Gjesteinnlegg fra Molnar fjordhest

Gorm bursdagstur (3)

Hei bloggen, Nes Molnar her, har fått låne dataen til Øyvind så jeg kan skrive til dere!

Hadde bursdag fredag, og menneskene husket dagen min og bestemte seg for å feire meg! Øyvind lot oss snuse på bursdagskaken da han gikk forbi innheningen, og du kan tro den luktet godt! Jeg var selvfølgelig ivrigst etter å få smake, for jeg skjønte jo at den var til meg! Gledet meg stort til feiringen av dagen min, og jeg ble til og med feiret en dag på forskudd! Vårtinn dølahest og ponnitrollene var GRØNNE av misunnelige 😀 !

Men menneskene var dessverre skikkelig vimsete og håpløse, selv om jeg hadde bursdag! Først brukte de en eeeevighet på å børste og dille med meg, enda så gira jeg var for tur! De tok ikke hintet samme hvor mye jeg la på ørene og skrapte i bakken med hoven! De la ut om gjørme og røyting og om hvor deilig det ville bli for meg å få av vinterpelsen, men milde himmel, sånt kan man da gjøre ETTERPÅ!

Og da jeg omsider kom på tur var jeg ikke kommet lenger enn til enden av parkeringsplassen før det ble skummelt å være fjordhest! Som skrevet tidligere på bloggen oppfatter jeg fare fortere enn de trege menneskene, og idag var jeg helt sikker på at det ikke var trygt å gå på tur. Det løp fuglehunder løs nær der vi gikk, og det var noen mennesker som kalles «russ» på parkeringsplassen på den andre siden av jordet, og i hvert fall bestemte jeg meg for å beingalloppere tilbake mot innhengningen. Tok et lite hopp og snudde meg fort for at mennesket skulle dette av, men han hang irriterende nok på og drev og begynte å mase om at jeg skulle tilbake til parkeringsplassen. Han sa dog at han kjente det godt i lårene fordi han måtte klemme til så hardt da jeg plutselig bykset til og la på sprang. Til pass for ham 😀 !

(Og det var ikke bare noe jeg innbilte meg heller, som menneskene er frekke nok til å pleie å påstå når jeg redder dem fra ymse farer, for Blues lyngshest gikk også på naturstien og han var også skvetten og redd den dagen, så DET såh!)

Ble i hvert fall ikke noe trening med trav og gallopp på meg, bortsett fra at mennesket insisterte på å få meg til å gå rundt Kyrreparken hvor sauene og lammene bor, og sa noe om «eksponering», «miljøtrening» og å «måtte møte frykten sin». Men jeg mener jeg ikke fikk noe ut av runden bortsett fra å bli bjeffet på av en teit liten hund!

Men kort tur betød jo i det minste kortere tid til KAKE! Bortsett fra at igjen skulle menneskene være håpløse! ENDELIG kom det ene mennesket med kaken, men da skulle plutselig det andre mennesket «sende melding» med «mobilen» sin, hva nå det er for noe, når hun skulle filme at jeg fikk kake! Jeg fikk ikke engang kake da jeg ba pent ved å bukke med hodet, enda jeg bukket KJEMPEDYPT, nesten så mulen tok nedi bakken! På nytt måtte jeg legge med ørene og krafse i bakken med hoven av ren FRUSTRASJON!

Molnarhull
Når jeg har gravd et SÅ stort hull, DA er menneskene håpløse, da!

Fikk endelig kake, da, og du kan tro den var god! Menneskene hadde laget en egen HESTEKAKE med masse godt vi hester elsker! Skulle ønske jeg hadde bursdag HVER DAG!

Det gjorde meg ikke engang noe å måtte dele den med de tobeinte og de andre hestene i flokken, for har jo skjønt at det er sånn det er når man har bursdag. Og det betyr jo bare at jeg får kake når de andre har bursdag om ikke lenge 😉 ! Jeg gleder meg sånn!

Hestekake 1

Reklamer

Læring med kul gul

Har tidligere skrevet om min trofaste bestevenn Emir, og tenker at min nåværende bestekompis også fortjener et innlegg 🙂 .

Gorm bursdagstur (3)
Molnar på tur på Ådnanipa

Nes Molnar er en fjordhestvallak* og tøff i trynet. Tøffheten hans kommer godt med i luftegården, for han er den eneste som har kustus på islandshest Gorm, som ellers styrer luftegården med jernhov og har en tendens til å hive ut de andre hestene fra under taket med matfatet det øyeblikket Molnar er borte fra luftegården.

Som norsk hest er Molnar også luftegårdens fredsmekler, og sitt ansvar bevisst. Da «Pondus» kom til gården som erstatter for Emir, ble det endel kjekling mellom ham og Blues, den andre lynghesten. Men Molnar skulle ikke ha noe av krangling i luftegården, så hver gang de begynte å krangle kom han med en gang og skilte dem. Flere ganger så jeg Molnar komme med ørene lagt flatt mot hodet for å bryte opp en krangel, og flere ganger sto Blues og Pondus stå «i skammekroken» i hver sin ende av luftegården, med Molnar midt imellom.

Vår

Han er også tøff i trynet med oss mennesker, for eksempel kan han være morgengretten som få, men vi som kjenner ham vet at det bare er på overflaten. Klø ham på brystet mellom forbeina, så roer han seg.

Men du er gjerne ikke ferdig med tøffheten når du setter deg på ryggen hans, eller tar ham med på leietur, for Molnar er ikke typen til å gi noe gratis. Han liker å gjøre et fluktforsøk eller to når du leier ham på tur, og du får vær så god ta rundt et dusin volter** og ta frem noen ukvemsord før du får ham til å gå med på å bli med på tur.

Belønningen din er at han tar veldig hensyn til deg som rytter og blir stående som en prest om du for eksempel holder på å dette av, og at han egentlig er arbeidsvillig som få selv på de dagene han må «gå dørstokkmila», og ingenting er gøyere for ham enn å virkelig få lange ut og springe langs fjorden eller over jordene som et olja lyn, om han ikke trekker små sportsvogner i full fart, gjerne med et traktordekk etter. Om menneskene er ekstra snille og ber ham løpe kjempefort, kommer det gjerne et gledesbukk*** eller to fra ham, for da blir han så glad! Det er også viktig å løpe fort hvis en hest under ham i rang er frekk nok til å løpe foran ham:

Én dag var han og Pondus ute og gikk på naturstien, med hvert sitt menneske på ryggen. Molnar var i «sta og sulten fjordhestmodus» og havnet ute på gresset flere ganger. Den siste gangen var Pondus frekk nok til å nytte høvet og havne foran ham, og han satte til og med opp i trav! Sånn frekkhet kunne ikke Molnar finne seg i, så han slo over i femte gir og gallopperte opp på siden av Pondus, og kappløp med ham til slutten av naturstien. Etter å ha kommet først opp til asfaltveien følte han at han hadde han fått oppreisning, så han belønnet seg selv ved å gå bort til plenen til ungdomshjemmet og ta en munnfull gress.

Men det er tøft å være fjordhest. Som sårbart byttedyr må han alltid være på vakt, for de forferdelige hestespisende endene kan når som helst fly opp foran en intetanende hest, eller luske i bakhold i buskene langs naturstien, og da er det bare å snu tvert om og ta beina fatt om en skal redde skinnet! Det er godt at Molnar er et fluktdyr og kan løpe fort som lynet hele veien hjem når det dumme mennesket på ryggen ikke enser alle farene og bare prøver å fortelle ham at han må ta det med ro, ellers er det ikke godt å vite hva som kunne skjedd!

img_20160910_141223

Enda verre er det når det er mørkt, eller for den saks skyld når det så vidt er begynt å bli skumring. Da er det skummelt både å være ute på tur og inne i den mørke, skumle stallen. En fjordhest i mørket er et lett bytte for alt som måtte luske i skyggene, så det er omtrent for en dødsdom å regne å bli leid ned i stallen på kveldstid før noen av de andre hestene. Om et menneske virkelig skulle ville ham så vondt, er det bare å fly ut av boksen så fort grimen tas av og beingalloppere opp igjen til luftegården.

Boksen til Molnar er også litt mangelfullt innredet. Molnar er særdeles glad i vann, men dette tar jo selvfølgelig ikke de tobeinte hensyn til, så vann-automaten hans er laget så den bare fylles til randen av skålen, og så lite vann kan man jo ikke ha det noe gøy med. Da var det bedre den dagen han midlertidig ble satt i boksen til Gorm. Der fant Molnar til sin store glede ut at han kunne styre vannautomaten selv, ved å presse inn enden av slangen med mulen. Han kunne få den til å gi ham så mye vann som han bare ville, så da mennesket kom tilbake og skulle ta ham ut, hadde han oversømt boksen, og lagd en stor dam på gulvet i stallen. Dessverre ble han ikke satt inn i boksen til Gorm flere ganger, selv om han drømmer om at han en dag skal få sjansen igjen — gjerne en hel natt så han kan trylle frem nok vann til å plaske i det med hoven, som han er så glad i å gjøre når han kommer til vann som er dypt nok.

Molnar er også klok som få. Han elsker å leke med ting han kan ta i kjeften, enten der er børster, hageslanger, eller hestedekken, klesplagg eller hodelag som menneskene henger litt for nær ham. Setter du deg foran ham og gir ham en striglebørste, tar han imot den med munnen og børster håret ditt. Ett av menneskene hans har også begynte å trene klikkertrening, noe han «tok» med én gang. Klikkertrening betyr at et menneske bruker en dings som lager en klikkelyd for å markere når dyret gjør noe riktig. På Molnars første dag med klikkertrening tjoret mennesket ham fast og brukte noen minutter på å «klikke» for så å gi eplebiter. Da Molnar hadde skjønt at klikk betydde eplebit var det ut på gårdsplassen for å begynne å trene for alvor. Men smarte Molnar hadde funnet et smutthull, og tok sporenstreks klikkeren fra mennesket og begynte å klikke med den selv.

Molnar er også en god terapihest, som seg hør og bør på en gård som blant annet tilbyr riding til psykisk utviklingshemmede. Han er god og snill nok til at du kan sette deg med ham når han ligger og hviler seg i luftegården, og til og med kan sitte med hodet hans i fanget, og han «humrer» gjerne av glede når du kommer for å kose med ham eller holde ham med selskap, om han ikke står ved gjerdet og vil være med når noen av de andre hestene blir tatt ut for å jobbe eller strigles.

Alt i alt er min gule bestevenn en super kamerat, treningspartner, og mest av alt læremester. Både Emir og Molnar har lært meg så mye, som bare «krevende» hester kan, og begge ga/gir minst like mye igjen.

 

*en kastrert hannhest.

**å ri rundt i en liten sirkel, på godt norsk en «360».

***at hesten løfter rumpa og sparker bakut i fart, ofte av glede.

Jeg har plutselig masse fritid

Gorm bursdagstur (3)

Så jeg har etter to år sluttet på 4H-gården der jeg har jobbet i to år. Det var jeg som selv valgte å slutte, og jeg kjente jeg var klar for nye utfordringer og begynte å gå litt lei rutinene på gården. Har blitt kjent med fantastiske mennesker på gården, har lært en del om dyr og hest, og har funnet et sted hvor jeg kan drive fast med hest fremover skulle jeg ønske det.

Tingen er at det har blitt litt kluss og misforståelser mellom meg og Nav, så istedenfor å gå rett ut i ny praksisperiode har jeg nå ingenting å gå til, i hvert fall til jeg får igang dialog med min nye behandler. Der og da var det lite gøy å få den beskjeden, spesielt fordi jeg også samtidig har hatt et par tøffe konflikter med to venner (attpåtil uavhengig av hverandre), så dagene før og etter nyttårsaften har vært veldig preget av det, for det er jo å jobbe jeg har lyst til,

Men så begynte jeg å se på det fra den lyse siden. For nå har jeg jo faktisk veldig mye fritid. Jeg er ikke engang mellom jobber som i «jobben din nå er å finne deg en jobb», jeg er mellom jobber som i «avventer svar fra NAV».

Så idag begynte jeg å tenke på at jeg faktisk kan gjøre mer som jeg vil nå. Dra på hyttetur til Gullbotn i noen dager eller en uke. Ta de lange turene jeg har drømt om. Dra på en reise eller to. Besøke slekt og venner jeg har sett altfor lite til fordi de bor i andre byer.

Håper jo at jeg kommer meg ut i arbeid igjen så fort som mulig, men tenker jeg også skal prøve å nyte «ferien» så godt det lar seg gjøre, uten å begynne å kjede meg. Men skal nå også presse inn mer konstruktive ting, som å få tatt det barristakurset så jeg har en større sjans til å få jobbe på en kafé eller kaffebar, pluss at jeg da vil gjøre en bedre jobb der, selvfølgelig 😉 .

Tror det skal bli deilig å ha fri en liten stund, og tenker også at det er velfortjent 🙂 . Liker også at dette er omtrent motsatt innstilling av hvordan jeg tenkte da jeg gikk folkehøyskolen, så merker at jeg har både omtrent har slått depresjonen og samtidig også fått mye større tro på meg selv.

Håper og tror at 2018 blir et tøft år, selv om det har fått en røff start 🙂 !

Lovord om Lørdagslaget

Lørdagslaget Bygdanytt.jpg

Nå kommer et innlegg om noe som sikkert omtrent ingen av dere har hørt om, men som betydde en del for meg, og veldig mye for folket i Arnabygda. Jeg vil fortelle om et fantastisk tilbud som kom mange til gode, og som bør stå som eksempel for andre besøksgårder rundt om i landet, og som dessverre måtte avslutte nå i desember.

Besøksgården jeg har jobbet på i to år hadde en organisasjon som kaltes for Lørdagslaget. Disse holdt åpne lørdager gjennom skoleåret, og lot folk komme gratis til gården, holdt åpen kiosk hvor folk kunne kjøpe kaffe, saft, grøt og vafler, og arrangerte ponniriding og vognkjøring. Alt sammen for en så lav pris som mulig  — for 10 kroner kunne du ri en runde på ponni eller kjøre vogn rundt naturstien. For 15 kroner fikk du grøt og et glass saft. «Alle» skulle ha råd til å benytte seg av tilbudet, og de som ikke hadde penger kunne likevel være på gården og hilse på dyrene, grille medbrakt mat og slappe av i spiseområdet eller rundt ildstedet i den koselige gammen.

Lørdagslaget var i stor grad drevet av barnefamilier, med barn og unge som leide hest og foreldre som hjalp til i kiosken. I bytte mot noen få lørdagsvakter hvert år fikk medlemmene i lørdagslaget lov til å bruke hestene en gang i uka, og dermed hadde hestefrelste barn og unge i Arnabygda, uansett hvor mange penger de hadde, mulighet til å ri en gang i uka, noe som vanligvis er rådyrt og forbeholdt de med god råd.

 

Også innad var Lørdagslaget en fantastisk organisasjon ❤ . Dyktige, kunnskapsrike og flittige folk, voksne som unge, med et fantastisk godt miljø både på lørdagene og når vi trente hester på ettermiddagene 🙂 . Gjengen tok imot nye med åpne armer så du bare gled rett inn i miljøet, og brant virkelig for å gi folk et fantastisk tilbud, samtidig som de klarte å holde prisene nede så barnefamilier skulle kunne ta seg råd til å besøke gården. Det var også et fantastisk system at du kunne ri gratis, i bytte mot litt stallarbeid og at du jobbet noen lørdager i året. Dette gjorde at hestesporten ble noe alle i Arnabygda kunne drive med, ulikt mange andre staller hvor det er rådyrt å skulle la opptil flere barn ri en gang i uken. Inntektene til Lørdagslaget gikk uavkortet tilbake til organisasjonen og til gården og hestene, ingen av de involverte fikk noen sinne en krone i lønn.

Jeg var medlem i laget en kort stund og fikk tatt en håndfull vakter, og jeg gledet meg til så å si hver lørdag jeg var satt opp til å leie ponni. Likte å være med hestene og å spre glede til de som kom på besøk, særlig de som ble skikkelig glad når de fikk sette seg på ponnien. Mange hadde besøk på gården som lørdagstradisjon, og til og med folk fra Os og andre steder langt fra Arna kunne ta turen dit. Det var en tradisjon for mange å dra til «4H-gården» i Arna og spise grøt og ta en vogntur og ri ponni.
P6140123_JPG_274519s.jpg
Foto: Bergen kommune
For ikke lenge siden fikk imidlertid vi i Lørdagslaget nyheten om at det var over. Lørdagslaget skulle drive frem til jul, og ha vår siste vakt den 16. desember, og så skulle forpakter på gården ta over med sitt eget opplegg på lørdagene etter nyttår. Vi i Lørdagslaget hadde vår siste vakt lørdag som var, for så å tømme kiosken og gården for alt som tilhørte laget. Vi markerte at det var vår siste dag ved å gi vekk både riding, vognkjøring og mat og drikke gratis, og stemningen var god selv om det var trist og vemodig å skulle gi oss.
Føler ikke det blir riktig å skrive/diskutere så mye her inne om hva jeg/vi føler for og imot om selve beslutningen om å avslutte samarbeidet med Lørdagslaget, så vil bare si at jeg kommer til å savne denne fantastiske organisasjonen, og kan bare krysse fingrene for at det nye tilbudet blir bra, og at forpakter på gården holder fast på så mange som mulig av verdiene som Lørdagslaget er blitt hedret og elsket for. Det skal godt skal gjøres å nå opp til standarden Lørdagslaget har satt gjennom over 20 år med frivillig dugnadsarbeid, men jeg ønsker dem all lykke til og håper det blir bra.

Lang og aktiv dag for Gormen

Hadde en utrolig lang dag igår — dro hjemmefra halv åtte, møtte på jobb ni, dro derfra syv på kvelden og kom hjem ni — men noen gang er det de lange dagene som er de beste 🙂 . Ble også en lang dag for hestene, men tror de stort sett koste seg.

Molnar ville også være med
Fra barnehagebesøk forrige uke. Molnar ville også være med!

Lille Gormen var full av energi, noe jeg merket allerede da jeg tok ham ut fra luftegården. Vi hadde en barnehage på besøk, og da deler vi inn barna i grupper og har forskjellige «poster» på gården, som natursti, fjøs, kjøring med hest og vogn, og så videre. Én av «postene» er at vi står med hest og lar barnehagebarna strigle og sitte på hesten, og vi pleier bruke Gormen fordi han vanligvis er tålmodigheten selv, selv med barnehagebarn.

Igår skjønt jeg derimot fort at han overhodet ikke var interessert i å stå stille, så det endte med at vi slapp ham ut i luftegården igjen etter bare én gruppe og hentet inn Blues, som vi også ofte bruker med barnehagebarn fordi han er veldig sosial og nysgjerrig på nye folk, og superglad i å stå og bli kost med. Blues er imidlertidig ikke like flink til å stå stille som Gormen, så han insisterte på å bare spasere bort fra benken en del ganger, så jeg måtte leie ham tilbake. Hadde selvfølgelig grime og leietau på ham, men er ikke så lett å holde igjen en hel hest når den har bestemt seg for å gå 😉 .

Men 6. juni var også en viktig merkedag for hestene: det var da de skulle flyttes ut på beite! Men siden Gormen var så full av energi, bestemte jeg meg for at han kunne få en leietur rundt naturstien først. Først måtte jeg imidlertidig ta på ham fluemasken som han må ha på seg siden han ikke klarer å vifte vekk fluer fra øynene med den korte «afroluggen» sin.

Masken er litt vrien å ta på siden Gormen misliker den sterkt, og ikke bare løper han når han er i luftegården og ser meg komme med den, men jeg må feste borrelåsene rundt grimen samtidig som jeg holder en ganske lite samarbeidsvillig ponni stille — til og med Gorm har en grense for tålmodigheten sin, og det virker som den slutter et sted før «teit magedansergreie over øynene». Han driver også støtt og stadig og «mister» den på beite, så jeg tror vi må finne en bedre måte å feste den på, eller bruke nettet som dekker hele hodet.

Noen er misfornøyd med magedansermasken sin 😉 .

Når vi først kom oss ut på tur var han imidlertidig bare storfornøyd, og 20 år gamle hesten var nær å slå over i trav omtrent hele runden rundt. Virket som han riktig koste seg på den lille turen vår, og da jeg slapp ham på beite med de andre etterpå måtte han ta en liten gledesdans på engen. Det er utrolig godt å se ham så glad og lykkelig.

Var egentlig ferdig på jobb klokken 15, men hadde bestemt meg for å bli igjen dels fordi det er så koselig å være med gjengen som kommer og er med hestene tirsdag-ettermiddagene, men også fordi jeg hadde tatt med sovepose, liggeunderlag og tretelt som jeg hadde tenkt å gi til en i «speidertroppen» fordi hun bor der vi skal gå tur fra og jeg da får mindre å drasse på dagen jeg faktisk skal på tur. Selvfølgelig kunne ikke hun komme denne dagen, men hadde heldigvis plass i skapet mitt til alle tingene mine, så de får bare ligge der til hun kommer neste uke 🙂 .

Gorm godbit
Jeg og Gorm på «snoping» (Gormen har ikke adgang i snopebutikken og må vente utenfor). Alltid like spennende å se hva menneskene kommer ut igjen med 😉

Siden hun som ikke kunne komme egentlig skulle striglet og ridd Gorm, steppet jeg inn som vikar og børstet ham og fikk fjernet enda mer islandshest-vinterpels før jeg leide ham med på tur mens de andre red. Han hadde fått brent mesteparten av «kruttet» da og var langt roligere, men jeg håper han satte pris på å få være med på tur.

Stakk også bort til «godtebutikken», fôrrommet hvor vi oppbevarer kraftfor og frukt og grønt til dyrene, og hentet belønning til ham og de andre hestene 🙂 .

Var kjekt for hestene å komme ned på beite igjen etter at vi var ferdige med dem, og jeg fikk tid til en kjapp leietur med Pondus og, siden ingen hadde brukt ham den dagen.

Kom meg endelig av gårde fra gården klokka syv, og begynte på veien hjem, bare avbrutt av en tur innom kebabstedet på Øyrane for å kjøpe en stor rullekebab 😉 .

Pondus på tur, og Molnar og Vårtind på beite 🙂

Kveldskos på gården

Kveld på gården
Kveld på gården.

Hadde en skikkelig kosekveld på gården tirsdag som var. En god venn av meg i «speidetroppen» sluttet på gården for en tid tilbake, men har nettopp begynt i «Lørdagslaget» som blant annet leier hestene på åpen gård lørdager, og til gjengjeld har får ri en dag i uken. Tirsdag kveld skulle hun være på gården og møkke, fôre og ta gromhesten sin Gorm på tur, og oss to andre speiderne bestemte oss for å stikke ned til gården og holde henne med selskap. Pluss at hun ikke hadde fått bursdagspresangen sin ennå, så vi la inn pakkeåpning i hestekvelden vår 😉 .

Gorm speider
Gormen speider etter besøket sitt

Vi hadde avtalt å møtes rundt halv seks, og jeg tok en buss som gjorde at jeg kom til gården rundt sekstiden. Er ikke så lett å finne busser som passer når du bor et stykke unna og må ta flere busser for å komme til gården 😉 . Fikk skiftet til ridebukse og gårdsjakke og unnagjort litt av møkkingen, og så var det bare å rigge seg til med hestene og vente på at besøket skulle komme 😉 .

Gorm kommer hun ikke snart
«Kommer hun ikke snart», undres Gorm

Hun som hadde Gorm kom kjørende en stund senere, med godt humør og baggasjerommet fullt av nyinnkjøpt cola 🙂 . Hun skulle være der til klokka åtte før hun måtte dra videre til et besøk, så vi så frem til å få noen timer ilag.

Fikk vist henne rundt på gården, som er blitt pusset opp ganske kraftig siden hun var der sist, og så var det bare å gi seg til å møkke og hente ut hest.

Snart var hele trekløveret samlet, og vi bestemte oss for å hente ut en hest til, lynghesten Pondus, og dulle med ham og få av ham litt all vinterpelsen som han i likhet med Gorm røyter uendelige mengder av for tiden. Så sto vi der og snakket om løst og fast mens vi dullet hester og drakk cola.

Men tiden går så altfor fort i godt selskap, spesielt ilag med hest, og plutselig nærmet klokka seg åtte :O . Heldigvis for oss viste det seg at besøket var blitt avlyst, så vi ble stående med hestene utover kvelden. Det blåste litt, noe som plager og kan skremme hestene, så hun som hadde Gormen dro på en kort tur rundt saueparken, men hun fant heldigvis ut at hvis hun gikk så hun hadde vinden i ryggen, kunne hun gå den lengre naturstien rundt neset, så hun fikk seg en skikkelig ridetur likevel.

Klokken var blitt over ni før vi bestemte oss for å fôre kveldsmat til hestene, stenge vognhuset og dra hjemover. Men før den tid fikk vi gitt bursdagsbarnet presangen vi hadde spleiset på. Alle tre er jo glad i å gå tur, så vi bestemte oss for å gå inn på sidene til Japan Photo og designe en drikkeflaske med bilde av selveste Gormen 😉 .

Drikkeflaske

Vi kjørte fra gården i rundt 10-tiden, men tok meg en liten stund til å komme meg hjem fordi jeg måtte ta et par busser og jeg ble stående igjen en stund på Lagunen. Siden det var fem minutter til bussen min gikk derfra, stakk jeg nemlig innom bensinstasjonen over gaten for å kjøpe en iskaffe, og der var det selvfølgelig en liten gjeng fulle russejenter som skulle ha pølse med brød, noe som jo er litt vanskelig og tidkrevende å bestille i full tilstand, spesielt når én i gjengen står ved kassen og bestiller uten å vite hva venninnene skal ha, for de står i dokø i den andre enden av lokalet så hun og de må rope frem og tilbake til hverandre. Så jeg mistet akkurat bussen min hjem, og måtte sitte en time på Lagunen og vente på neste buss, som gikk 10 minutt over midnatt. Yey 😀 .

Var likevel utrolig verdt det 🙂 . Er så deilig å være på gården og bare kunne være med hestene, og attpåtil ha skikkelig god tid til dem, spesielt ilag med gode venner 😉 . Det er ett eller annet med måten hester er på som gjør dem så utrolig avslappende og koselige å være med, og det er så godt å liksom samles rundt en hest og bare slappe av med å strigle hesten og snakke med hverandre.

Når du er en trofast islandshest og feirer rundt år

Countdown.png

På mandag var det første mai og fri, så jeg og en gårdskollega fikk lov å stikke innom gården og låne med oss hestene på tur. Vårtinn og Gorm hadde bursdag dagen etter og Gorm fylte attpåtil 20 år, så føltes riktig å gi dem en bursdagsfeiring, og tur inngår naturlig i bursdagsfeiringer for hester 😉 !

Møtte en god venn som var på gården for å trene fjordhesten vår Molnar, og bestemte oss for å dra på tur ilag alle tre. Jeg leide Gorm fordi han har spatt og dermed ikke kan ha folk over 40 kilo på ryggen, men han er en utrolig koselig, tålmodig og snill hest som vi er ekstra glad i, og jeg elsker å være med ham, så jeg valgte ham selv om det betydde at jeg ikke fikk ridd 🙂 .

Gorm bursdagstur (2)Solen skinte fra skyfri himmel, noe som er utrolig deilig når det har regnet så lenge. Det er alltid kjekt å leie gode, flotte Gorm óg, selv om bursdagsbarnet vårt var i litt bøllete humør ovenfor det andre bursdagsbarnet, som var under ham i rang 😉 . Gikk helt fint, men passet på at de ikke gikk tett inntil hverandre 😛 .

Turen gikk oppover turstien vi pleier å gå, og den hadde tørket såpass at gjørme for det meste ikke var noe problem. Vi gikk i ganske åpent terreng hvor stien hele tiden delte seg, så vi gikk litt hver vår vei, noe som gjorde at Gorm og Vårtinn byttet på å gå fremst, og Gormen la litt på ørene og sukket for seg selv hver gang han endte opp sist 😉 .

Har som sagt ikke leid mye i ulendt terreng, så var instinktivt bitte litt bekymret for Gormen, spesielt siden han skled i gjørmen og trynte på en tidligere tur (selv om det gikk helt fint med ham), men islandshesten var i sitt rette element og hadde ikke noen problem med å holde tritt med de to andre. Er utrolig hvor sprek han er selv i en alder av 20, og det virket som han koste seg på skogstur 🙂 .

Gorm bursdagstur (5)

Var ikke like mange turgåere ute og gikk som sist, men vi traff på noen, og de fleste av de så ut som de syntes det var kjekt å møte på hester på tur. Er glad det var såpass åpent terreng og oversiktlig, for da var det ikke noe problem å holde avstand når det kom folk og spesielt hund 😉 .

IMG_20170501_114814
Skulle vært mange flere grinder på vei opp, syntes Gorm

Vi holdt ganske godt tempo på veien opp, avbrutt av et par pauser for å ta bilder, og en pause fordi en av oss skled av hesten fordi hesten gikk under en gren og hun traff grenen og måtte ta tak i den og la seg skli av hesten. Noen ganger virker det omtrent som om hestene velger å gå under grener og kvister med vilje for å tulle med menneskene som sitter oppå. Så ble det en drikkepause som ble til en plaske-i-vannet-med-hoven-pause fordi fjordingen vår elsker å leke med vann 🙂 .

Var også et par steder vi måtte gjennom porter, og når den mest erfarne av oss ikke åpnet port fra hesteryggen ble den letteste løsningen at jeg som leide tjoret fast Gormen og holdt porten åpen for de andre. Ypperlig løsning, syntes bursdagsbarnet, som kunne nytte høvet til å få gresse 🙂 .

Å leke med vannet er det gøyeste som fins!

Siden vi hadde begynt ganske tidlig på dagen, kom vi oss helt opp til et flott utkikkspunkt som ikke var langt unna toppen av Arnanipa. Her begynte vi å bli slitne, og 20-åringen vår begynte å gi tegn til at han hadde fått en lang nok tur, så etter en raste- og gressepause og photoshoot med den fine utsikten vendte vi nesen og mulen hjemover 🙂 .

Flott utsikt over Arna, men tror Molnar syntes det var litt for langt ned!

Turen nedover gikk fortere enn turen opp, med hester som gikk over i trav flere ganger for å komme fortere ned, noe som alltid gjør det litt «interessant» å leie. Hest og menneske var ikke helt på bølgelengde, for jeg og rytteren til Vårtinn ville ta det rolig, mens Gorm og Vårtinn ville fortest mulig hjem til luftegården og matfatet. Vårtind ble hele tiden stoppet av rytteren sin, som var litt uerfaren og ville ha plass, og da ble han stående og sparke demonstrativt med ene forbenet. Var óg en utfordring jeg tror Gormen ikke helt skjønte at det ble litt smalt enkelte steder, og er litt tricky å leie hest i nedoverbakke, i steinete terreng, når det tidvis ikke er plass til to i bredden og en del trær og sånn kommer i veien og du prøver å finne den minst tricky veien ned 😀 . Litt som å gå tur med en litt vilter hund i nedoverbakke, bare at «hunden» er en ponni og veier fire-fem hundre kilo og er mye sterkere enn deg. Men vi kom da helskinnet ned til slutt, bortsett fra at Gorm klarte å tråkke på meg så det gjorde vondt selv om jeg hadde vernesko.

Gorm bursdagstur (8)

Vel fremme tok menneskene frem krone og kake og feiret Gormen med børsting, et lite stykke gulrotkake og bursdagsang 🙂 . Sånn må det bare bli når en trofast, snill og tapper ponni som menneskene elsker fyller 20 år.

Kjente det i kroppen at vi hadde vært på fjelltur, og tror hestene sov godt den natten også. Tror og håper at de likte bursdagsturen vi ga dem!

To lykkelige bursdagsbarn!