentrum var deilig, men på samme tid var det en god del sperringer som gjorde det litt tricky å ta seg fra punkt A til punkt B, og masse vektere og politifolk som jeg i utgangspunktet ikke har noe imot, men som ga meg litt den samme følelsen jeg får når jeg går gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser. Følelsen av å bli observert og vurdert, som er ubehagelig selv når jeg ikke har gjort noe galt, eller planlagt å gjøre noe galt. Takler egentlig folkemengder helt greit óg, men det også ble litt mye enkelte dager, spesielt når det var skikkelig stint med folk 😛 .

Det var rart å gå hjemover etter avslutningsseremonien hvor Bergen og bergenserne fikk så utrolig mye skryt, og se folk ta ned sperringer og riggen ved mållinjen, og å krysse Kong Oscars gate som igjen var lysregulert, ved å vente på grønn mann istedenfor å bli sluppet over av løypevakter.

Min eneste «store sorg» er at jeg ikke rakk opp på Fløyen før festen (les rittene 😉 ) der var over, og fikk faktisk heller ikke kjøpt den utgaven av BA som kom ut dagen etter, for den ble revet bort fra butikkhyllene så de var utsolgt over alt når jeg prøvde å få tak i den etter jobb 😛 .

Har «landet» etter avslutningsseremonien nå, og føler jeg begynner å liksom fordøye inntrykk. Skal bli rart å gå tilbake til hverdagen nå, og gå i gater fulle av biler istedenfor sykler og følgekjøretøy, og ikke tenke på når det skjer VM-ting rundt om i byen. Får faktisk lyst til å reise og se neste sykkel-VM i Innsbruck 😛 .

Don’t be sad because it’s over, smile because it happened 🙂 !

 

Board game tag

Følger en blogg som heter A Geeky Girl’s Guide og som handler om brett- og dataspill, og for ikke lenge siden la hun ut et «spørsmålsinnlegg» om brettspill. Har aldri deltatt på utfordringer eller spørsmålsgreier før, i hvert fall ikke som jeg kan huske, men en gang må vel være den første, så here goes 🙂 .


1. yndlingssjanger?

Spiller både dypere «helaftens» strategispill som Game of Thrones, som jeg har skrevet om før, og kortere spill som Ticket to Ride og Betrayal at House on the Hill. Fellesnevneren er vel at de handler om strategi, og flaks og tilfeldigheter har mindre å si. Er for eksempel ikke så glad i spill som Ludo eller Monopol, fordi jeg føler ferdigheter ikke er særlig avgjørende der.

Har også noen krigsspill som er mindre kjent, men som jeg er veldig glad i. Europe Engulfed er et veldig dypt spill om kampene i Europa, Russland og Nord-Afrika under andre verdenskrig. Det minner om Axis&Allies, men er en del mer avansert, og istedenfor små plastbrikker som i Risk og Axis&Allies har du treklosser som du stiller opp med bildesiden mot deg, så bare du vet hvilke styrker du har plassert hvor. Det e skikkelig komplisert, så kom aldri inn i det før godt inn i voksen alder, fordi det er så mange regler å sette seg inn i.

Europe Engulfed dark
Nattspilling av Europe Engulfed.

Så har du et spill som heter Firefight, som jeg kjøpte brukt i en brettspillbutikk i Houston. Firefight er fra 1979, og har papirkart som brett, kvadratiske pappbiter som brikker, og tabeller du må slå opp i for å finne ut om styrkene dine kan se og skyte på styrkene til fienden og hva du må få på terningene for å treffe dem. Har også et spill av samme sjanger som heter TacAir, men kom aldri skikkelig inn i det, og nå har jeg på en eller annen måte klart å miste regelboken også. Jaja. Jeg tørker nok støvet av det en dag og gir det en sjanse til 😉 .

 

2. beste tidspunkt å spille brettspill?

Må vel bli når søsken og søskenbarn er samlet, fordi det stort sett bare er da jeg har folk å spille med. Har ikke egentlig «brettspillvenner», men jobber med saken. Men har faktisk og et par spill det går rimelig bra an å spille alene, så hender jeg gjør det óg.

 

3. beste spillet jeg har spilt?

Vanskelig å si, så tror jeg må dele dem opp etter sjanger. Game of Thrones er utrolig bra, med eneste minus at du bør være fem-seks stykker for å spille det, og fordi det tar en evighet å spille et helt spill. Battlestar Galactica er en blanding av samarbeidsspill og strategi, med én eller flere «skjulte forrædere» som prøver å ødelegge for resten av spillerne.

Det beste uhøytidelige spillet er Betrayal at House on the Hill, som handler om at du utforsker et spøkelseshus ved å legge ut ett og et kort som viser nye rom og trekker kort med ting som skjer i spillet, som at dere finner en krystallkule, en revolver, eller en mystisk bok; at telefonen ringer eller at du finner en hemmelig gang mellom tom rom; eller at det dukker opp «bi-karakterer» som en liten jente eller en hund. På et tidspunkt begynner én av spillets 50 historier, eller «haunts», og en av spillerne blir ond. Denne spilleren må forlate rommet med en bok som forklarer alle historiene i spillet, mens de gode spilleren blir igjen og slår opp i sin bok, som forklare hva de må gjøre for å stoppe den onde spilleren. «Hauntene» blir ikke alltid like balanserte, men spillet er veldig stemningsfullt og gøy å spille. Anbefales også for barn som er rundt 10-14 år gamle, fordi de for det første vil snyes det er gøy, men også fordi de vil klare å leve seg inn i det mer enn voksne, så det blir bitte litt «nifst» for dem 🙂 .

Det beste ikke-krigs-strategispillet må være Ticket to Ride-spillene, fordi dee er såpass ukomplisert og går fort å spille, spesielt når du virkelig kan reglene, men det likevel er så mye strategi i dem, og fordi du ikke vet hvem som har vunnet før spillet er over siden spillerne har hemmelige «oppdrag». Det går kort og godt ut på at du har et kart over for eksempel Skandinavia med linjer med forskjellig lengde og fargekoder, og du trekker kort med forskjellige farger, og bruker disse kortene til å bygge linjer mellom forskjellige byer.

Er det for eksempel en trasé på brettet med tre gule felt, bygger du en linje der ved å legge ut tre gule kort. Du trekker også kort med oppdrag, som å forbinde Oslo og Stockholm, og jo mer ambisiøse disse oppdragene er, jo flere poeng får du når du fullfører dem. Spillet går ut på både å bygge så mange linjer som mulig og fullføre oppdrag, og å prøve å gjette oppdragene deres så du kan sperre for dem.

 

4. første spill du noen sinne spilte?

Umulig å huske, men de tidligste minnene bortsett fra Ludo, Monopol og stigespill er et epleslangspill som faktisk var veldig gøy, og to utrolig gode spill som heter Scotland Yard og Hunting Mr. X, som gikk ut på at én spiller skulle skjule seg i Manhattan eller London og de andre spillerne spilte som detektiver som skulle fange ham. Skurken trengte bare å vise hvor hen var så og så ofte, og siden spillerne hadde forskjellige måter å forflytte deg på, enten med taxi, buss eller undergrunnsbane, og du hadde et veldig begrenset antall billetter til hver transportmåte, gikk det an å gjette seg til hvor skurken var på vei og prøve å flytte seg til felt hvor hen befant seg. Utrolig gøy «tenkespill», som anbefales.

 

5. spillet du spilte sist?

Europe Engulfed, og et slag Ticket to Ride med tante og kusine.

EuropeEngulfed
Bilde fra tidligere «kampanje». Tyskerne har tatt Norge, Yugoslavia og Hellas, og stiller opp størsteparten av hæren for å invadere Sovjet.

 

6. spillet du har spilt mest?

Gjennom årenes løp er det sikkert forskjellige versjoner av Axis&Allies, men vet ikke om jeg kommer til å komme tilbake til det så mange ganger nå som jeg har oppdaget Europe Engulfed. Samme konsept, bare mer avansert, med «dybden» jeg savnet i Axis&Allies.

 

7. hvilket spill skulle du gjerne hatt i spillhyllen din?

Star Wars Rebellion. Fantasy Flight Games lager veldig gode spill, og jeg har hørt at Rebellion klarer å gjenskape «Star Wars-følelsen» siden imperiet begynner med langt større styrker, og opprørerne må holde seg skjult og bygge opp opprørsalliansen sin mens de raider forskjellige nøye utvalgte mål for å ødelegge for imperiet så mye som mulig før de er sterke nok til å føre åpen krig.

Miniatyrspillene X-Wing og Armada ser også interessante ut, og er visstnok enkelte som utkjemper romslagene i Rebellion ved å spille Armada 😉 .

 

8. beste spill å dele med folk som ikke pleier å spille brettspill?

Tror det måtte blitt Ticket to Ride eller Betrayal at House on the Hill, fordi de er veldig lette å komme inn i og tar kort tid å spille 🙂 . Ticket to Ride gis også ut i masse forskjellige versjoner, inkludert en enklere versjon for barn med mindre kart.

 

9. et kjent spill du aldri har spilt?

Har faktisk aldri prøvd Diplomacy. Føler det er et sånt spill «alle» har spilt, bare ikke jeg 😉 . Jeg har lyst å prøve det, men har liksom aldri kommet så langt.