Påsketur

Nytt innlegg jeg ikke fikk gitt ut da jeg skrev det, og som ble liggende i kladd uten at jeg helt vet hvorfor når jeg ser tilbake på det 😛 . Kanskje det var noe jeg ikke var fornøyd med, kanskje jeg følte at det ikke var interessant nok. Kom over det nå og husker ikke hvorfor jeg ventet med å legge det ut, så publiserer det nå selv om det er lenge siden vi faktisk var på denne turen 😉 .

Bare én dag igjen til jeg er tilbake på jobb. Kjenner jeg har hatt ferie lenge nok nå, og det skal bli deilig å være tilbake på gården med kolleger og dyr. Er proppet full av cola og påskesnop, og har slappet av mer enn nok 😉 . Skal bli godt å komme tilbake til hverdagen igjen, selv om det bare vil vare to-tre dager før det er helg.

Var innom gården forleden for å ta en leietur med én av hestene sammen med en av de jeg jobber med, og fikk en tur på noen timer med fint vær, selv om det utrolig begynte å snø på veien ned, fra nesten blå himmel og på tross av at det må ha vært noen varmegrader. Jaja. Kanskje Max Caufield er på besøk og måtte skru tiden tilbake, hvem vet.

Er liksom aldri fornøyd med hvordan jeg ser ut på bilder, men syntes disse ble ganske bra 😛 . Vi gikk oppover «turløypen» vår og koste oss selv om jeg alltid blir bitte litt usikker når jeg leier hest oppover ulendt terreng, for er alltid redd for at han skal falle og brekke et ben eller noe. Er også litt stress å leie hest oppover en skogsti, for det er ikke alltid det er så god plass til både meg og hesten, og prøver å styre unna glatt gjørme og finne den letteste veien oppover langs stien for hesten. Synes det er vel så koselig å leie hesten i skogen som å ri, men neste gang tar jeg med hjelmen så jeg kan hive meg på hesten når jeg vil. Da slipper jeg gjerne også å bli tråkket på tre-fire ganger, som på forrige tur 😉 .

Turen gikk heldigvis helt fint, og Vårtinn slapp unna å falle og brekke et ben, og det eneste som nesten ble et problem var at vi møtte veldig mange turgåere og en del hunder vi måtte leie Vårtinn litt bort fra så han ikke skulle skremme hundene, eller omvendt. Var et par som var ute og gikk på tur og kvapp litt da de plutselig så hesten. Så rastet vi i en lysning hvor Vårtinn fikk gresse en liten stund mens vi spiste bananer og Kvikk Lunsj. På vei ned tror jeg Vårtinns innebygde klokke fortalte ham at det snart var fôringstid, for tempoet nedover var litt høyere enn oppover 😉 .

Får komme meg tidlig til sengs ikveld så jeg ikke er stuptrøtt imorgen tidlig.

Gratulerer med dagen, alle sammen

17. mai-tog.jpg

E så glad det ble fint vær idag. Kom meg for én gangs skyld opp av sengehalmen og av gårde for å se på toget og dra ned på skolen hvor det var syttende mai-arrangementer. Var så utrolig fint vær også, på tross av værmeldingene 🙂 .

Kan takke en venn av meg som egentlig studerer i England nå for at jeg kom meg av gårde, for hun er på besøk i Norge et par uker og vi hadde lyst å treffes, og siden toget passerte huset hennes avtalte vi like godt at jeg kunne stikke bort til henne 😉 .

De tidligere årene har jeg ikke kommet så langt som til å faktisk komme meg ut av huset. Er vel litt fordi syttende mai er «barnas dag» og det ikke har skjedd så mye for oss voksne at jeg ikke har kommet meg av gårde, men det føltes så riktig å stikke innom og se toget og gå rundt på skolen som i gamle dager at jeg har vært litt irritert på meg selv når jeg ikke har kommet meg ut av huset.

Har egentlig hatt en fin syttende mai, og den var jo også langt mindre innholdsløs en fridagene mine vanligvis er 😉 . Vårruller (!) til frokost (for hvem trenger tradisjoner, liksom) og skifting til dress på formiddagen, så sykling for å se syttende mai-toget, så å ligge bak toget hele veien til hovedveien fordi jeg ikke ville være frekk og brøyte meg gjennom 😛 , så delvis skifting tilbake igjen og binge-watching av Dr. Who i joggebukse og finskjorte. Så middag og av gårde igjen for å være på Kirkevoll. Eneste minuset der var at jeg ikke hadde kontanter og at ingen av de i kafeen i gymsalen hadde kortterminal, og tror du Øyvind hadde tenkt på å ta ut penger før alle butikkene stengte den syttende? Haha 😛 .

I alle fall: gratulerer så masse med dagen! Var så deilig å se så mange glade og hyggelige folk, på en dag hvor hele folket feirer samtidig. E så stolt over den unike, rare nasjonaldagen vår, som det er så stor oppslutning rundt. Er ekstra deilig nå som det er så mye hat, terror, frykt og rasisme og «drama» generelt i nyhetene. Men du slipper liksom aldri helt unna, tenkte jo på nyhetene om terrorfare og det er faktisk en «ekstragrunn» til at jeg kom meg av gårde idag, at jeg ville trosse den «frykten» selv om jeg visste at hvis noe hadde skjedd, ville det nok rammet en av storbyene istedenfor ett av de små «bygdetogene» ute på landet.

Har hatt et par sårt tiltrengte fridager nå, selv om det har skjedd ting begge dagene, har lyst å skrive et eget innlegg om dagen igår og 😉 . Hang på gården med «speiderne» på ettermiddagen og kvelden og stelte hester, snakket og fikk gitt en ganske forsinket bursdagspresang til en god venn som hadde bursdag i begynnelsen av måneden 😛 . Var faktisk ikke hjemme igjen før langt på natt, men det var verdt det likevel 🙂 .

Håper alle hadde en så fin syttende mai som mulig!

Hest spiser flagg.jpg
Kilde: knabbet fra nettavis 😛

Gratulerer med dagen!

Lykke

Prokrastinerte litt, så dette innlegget kommer ut idag, men mesteparten ble altså skrevet 8. mai 😉 .

Idag er det 8. mai. Har hengt ut flagg, og nyter det fine været og tenker på at dette har vært en flott dag og at jeg, unnskyld skrytet, elsker livet mitt akkurat nå. Begynte på en sånn «This year in pixels»-greie, noe som rett og slett betyr at du gir hver dag i året en farge etter hvor bra helhetsinntrykket var, og selv om det vanligvis er sånn at noen dager er bedre enn andre, og det e rgode og dårlige perioder, er det faktisk flere uker siden sist jeg hadde en dårlig dag.

En stor del av det er at jeg kjenner jeg elsker mai måned. Det er endelig varme og sol, noe som virker som det gjør alle mye gladere og mer aktive, der er frigjøringsdag og syttende mai, det er et knippe helligdager man kan bruke til å gjøre kule ting. Barnehagene er begynt å komme til gården, noe som gjør at vi står med hestene i sola mens lykkelige barnehagebarna strigler og får sitte på. Vi kan gå på tur uten varme sko og mange lag med klær. Vi kan sitte i sola og spise is, vi kan bade og kjenne at det faktisk er deilig og ikke bare iskaldt.

Åttende mai var en sånn virkelig skjønn maidag. Solen skinte, en stor barnehage var på besøk, en god venn jobbet samme dag som meg og vi dro på ridetur sammen, og da jeg gikk av bussen der jeg bor stakk jeg nedom stranden for å kjenne på hvor varmt, eller skal vi si kaldt, vannet i fjorden var, og der så jeg glade folk på dugnad, i full gang med å sanke boss. Det var liksom bare prikken over i-en. Elsket både livet mitt og landet mitt da, fikk en sånn skikkelig patriotisk følelse inni meg 😛 , og følte meg så heldig som bodde i et så vakkert land med så flotte og tillitsfulle folk.

Har tidligere skrevet om at jeg planla å dra fra Bergen fordi jeg var «lei» byen og ikke trivdes her og at jeg ville begynne på nytt et annet sted, men kjenner meg mye mer hjemme her nå. Har en jobb jeg elsker å gå til og som jeg føler har «fikset liver mitt», og gjennom gården har jeg blitt kjent med så mange flotte folk, og jeg har en liten venneflokk nå som jeg er utrolig glad i og utrolig takknemlig for. På lørdag var jeg på tur med «speidertroppen», dels for å teste ut nye treteltet mitt, og selv om det ble en hektisk tur, hvor vi først måtte forlate det hemmelige leirstedet vårt fordi det var overtatt av maur, og så, når vi fant et nytt sted etter litt gåing og leting, bare kom halvveis gjennom å sette det opp og plutselig måtte pakke det sammen igjen fordi vi oppdaget at vi hadde glemt tiden og måtte skynde oss ned igjen 😉 , så var det en veldig hyggelig og koselig tur likevel.

Vet at den gode perioden ikke vil vare. Det kommer til å komme tunge perioder, men nyter å ha det virkelig bra så lenge jeg kan.

Lamming

Hadde en helt magisk dag på gården igår. Bestemte meg for å bli på gården bitte litt lenger for å stelle såret til en hest, og fikk oppfylt drømmen om å få oppleve lam komme til verden 😀 .

Da klokka var tre og folk begynte å dra hjem for dagen, tenkte jeg at jeg kunne bli litt til for å stelle såret til en av hestene, fordi vi ikke fikk tid til det i løpet av dagen. En kollega av meg kom innom fordi hun skulle ri en av hestene på ettermiddagstid, og vi stelte like godt såret sammen. Når jeg var ferdig med det, tenkte jeg at jeg like godt kunne ta to minutt og olje høvene til en annen hest, og best som jeg sto med ham, var det kommet et lam til verden inne i saugegården. Så da var det bare å hive hestene inn i luftegården igjen og springe opp og hjelpe til 😛 .

Ble møtt av synet av en nybakt sauemor med et nyfødt lam som straks var i gang med å stavre seg på beina og begynne å die. Helt imponerende hvordan de klarer å stå og gå minutter etter fødselen, og de var overraskende tillitsfulle til oss menneskene óg, selv om vi ikke kunne kose for mye med dem, selvfølgelig.

Ble værende på gården en god stund til i og med at vi måtte hjelpe til med lamming og flytting av sau og lam fra saueparken til fôrrommet, og hestene begynte nok å lure på oss i og med at vi måtte hive dem inn i luftegården igjen typ to ganger til, men vi fikk tid til dem til slutt når ting hadde roet seg 😉 , og sauen som hadde fått lam var trygt i en boks i fôrrommet og hun som ikke hadde fått lam ennå var trygt innlosjert i det lille huset i saueparken 🙂 .

Fikk ikke dratt fra gården før godt etter seks, men var verdt det 🙂 .

Fikk ikke tatt bilder fordi jeg var opptatt med å hjelpe til og mobilen var tom for strøm, men vet ikke hvor mange bilder jeg ville tatt uansett, var opptatt med å hjelpe til og foretrakk å fokusere på lammene heller enn å ta bilder med mobilen. Så får legge ut bilder av lammene som kom på søndag 😉 .

 

Give me an interesting life

Er blitt så flink til å begynne på innlegg og så få en følelse halvveis gjennom at det jeg har å dele ikke er interessant eller spennende nok til å legges ut. Så håper jo på en litt mer spennende hverdag, selv om jeg vet at det er jeg selv som må gi meg det. På samme tid kvier jeg meg litt for å legge ut kule ting som skjer, for da føler jeg at jeg bare skryter, og jeg vil ikke bare skrive innlegg hvor jeg ramser opp ting som er skjedd, men også reflekterer litt eller i hvert fall skriver ett eller annet meningsfyllt.

Blir gjerne mer spennende innlegg hvis jeg får positivt svar på meldingen jeg har sendt om en veldig fin leilighet i Åsane. Har sykt lyst å bo nær Eidsvåg, har falt helt pladask for stedet og leiligheten kostet bare 8000 inkludert strøm, varmtvann og Internett. Det gjør det jo også mer sannsynlig at mange andre er interesserte, da, og eier har ikke svart på meldingen, noe jeg tolker som at de kanskje har fått en eller annen super-leietaker de bare ga leiligheten til med én gang, eller at de kanskje har fått så mange meldinger at de ikke kan eller vil svare på alle. Krysser fingrene, men tør liksom ikke håpe. Gikk jo nettopp glipp av den leiligheten i samme hus som en god venn av meg jeg jobber med på gården, så kampmoralen er litt lav for tiden 😉 . Angrer også enda på at jeg sa fra meg den leiligheten jeg snakket om på Haukeland. Hadde blitt litt trang økonomi, men den var jo kjempefin på alle måter.

Men, men. Imorgen er en ny dag, og etter to dager med jobbing blir det lørdagsjobb på åpen gård, og så bærer det ut på tur med speidertroppen. Stå på!

Alenetid

Har altså endelig fått ferie. Nyter hver dag og skulle ønsken den aldri tok slutt. Neida. Ønsker ikke det. Har gått uten jobb og det var rimelig deprimerende og utrolig dårlig for selvtilliten. Og så er jeg jo uansett ikke i 100 prosent stilling, så har jo en del fridager utenom helgene óg.

Men i hvert fall. Tilbringer dagene for det meste hjemme med å slappe av, spise usunne mengder chips og snop, drikke altfor mye cola, lage meg noe mat nå og da, spille data- og brettspill og ta en tur eller to. På den ene siden føles det litt ensomt, og jeg føler at jeg burde bruke ferien mer, og hive meg på en turbuss og dra et sted eller finne på ting, men det er koselig bare å slappe av og være for meg selv også 🙂 .

Alenetid er så utrolig undervurdert, og det er egentlig óg det å ikke ha noe å gjøre på noen dager og bare «kjede seg» og ikke ha noe å gjøre på. Vi er så flinke til å ta fram mobilen med én gang det ikke skjer noe at vi glemmer å slappe av, la tankene vandre, og bare la hodet slappe av et øyeblikk, og merker at det å bare gå hjemme og ikke gjøre på noe, helt alene, faktisk er utrolig deilig akkurat nå. Føler det er en forventning om at i ferier bør man finne på ting, men har etter noen dager med ferie funnet ut at jeg ikke trenger å la denne ferien være sånn.

Har planlagt et par ting, da. Har avtalt med en god venn å gå en tur på mandag, i samme turområde som vi pleier å gå tur med hestene. Kanskje vi til og med får låne med oss en hest fra gården 😉 .

Skal oppdatere når det skjer noe, til da vil jeg bare ønske alle en god påske!

Bloggpost-spotlight 4

Det er lenge siden jeg har hatt et av disse innleggene nå, så er på høy tid med et nytt «spotlight». Dette er blogginnlegg og tekster jeg har lest ellers på nettet som er spesielt viktige for meg. Går litt tid mellom hvert av disse, dels fordi det litt tar tid å samle blogginnlegg som jeg føler er virkelig spesielle, gode og meningsfulle.

 

Det er mange grunner til at jeg liker denne novellen, men først og fremst er den velskrevet, og forteller en veldig god og sår historie om å være ung og uskyldig og havne i en mer «tøff» verden. Vil ikke sitere noe fra den, for føler at noveller er bedre jo mindre du vet om dem før du begynner å lese 😉 .

 

«Alle andre er så voksne. De på min alder, en alder jeg ikke har lyst å nevne. Det er ikke bare det at de har barn, stasjonsvogn og hus. Men de er så voksne, som i væremåte og tankegang. Det virker så fremmed for meg. Totalt. De ser voksne ut også, men sannsynligvis ser jeg også sånn ut. Eldre. Voksen. Gammel.»

Denne traff. Lise er en fantastisk tusenkunstner av en blogger, og skriver om følelser og opplevelser jeg kjenner meg veldig igjen i, og ikke nødvendigvis tør uttrykke selv. Om å ikke ha like mange «voksenpoeng» som de rundt deg fordi du har vært opptatt med sykdom og «krig».

 

«…og jeg håper så inderlig, at hvis jeg noen gang vurderer feil,  så vil foreldrene forstå at jeg gjorde det fordi jeg bryr meg om nettopp deres barn.

Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til å bli ferdig med utdannelsen min, for det er et enormt ansvar. Det er nok et av de største ansvarene jeg noen gang vil ha i livet mitt.

Og da får det bare være, at folk kommer til å hate meg, ønske meg død og sende drapstrusler. Folk får bare demonstrere og kalle meg «barnetyv», for det er ingenting dere kan si, som får meg til å tvile på at barnevern er en nødvendighet, det er ingenting dere kan gjøre for å få meg til å tvile.

For jeg har sett konsekvensene for dem som ikke hadde noen, og det er for dem jeg gjør dette.»

Har gått sosialt arbeid, med fantastiske mennesker som jeg tror gjør en veldig god jobb som barnevernspedagoger, sosialarbeidere og vernepleiere idag. Har også fått med meg alt det regelrette hatet mot barnevernet, og «ekkokamrene» på Facebook hvor sinte mennesker pisker hverandre opp med ensidede historier. Barnevernet gjør nok absolutt feil, og Norge har en mangel på kvalifiserte utdannede, men jeg er bekymret og frustrert over alle de som ikke klarer å se mer enn et svart-hvitt-bilde hvor barnevernet er en slags ond organisasjon som bare vil ta barn fra foreldrene sine for pengenes skyld.

 

«Men det aller merkeligste er at mange av de som deler sakene her (og blir meget imponerte over den flotte ungdommen som forbarmer seg over krøplingen), er i stor grad de samme folka som preiker om at handikappede er normale mennesker de også.  Jeg mener, hvordan i svarte skal vi få levd et normalt liv hvis dere skal oppføre dere som om det er en føkkings sensasjon hver gang vi bli behandlet normalt?»

Har alltid sett på clickbait-saker om «snille folk som forbarmer seg over hun stakkars med Downs» som rimelig teite, og her kommer endelig et innlegg som setter ord på magefølelsen min.