Kveldskos på gården

Kveld på gården
Kveld på gården.

Hadde en skikkelig kosekveld på gården tirsdag som var. En god venn av meg i «speidetroppen» sluttet på gården for en tid tilbake, men har nettopp begynt i «Lørdagslaget» som blant annet leier hestene på åpen gård lørdager, og til gjengjeld har får ri en dag i uken. Tirsdag kveld skulle hun være på gården og møkke, fôre og ta gromhesten sin Gorm på tur, og oss to andre speiderne bestemte oss for å stikke ned til gården og holde henne med selskap. Pluss at hun ikke hadde fått bursdagspresangen sin ennå, så vi la inn pakkeåpning i hestekvelden vår 😉 .

Gorm speider
Gormen speider etter besøket sitt

Vi hadde avtalt å møtes rundt halv seks, og jeg tok en buss som gjorde at jeg kom til gården rundt sekstiden. Er ikke så lett å finne busser som passer når du bor et stykke unna og må ta flere busser for å komme til gården 😉 . Fikk skiftet til ridebukse og gårdsjakke og unnagjort litt av møkkingen, og så var det bare å rigge seg til med hestene og vente på at besøket skulle komme 😉 .

Gorm kommer hun ikke snart
«Kommer hun ikke snart», undres Gorm

Hun som hadde Gorm kom kjørende en stund senere, med godt humør og baggasjerommet fullt av nyinnkjøpt cola 🙂 . Hun skulle være der til klokka åtte før hun måtte dra videre til et besøk, så vi så frem til å få noen timer ilag.

Fikk vist henne rundt på gården, som er blitt pusset opp ganske kraftig siden hun var der sist, og så var det bare å gi seg til å møkke og hente ut hest.

Snart var hele trekløveret samlet, og vi bestemte oss for å hente ut en hest til, lynghesten Pondus, og dulle med ham og få av ham litt all vinterpelsen som han i likhet med Gorm røyter uendelige mengder av for tiden. Så sto vi der og snakket om løst og fast mens vi dullet hester og drakk cola.

Men tiden går så altfor fort i godt selskap, spesielt ilag med hest, og plutselig nærmet klokka seg åtte :O . Heldigvis for oss viste det seg at besøket var blitt avlyst, så vi ble stående med hestene utover kvelden. Det blåste litt, noe som plager og kan skremme hestene, så hun som hadde Gormen dro på en kort tur rundt saueparken, men hun fant heldigvis ut at hvis hun gikk så hun hadde vinden i ryggen, kunne hun gå den lengre naturstien rundt neset, så hun fikk seg en skikkelig ridetur likevel.

Klokken var blitt over ni før vi bestemte oss for å fôre kveldsmat til hestene, stenge vognhuset og dra hjemover. Men før den tid fikk vi gitt bursdagsbarnet presangen vi hadde spleiset på. Alle tre er jo glad i å gå tur, så vi bestemte oss for å gå inn på sidene til Japan Photo og designe en drikkeflaske med bilde av selveste Gormen 😉 .

Drikkeflaske

Vi kjørte fra gården i rundt 10-tiden, men tok meg en liten stund til å komme meg hjem fordi jeg måtte ta et par busser og jeg ble stående igjen en stund på Lagunen. Siden det var fem minutter til bussen min gikk derfra, stakk jeg nemlig innom bensinstasjonen over gaten for å kjøpe en iskaffe, og der var det selvfølgelig en liten gjeng fulle russejenter som skulle ha pølse med brød, noe som jo er litt vanskelig og tidkrevende å bestille i full tilstand, spesielt når én i gjengen står ved kassen og bestiller uten å vite hva venninnene skal ha, for de står i dokø i den andre enden av lokalet så hun og de må rope frem og tilbake til hverandre. Så jeg mistet akkurat bussen min hjem, og måtte sitte en time på Lagunen og vente på neste buss, som gikk 10 minutt over midnatt. Yey 😀 .

Var likevel utrolig verdt det 🙂 . Er så deilig å være på gården og bare kunne være med hestene, og attpåtil ha skikkelig god tid til dem, spesielt ilag med gode venner 😉 . Det er ett eller annet med måten hester er på som gjør dem så utrolig avslappende og koselige å være med, og det er så godt å liksom samles rundt en hest og bare slappe av med å strigle hesten og snakke med hverandre.

Når du er en trofast islandshest og feirer rundt år

Countdown.png

På mandag var det første mai og fri, så jeg og en gårdskollega fikk lov å stikke innom gården og låne med oss hestene på tur. Vårtinn og Gorm hadde bursdag dagen etter og Gorm fylte attpåtil 20 år, så føltes riktig å gi dem en bursdagsfeiring, og tur inngår naturlig i bursdagsfeiringer for hester 😉 !

Møtte en god venn som var på gården for å trene fjordhesten vår Molnar, og bestemte oss for å dra på tur ilag alle tre. Jeg leide Gorm fordi han har spatt og dermed ikke kan ha folk over 40 kilo på ryggen, men han er en utrolig koselig, tålmodig og snill hest som vi er ekstra glad i, og jeg elsker å være med ham, så jeg valgte ham selv om det betydde at jeg ikke fikk ridd 🙂 .

Gorm bursdagstur (2)Solen skinte fra skyfri himmel, noe som er utrolig deilig når det har regnet så lenge. Det er alltid kjekt å leie gode, flotte Gorm óg, selv om bursdagsbarnet vårt var i litt bøllete humør ovenfor det andre bursdagsbarnet, som var under ham i rang 😉 . Gikk helt fint, men passet på at de ikke gikk tett inntil hverandre 😛 .

Turen gikk oppover turstien vi pleier å gå, og den hadde tørket såpass at gjørme for det meste ikke var noe problem. Vi gikk i ganske åpent terreng hvor stien hele tiden delte seg, så vi gikk litt hver vår vei, noe som gjorde at Gorm og Vårtinn byttet på å gå fremst, og Gormen la litt på ørene og sukket for seg selv hver gang han endte opp sist 😉 .

Har som sagt ikke leid mye i ulendt terreng, så var instinktivt bitte litt bekymret for Gormen, spesielt siden han skled i gjørmen og trynte på en tidligere tur (selv om det gikk helt fint med ham), men islandshesten var i sitt rette element og hadde ikke noen problem med å holde tritt med de to andre. Er utrolig hvor sprek han er selv i en alder av 20, og det virket som han koste seg på skogstur 🙂 .

Gorm bursdagstur (5)

Var ikke like mange turgåere ute og gikk som sist, men vi traff på noen, og de fleste av de så ut som de syntes det var kjekt å møte på hester på tur. Er glad det var såpass åpent terreng og oversiktlig, for da var det ikke noe problem å holde avstand når det kom folk og spesielt hund 😉 .

IMG_20170501_114814
Skulle vært mange flere grinder på vei opp, synes Gorm

Vi holdt ganske godt tempo på veien opp, avbrutt av et par pauser for å ta bilder, og en pause fordi en av oss skled av hesten fordi hesten gikk under en gren og hun traff grenen og måtte ta tak i den og la seg skli av hesten. Noen ganger virker det omtrent som om hestene velger å gå under grener og kvister med vilje for å tulle med menneskene som sitter oppå. Så ble det en drikkepause som ble til en plaske-i-vannet-med-hoven-pause fordi fjordingen vår elsker å leke med vann 🙂 .

Var også et par steder vi måtte gjennom porter, og når den mest erfarne av oss ikke åpnet port fra hesteryggen ble den letteste løsningen at jeg som leide tjoret fast Gormen og holdt porten åpen for de andre. Ypperlig løsning, syntes bursdagsbarnet, som kunne nytte høvet til å få gresse 🙂 .

Å leke med vannet er det gøyeste som fins!

Siden vi hadde begynt ganske tidlig på dagen, kom vi oss helt opp til et flott utkikkspunkt som ikke var langt unna toppen av Arnanipa. Her begynte vi å bli slitne, og 20-åringen vår begynte å gi tegn til at han hadde fått en lang nok tur, så etter en raste- og gressepause og photoshoot med den fine utsikten vendte vi nesen og mulen hjemover 🙂 .

Flott utsikt over Arna, men tror Molnar syntes det var litt for langt ned!

Turen nedover gikk fortere enn turen opp, med hester som gikk over i trav flere ganger for å komme fortere ned, noe som alltid gjør det litt «interessant» å leie. Hest og menneske var ikke helt på bølgelengde, for jeg og rytteren til Vårtinn ville ta det rolig, mens Gorm og Vårtinn ville fortest mulig hjem til luftegården og matfatet. Vårtind ble hele tiden stoppet av rytteren sin, som var litt uerfaren og ville ha plass, og da ble han stående og sparke demonstrativt med ene forbenet. Var óg en utfordring jeg tror Gormen ikke helt skjønte at det ble litt smalt enkelte steder, og er litt tricky å leie hest i nedoverbakke, i steinete terreng, når det tidvis ikke er plass til to i bredden og en del trær og sånn kommer i veien og du prøver å finne den minst tricky veien ned 😀 . Litt som å gå tur med en litt vilter hund i nedoverbakke, bare at «hunden» er en ponni og veier 500 kilo og er mye større enn deg. Men vi kom da helskinnet ned til slutt, bortsett fra at Gorm klarte å tråkke på meg så det gjorde vondt selv om jeg hadde vernesko.

Gorm bursdagstur (8)

Vel fremme tok menneskene frem krone og kake og feiret Gormen med børsting, et lite stykke gulrotkake og bursdagsang 🙂 . Sånn må det bare bli når en trofast, snill og tapper ponni som menneskene elsker fyller 20 år.

Kjente det i kroppen at vi hadde vært på fjelltur, og tror hestene sov godt den natten også. Tror og håper at de likte bursdagsturen vi ga dem!

To lykkelige bursdagsbarn!

Når du føler deg som en druknet katt

Har funnet ut at jeg skal begynne å blogge på bussturer fra nå av. Pendler jo til og fra jobb, så har en del dødtid å fylle og ro til å tenke og reflektere, pluss at jeg gjerne har en del inntrykk etter en dag på jobb omringet av folk og dyr 😛 .

Liker bussen. Selv om turen er lang, og den føles jo kortere og kortere for hver gang jeg tar den. Pleier å sette meg helt bakerst, ta frem en bok og kanskje mobilen og høretelefonene mine, og bare slappe av. Får pløyd gjennom en del bøker for tiden 😉 .

Skrev et slags utkast til blogg innlegg på bussen, og renskriver det nå når jeg er på laptopen hjemme. Kjenner det funker bra, så blir nok flere sånne innlegg fremover.

 

Da sitter man endelig på bussen hjem etter en lang dag på jobb. Hadde to dagsentre på besøk idag som skulle ri, og det høljet faktisk ned konstant hele dagen. Det positive med så mye leiiing av hest er jo at dagen går fortere, og er jo selvfølgelig alltid koselig å være med hestene, men når det er dårlig vær og du går i oljehyre hele dagen, kjenner du at det hadde vært kjekkere å jobbe innendørs større deler av dagen.

Vi var også innendørs idag, når vi sorterte frukten vi hentet fra butikkene i Arna, gjorde klar fôr til hest og kviger, og fôret og møkket i fjøset, men mesteparten av dagen var utendørs. Vet at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, men høljregn hele dagen er slitsomt uansett hvor mye klær du tar på deg. Du går enten med ekle klamme hansker eller med kalde hender, du kjenner den våte hetten og kragen mot huden, alt som er utendørs eller går i bakken blir vått og møkkete, og du må enten gå i oljehyre-regnbukse utenpå klærne hele dagen eller gå med skikkelig våt arbeidsbukse. Er så deilig å ha lunsj og kunne ta av seg alt yttertøyet, og for den saks skyld å være ferdig for dagen og kunne skifte tilbake til de tørre klærne som henger i skapet. Godt det ikke er så dårlig vær i Bergen hver dag 😀 .

Gler meg til å komme hjem og begynne å tørke, og så er sci-fi-spillet Stellaris ute med ny oppdatering og utvidelespakke, så det blir nok å benke seg ned foran PCen for å utforske det ikveld 🙂 . Godt å ha noe å glede seg til. Apropos det så gleder jeg meg også skikkelig til helg 😛 .

Også deilig at det snart er påske, og jeg har en rolig uke i vente. Skal fremdeles sannsynligvis på jobb, men det er langt færre dagsentre som kommer i påsken, så vi får stort sett hele gården for oss selv, så vi får mer tid til å trene og gå tur med hest, gjøre forskjellig gårdsarbeid, og trene på å kjøre hest og vogn 🙂 . Blir sikkert koselig 🙂 .

 

Var utrolig godt å komme hjem og gå rett i dusjen, og så være innendørs resten av dagen, bare avbrutt av en kort tur med hunden. Føles alltid deilig å kunne slapppe av etter en lang dag, og kan vel se på det som en slags «belønning» du gjør deg fortjent til — at kosestunder på rommet, i sofaen eller foran peisen føles ekstra bra når du først kommer hjem.

Stellaris-oppdateringen var virkelig fantastisk, forresten. Musikken er fantastisk, de har gjort mye bra med selve spillet, og hele spillet føles som å spille en sci-fi-TV-serie som Star Trek 😛 . Kan absolutt anbefales, og kommer kanskje et blogginnlegg om spillet i nærmeste fremtid óg 😉 !

How to Train Your Pony

1263085_10153276607830422_1934345716_o.jpgDa jeg begynte på folkehøyskolen, begynte jeg å bruke en islandshest som het Jotun. Jotun var en god nybegynnerhest, snill og rolig, men likevel glad i fart og action når han var i humør til det. Noen dager måtte jeg jobbe med ham for å få ham til å gå like fort som de andre hestene, andre dager måtte jeg holde ham igjen når vi hadde hevet oss på hestene og sto og gjorde oss klare til å dra på tur, for han ville bare begynne å løpe.

Ble kjempeglad i Jotun og fikk et fint bånd til ham, og selv om han selvfølgelig fremdeles har en spesiell plass i hjertet mitt, vokste jeg vel etter hvert fra ham. Gikk over til en annen islandshest som het Snotri, som var litt mer arbeidsvillig, og også skulle vise seg å passe meg ypperlig fordi han var like glad i sprangtrening som meg 🙂 . Snotri var like snill og godslig som Jotun, og lot meg alltid gi ham en god klem når jeg slapp ham ut på beitet etter trening. Brukte likevel fremdeles Jotun innimellom, og på slutten av året valgte jeg å la det stå «Øyvind og Jotun» på genseren min fra hestelinja 😉 .

De ser kanskje ikke sånn ut før du blir kjent med dem, men hest og ponni har veldig mye personlighet, og ponnien du jobber med kommer til å ha sine særtrekk og et sett med ting du må ha i tankene og jobbe med når du jobber med ham eller henne, pluss at de selvfølgelig har følelser og behov som mennesker og alle andre dyr. Kjemi har mye å si, både for ponnien og deg, og hvert dyr sine utfordringer.

Tror min første skikkelige utfordring med hest var da vi trente på en oppvisning vi skulle ha for skolen. Jeg red på trofaste Jotun, men problemet var at hestene ble så giret av å trene oppvisning at Jotun begynte å bølle skikkelig med en annen hest. Hadde knapt nok sittet på en hest før skoleåret, så hadde jo ikke sjangs til å si ifra og få kustus på ham når han sparket etter den andre hesten når den kom for nær oss, så det ble til at jeg red en annen hest på oppvisningen, så Jotun fikk ha en erfaren ridelærer på ryggen 😉 .

11917893_1732741446963130_1923301745_n

Etter folkehøyskolen begynte jeg til slutt å jobbe på gården på Garnes, hvor ponnien jeg skulle ende opp med å bruke mest var en herlig lynghest ved navn Skåtes Emir. Det var her jeg tok steget fra snille skolehester til mer krevende hester. Emiren var bare 10 og hadde fremdeles unghestfaktene i behold. Den dag i dag husker jeg ham nærmest som en veldig hengiven hundevalp, men vel og merke en hundevalp på 500 kilo.

Han var alltid kjempeglad for å se meg, og viste det ofte ved å komme bort til meg og «stange» meg med mulen når jeg kom inn i luftegården, og han kunne bli skikkelig sjalu hvis jeg koste med eller hentet ut en annen hest enn ham. Når jeg skulle børste eller leie ham, satte han i gang med lekebiting. Var han spesielt full av energi, var leiingen mer preget av hopping og dansing enn å gå rett frem. Da var det om å gjøre å ha et godt tak i leietuet eller grimen, gjøre seg staere enn hesten, og si klart ifra. Likte ikke å bruke kjetting eller andre «hjelpemidler» for å , så ble til at jeg måtte ha noen lengre «diskusjoner» med ham når han skapte seg 😀 .

Etter hvert ga han seg med biting, dulting, og generell tulling når jeg leide ham, og vi fikk et utrolig godt og nært vennskap. Selv om han var et hakk villere enn de skolehestene på Jørum gård, merket jeg at brukte tryggheten og kunnskapene fra folkehøyskolen til å klare å håndtere ham stort sett uten problemer, og med unntak av når han bet eller jagde andre hester fordi han var sjalu, var han aldri aggressiv. Vi passet veldig godt sammen og jobbet godt ilag, og vi utviklet fort et varmt og nært vennskap.

13221411_10156939219030422_5995181076264215970_o
«Jeg aaaner ikke hva som er skjedd med stokken, den var sånn da jeg kom!»

Hest og chill

Den tette kontakten jeg fikk med ham var rørende. Jeg husker en gang fra begynnelsen av skoleåret da jeg skulle ta inn en annen hest enn Jotun, og han kom gående bort til meg på beitet for å hilse på. Ble litt rørt da, men ble desto gladere da jeg ble kjent med Emir og han hver morgen kom bort til meg for å hilse på og få litt kos når jeg gikk forbi innhengningen deres når jeg kom på jobb, og fikk noen ganger litt vondt av ham da jeg måtte forlate ham og han ofte sto og så etter meg.

Dessverre hadde Emir en skade allerede da jeg ble kjent med ham, og den ble verre utover året. Til slutt måtte han tragisk nok avlives. Jeg begynte å bruke Blues, den andre lynghesten på gården.

Blues er like kosesyk som Emir, og vi har fått et omtrent like tett vennskap, men selv om han også er ung, er han langt mer rolig, på godt og vondt. Utfordringen med ham, bortsett fra at han er usedvanlig makelig anlagt og liker best å gå i daffetempo og ta seg så mange pauser som mulig, er at han er veldig utrygg og sårbar, spesielt når han står bundet fast, så jeg måtte ta det rolig og skånsomt når jeg salte på ham. Merket dog at han ble mer og mer rolig jo bedre han ble kjent med meg og vi begynte å fungere som et godt team, og han er også omtrent like kosesyk som Emir var, om enn i langt mindre bøllete former 😉 .

Ble selvfølgelig, uungåelig, skikkelig glad i Blues óg. Han er ikke Emir, men han er en snill og god hest som er veldig lett å ha med å gjøre, og roen hans smitter lett over på meg.

IMG_20160530_181117
13556826_919531578155244_992033742_n

Vår.jpgEtter å ha brukt Blues en stund gikk jeg opp et hakk eller to til i vanskelighetsgrad og begynte å bruke fjordhesten Molnar. Molnar er veldig langt unna en rolig og føyelig skolehest. Han kan være morgengretten og generelt sur og grinete, spesielt når han er sulten, han elsker å prøve å stikke av, og han er sta som, vel, en fjordhest. På toppen av det så har han lett for å kveppe når vi rir eller leier ham.

Han er en sann fryd å ri, og elsker å løpe, men han elsker også å teste grenser, spesielt med usikre ryttere eller folk han ikke kjenner. Det spesielle med ham er dog at han også er utrolig snill, og kan være kjempekosete og godslig, og når han først har respekt for deg, er det utrolig hvor flink, rolig og pliktoppfyllende han kan være. Kan gå bort til bukken jeg pleier å tjore ham fast til og ta av ham hodelaget etter å ha brukt ham, og oppleve at han bare står der og lar meg ta frem grimen og sette den på ham, uten å prøve å stikke av. Stikker han likevel først av, løper han gjerne bare ned til nærmeste jorde og spiser litt gress, og så får du lov å «fange» ham og leie ham opp igjen når du kommer bort til ham. Han er egentlig glad i folk, og når han er i det godslige hjørnet, kan han godt legge hodet i hendene dine og slappe helt av.

Throwback

Dette er tingen med hester, at de har så mye personlighet og er så forskjellige, og at det er viktig å finne en hest som passer deg og som du får til kjemien med. De er ikke hengivne som hunder, men de er heller ikke «overlegne» som katter, jeg syns egentlig de minner en del om mennesker i måten du former bånd med dem over tid på, og det faktum at du gjerne jobber eller trener ilag med dem og blir et lag gjør at du får et spesielt forhold til dem du ikke får hvis du bare bruker hunden din som kjæledyr. Du må få dem til å gjøre som du sier, men samtidig kunne mye om hvordan de tenker og hvorfor de gjør så de gjør, så du ikke er urettferdig mot dem eller gjør dem vondt uten å mene det. De er kjempeflinke til å lese oss, men vi er ikke alltid så flinke til å forstå dem.

Endelig tur på hesteryggen igjen

16683428_10158352735200372_1349089264_n

Har nettopp hatt en fantastisk fjelltur med en god venn på gården. Valentinsdagen har jo kommet og gått, og jeg har stukket ut på en date med denne kjekke karen her 🙂 !

Vi salte opp lynghest Blues (bilde) og fjordhest Molnar i perfekt vær og satte av gårde på tur opp en sti forbi Garnes VGS. Blues er egentlig litt uvant med både trafikk og ulendt terreng, så vi var litt spente på hvordan dette skulle gå 😉 . Etter å ha leid hestene langs rundt 50 meter med vei, svingte vi av og begynte oppstigningen forbi skolen.

Var bitte litt isete noen steder, noen partier med ganske steinete terreng, og et par steder det var litt bratt, men Bluesen tok alt på strak hov. Det var til og med steder hvor han kunne velge mellom å gå på flat sti og steinete underlag, og han valgte sistnevnte. Skogsterreng skule vise seg å være null problem for den rolige og trofaste ponnien «min».

Han følte derimot fremdeles at han måtte være litt «sta ponni», så jeg måtte stoppe og «diskutere» med ham flere ganger når han stoppet og prøvde å snu 🙂 . Så er han jo også rimelig sosial og nysgjerrig på folk, så ble en pause eller to når folk skulle hilse på ham. Er det noe som er sikkert med Blues, så er det at han aldri har det travelt. Dessverre gjaldt ikke det samme for oss, for vi måtte hjemover til hestene skulle fôres, så vi stressa bitte litt når Blues var på sitt staeste. Jaja.

16754824_10158385039000372_941653970_nFulgte stien oppover et stykke før vi kom til et skikkelig steiene parti, som gjorde meg litt nervøs for turen ned, men som Blues tok med den største ro. Hadde hoppet av og leid ham rundt noen isete partier, men ble i salen når han gikk oppover denne gangen, og bare lot ham plassere høvene der han ville. Begynner å bli en stund siden jeg har vært på en skikkelig skogstur på hesteryggen, men følte jeg ble mer og mer rolig og avslappet etter hvert som Blues vant tilliten min som «skogshest».

Etter det steinete partiet kom vi først til en gård hvor vi hadde «photoshoot», og så fortsatte vi inn i et skikkelig idyllisk nabolag hvor jeg hadde elsket å bo.

 

Fikk ikke tatt bilder fordi mobilen var tom for strøm, og jeg turte ikke begynne å fikle med det klumpete kameraet mitt på hesteryggen 😉 , så legger ved et Street View-bilde.

Garnes Idyll1.png

Hadde vært så fantastisk å bo her og begynne dagen med en fin skogstur når jeg skulle på jobb 🙂 . Været var fremdeles så fint som på bildet, og det var en del blide folk ute og gikk. Men så kom vi til denne sideveien:

garnes-idyll2

Her ble det plutselig skummelt å være liten fjordhest. Halvveis oppe oppdaget Molnar plutselig et menneske bak hekken, og da var det bare å ta beina fatt. Fjordhesten snudde 180 grader rundt og tok en tre-fire skritt i gallop til han mente han var på trygg avstand, og Blues som kom bak oppfattet kjapt at det var fare på ferde og snudde og løp omtrent synkront med Molnar.

Heldigvis var det visst ikke et så farlig menneske likevel, for det ble med de tre-fire skrittene før begge stoppet igjen og vi kunne fortsette. Skulle ikke bli noe mer dramatikk på turen, og straks etter måtte vi rytterne be hestene vende mulen hjemover fordi klokka begynte å bli mange. Tror det var helt greit for både Blues og Molnar 🙂 .

Hadde grudd meg bitte litt til det steinete partiet på veien ned, men Blues var roen selv. Ga ham noen hint om hvor han burde gå, men han var virkelig helt uanfektet, og gadd ikke engang ta de letteste løsningene på vei ned. Var et skikkelig steinete parti, og ikke en jevn nedover – noen steder var det smalt, noen steder gikk det plutselig 20-30 centimeter rett ned fra steiner. Molnar var «lett på hoven» og hoppet og småløp litt nedover, men Blues tok det skikkelig med ro også i nedoverbakke. Var nesten så jeg ikke merket hvor bratt det var der jeg satt i salen.

Vel nede var det bare å sale av og dele ut belønnings-epler før hestene ble leid inn i luftegården og fikk rullet seg og hevet seg over en veldig velfortjent middag 🙂 .

Var deilig å være i skog og mark på hesterygg igjen, og også kjekt å få ridd en tursti som jeg har hatt lyst til å få utforsket. Føler óg at det var godt for både meg og Blues å få pushet grensene våre litt, og jobbe i litt smårøft terreng. Er jo en stund siden jeg red i skog og mark med folkehøyskoleklasen, og Blues er vant med grus- og asfaltveier, men han bestod virkelig prøven med glans, og viste ikke noe tegn til å være usikker eller redd 🙂 .

pict0579
To svette etter tur 🙂 !
pict0584
…og endelig ble det middag 😀 !

Fotnote: bruker hest og ponni om hverandre om Blues, siden han rasen kalles lynghest, men lynghesten i likhet med islandshesten egentlig er en ponni.

Om å sitte på et levende vesen, og ikke alltid ha full kontroll

Selv om jeg har juleferie har vi som jobber på gården lov til å stikke innom og ta en ridetur på dagtid om vi vil, så lenge vi gjør småting som å møkke stallen og fôre hester. Siden jeg er godt over gjennomsnitt hestefrelst og, som sjefen sier, kunne bodd i paddocken med hestene, dro jeg ned til gården med en god kollega idag for å ta en ridetur. Hadde sovet bare et par timer natten før og merker jeg fremdeles kanskje ikke er 100 prosent frisk etter influensaen forrige uke, men dro meg av gårde og er glad jeg gjorde det 🙂 .

Etter å ha møkket ferdig salte vi opp hver vår hest. Jeg valgte Molnar, fjordingen jeg liker best å bruke fordi han elsker å virkelig gi alt og løpe, og kollegaen min salte opp Pondus, den nye lynghesten hun pleier å bruke. Det viste seg fort at fjordingen hadde en «tulledag», kanskje fordi han var sulten fordi vi kom litt sent og måtte vente med å fôre til etter ridingen. Kom oss i hvert fall av gårde, og vi kunne bekrefte at fjordhest var sulten, for han av veien omtrent hver gang vi kom til en plen eller et jorde. Bestemte oss for å ta en kort tur, men det skulle fort vise seg at den lille turen skulle romme langt mer action enn vi hadde forestilt oss.

Siden fjordhesten er over lynghesten i rang, hadde vi bestemt vi oss for å la ham gå først, men siden han hele tiden gikk ut på gresset, havnet Pondus foran på naturstien. Så bestemte Pondus seg for å gå opp i trav, og da skjedde det: Molnar skulle ha seg frabedt å ligge bak Pondus, og slo like godt over i full gallopp uten forvarsel, i nedoverbakke, for å tvinge seg forbi Pondus. Både meg og ridekameraten min ble tatt rimelig på senga, men vi får stoppet hestene rimelig fort. Rundt svingen skjer imidltertidig akkurat det samme igjen: Pondus havner litt foran Molnar, Pondus setter så vidt opp farten, og Molnar går fra 0 til 100 på sekundet. Pondus har derimot ingen planer om å bli tatt igjen, for han virker som han er blitt «pisket opp» av Molnar og setter over i gallopp — og så flyr vi bortover naturstien, jeg på en fjordhest som legger seg skummelt langt ut mot grøftekanten for å skvise seg forbi, og venninna mi på en nordlandshest som legger seg helt ut i motsatt grøftekant for ikke å bli løpt ned.

Har som rytter nok med å henge på og tenke sits og rytme, for klarer ikke å bremse hesten samme hvor mye jeg drar i tømmene, så kan bare konstantere at jeg for første gang sitter på en hest jeg ikke har kontroll over og som er havnet i et «kappløp» med hesten foran, som ikke er det minste interessert i å stoppe for å bli tatt igjen 🙂 . Er ikke redd for å dette av, men er redd for at Molnar skal snuble eller havne utenfor stien, så sitter ikke akkurat trygt i salen. Rytteren på Pondus er like overrasket som jeg, spesielt siden Pondus vanligvis er litt «treg» å få igang, men hun klarer heldigvis å holde seg i salen, og på toppen av en bakke, når underlaget går over fra grus til asfalt og Molnar har klart å komme i tet igjen, roer dyrene seg, såpass at Molnar like godt rusler ut på nærmeste plen og planter mulen i gresset 😀 .

Det blir en rolig tur resten av naturstien, bare avbrutt av en kontrollert gallopp over parkeringsplassen til gården, og så saler vi av og henter fôr til fem stykk takknemlige hester 🙂 . Følte alt i alt at det hadde vært en gøy ridetur, og at jeg både hadde «vokst» som rytter og lært en lekse om dynamikken mellom Molnar og Pondus 😉 .

Er deilig å ha juleferie og slappe av, og nyter virkelig siste dagen min alene, men kjenner innerst inne at det skal bli godt å komme tilbake til gården til uka også. Stå på!

Aktive gård- og sirkusdager

Har nettopp hatt en veldig lang tirsdag. Dro hjemmefra kvart over syv, som vanlig, og så var det av gårde til gården, hvor vi arrangerer Aktive dager denne uka for bergenske spesialskoler. Alltid koselig å ha folk på gården, spesielt når vi får fortalt om dyrene og gjort «gårdsting» som å fôre dyr foran dem 🙂 .

Det er også kommet en ny hest til gården, og selv om jeg savner Emir og syns det kom litt brått på å få en ny hest, var det koselig å hilse på nordlandshest Pondus (!), som viste seg å være både bedårende skjønn og veldig kosete og snill, kanskje dels fordi han følte seg sårbar blant de fiendtlige hestene våre som ikke helt var med på å få en «inntrenger» i luftegården sin.

IMG_20160830_085846
Pondus, til høyre, og en veldig skeptisk Gorm
IMG_20160830_094012
Blues, bakerst, har fått seg en ny venn, og nå har vi to brune nordlandshester på gården 😉

Eneste negative med dagen var at det regnet i ett, så alle søkte under tak store deler av dagen, når de ikke var rundt og så på dyrene eller kjørte hest og vogn. Syntes litt synd på dem, også fordi vi hadde fått en gigantisk oppblåsbar «hoppepute» til lån så lenge vi hadde Aktive dager, og vi ikke kunne blåse den opp fordi det regnet sånn. Var en del elever som hadde gledet seg veldig til å hoppe på den, og forståelig nok ble rimelig skuffet.

Når våre ærede gjester ikke var innom postene med sau, ku, hest og vogn, og så videre, ble altså det meste av dagen tilbrakt under tak, med hot dogs, saft og kaffe, og en klovn som drev med tryllekunster og spilte trekkspill. Oss som jobbet på gården måtte imidlertid ut i regnet for å jobbe, og jeg var sjeleglad når arbeidsdagen var over, selv om jeg ikke skulle hjem for å hvile. Hadde tissu-trening på Motus idag, så måtte rett dit etter jobb. Stilte meg opp på busstoppet, og ventet på bussen som det var viktig at jeg ikke kom for sent til akkurat idag.

Hadde ikke trengt bekymre meg, for bussen kom ikke i det hele tatt. Sjekket rutetidene på mobilen og fant ut at Hardangerveien hadde blitt stengt på grunn av en trafikkulykke, og at det kunne ta en time før den ble åpnet igjen. Spanderte istedenfor en togbillett på meg selv og satte meg på toget, og forlot stasjonen akkurat idet bussen kom likevel.

Ankom Sletten og Fysak-senteret en god stund før timen startet, og etter å ha dusjet og skiftet klær fra topp til tå så jeg ikke skulle lukte hest, ku og fjøs under hele timen var jeg klar til nok en dag med tissu. Vi hadde oppvarming, hodestående som jeg fremdeles må øve på, bro, som jeg i hvert fall må øve på, og herlig tissutrening som var utrolig gøy, og ikke så slitsomt som jeg trodde det skulle bli — heldigvis ble jeg ikke stiv og støl etterpå som etter første gangen.

Der og da var jeg fokusert på å ha det gøy og trene, ikke på å ta bilder, men skal få noen til å ta noen bilder mens jeg er oppe i «silken» igjen neste uke 😉 . Er en kjekk gjeng på Motus, og det var fullt hus denne uka óg, faktisk har de ingen flere plasser igjen 😮 . Var fortsatt utrolig gøy å være i tøyet igjen, og selv om ikke alt «sitter» så er vi en god gjeng som hjelper og støtter hverandre.

Har vært utrolig godt å ha en fridag, og gleder meg til å komme tilbake i morgen og bli bedre kjent med den nye hesten vår. Vi har óg fått en ny kollega jeg gleder meg til å hilse på imorgen, og fredag ettermiddag begynner en deilig helg hvor jeg skal kose meg med huset for meg selv 🙂 .

Lørdagslaget på gården er for øvrig i full sving igjen, og jeg anbefaler hejhjertet å komme på besøk på den flotte gården vår på Garnes. Vi har flotte dyr, vafler og grøt, og du kan ri og kjøre hest og vogn. Eller bare gå rundt og kose deg i den store og koselige «parken» vår av en gård 🙂 .

Stå på!