Innlegg det var godt å se igjen

Gikk gjennom alle innleggene igjen, fordi jeg ville merke innlegg om psykisk helse med en egen emneknagg (se alle innleggene her), og kom over flere innlegg jeg føler fortjener å bli lest igjen (i all beskjedenhet, liksom). Flere av dem hadde jeg helt glemt selv.  De handler om folkehøyskoleliv, turliv, rasisme, sirkus og psykisk helse og omsorg. God lesning.

Folkehøyskoleårets stadier
Til russen
Hvorfor jeg elsker Life is Strange
Fun with depression
Du ser det ikke før du tror det
Ingen er bare den du ser
En fantastisk langtur
Skal vi bombe Agrabah?
Om milkshake og fordommer
Ut i natta
Vinteromsorg
Hvordan du ikke snakker om selvskading
Til sirkuset

Reklamer

Blogg-spotlight: friluftsliv

Påskeferie 2019 6

Tenkte jeg kunne hatt en «spotlight»-innlegg til, og prøve å skrive med tema denne gangen. Har blitt veldig glad i å være ute i naturen, så her er et innlegg om flotte bloggtekster om natur og friluftsliv!

 

Tur-spotlight Grensedagwer.PNGGrensedager

Elin og Kristina går Norge på langs, i etapper, og legger ut både blogginnlegg og joviale YouTube-videoer fra turene sine på kanalene Fenre og humbo92. Spesielt YouTube-serien på 11 episoder på Fenre-kanalen er verdt å se 🙂 .

 

 

Tur-spotlight Tursøstre.jpgTursøstre

To hengekøyefrelste eventyrere som skriver mye bra om turlivet. Kanskje det mest aktuelle innlegget deres akkurat nå som det er så tørt handler om hvordan du kan lage deg mat i naturen uten bål eller stormkjøkken.

 

Tur-spotlight Blomseth

Tonje Blomseth

For de litt mer avanserte anbefaler jeg bloggen til den kjente eventyreren Tonje Blomseth. Bloggen er spesielt lærerik for de som har lyst å legge ut på litt mer ambisiøse turer, men jeg som er ganske fersk som turgåer liker også de mer nyanserte og ærlige innleggene hennes, som dette om å være åpen om sårbarhet.

 

Tur-spotlight Lene sin.jpgLene sin!

En innholdsrik og variert blogg med alt fra fjellturer til padling, med innhold mange år bakover i tid.

 

 

 

 

Tur-spotlight Pilegrimer.png

Pilegrimsleden 2015

Dette er en YouTube-video, ikke en blogg, men den fortjener å tas med. To unge  pilegrimer med godt humør går pilegrimsled på godt over 60 mil til Trondheim og Nidarosdomen. Skikkelig koselig og inspirerende turvideo.

Tester ut linser til smarttelefon

Lette etter gode kikkerter og kamera-telelinser for en tid tilbake, og snublet over noen billige telelinser til mobilen min. Viste seg å være langt billigere enn å kjøpe telelinse til speilreflekskameraet mitt, og liker jo litt kule/rare ting, så bestilte dem og fikk lyst å skrive litt om dem her.

Linser oversiktsbilde

Pakken jeg kjøpte på CDON inneholdt tre linser, klammen du festet på mobilen og strammet med en skrue, og en liten pose med snøring til linsene. Merk at den averteres som «four in one», dette fordi én av linsene selges som «to linser i ett». Det er litt tricky å finne ut så mye om denne typen linser på nett, men ser at samme nettside en 12x-linse til 3-400 kroner, og her og her har en YouTuber lagt ut fine videoer om en 18x-linse med et lite kamerastativ.

Hvor gode bildene dine blir kommer selvfølgelig óg an på hvor godt mobilkamera du har. Bildene i innlegget er tatt med en Moto G5 Plus med 12,2 MP kamera.

 

Makrolinse

Makrolinsen lar deg ta skarpe nærbilder. Mobilen min klarte å stille skarpt på rundt to centimeters avstand, i hvert fall på enkelte motiv, mot 10cm uten linsen. Vet ikke hvor mye jeg kommer til å få bruk for denne, men ble imponert over hvor godt den virket.

 

«Gullfiskbolle-linse»

Veldig praktisk å ta fram når du for eksempel vil ha et oversiktsbilde, eller hvis du skal flytte inn et nytt sted og vil vise frem ditt lune rede til familie og venner.

 

10x telelinse

Siden det var telelinsen jeg egentlig var ute etter, var det denne jeg hadde høyest «krav» til, og heldigvis fungerte den overraskende godt. Det er mulig at jeg oppgraderer til 12x etter hvert, men den bedrer merkbart rekkevidden til mobilkameraet mitt, og den kan selvfølgelig også brukes som «kikkert» uten mobil.

Du kan komme virkelig tett på motiver hvis du bruker både linsen og mobilen sin digitale zoom, men da får du selvfølgelig også langt mindre skarpe bilder. Det virker som du får best resultat av ikke å bruke digital zoom, for så å forstørre bildene du tar når du legger dem inn på PC-en.

Skal du ta bilder av ting som er virkelig langt unna, eller når det er litt lite lys, er det også en fordel at du hviler mobilen mot noe så den holder seg helt i ro, og at du bruker litt tid på å stille inn for eksempel lukketid manuelt. Et triks jeg har sett folk bruke er å bruke fjernutløseren eller tids-utløseren til mobilen, fordi den jo vibrerer litt når du trykker på den for å ta bilde.

Det eneste minuset med telelinsen er at den ikke passer 100% med mobilen min, så når jeg er helt zoomet ut ser jeg et svart omriss når jeg tar bilder. Klammen hadde heller ikke passet mobilen min hvis den ikke hadde hatt deksel.

 

Overraskelse: 60x mikroskop (ja, faktisk)

Tenkte jeg måtte ta med dette óg. Fikk det i presang for lenge siden, men så har det ligget i en skrivebordsskuff siden. Fant det igjen nå nylig og fant ut at selv om klammen som følger med er altfor liten til mobilen min, passer det heldigvis klammen til de nye linsene jeg kjøpte.

Mikroskopet har sitt eget blå og veldig sterke hvite lys, og er «currency-detecting», noe jeg ikke helt vet hva vil si, men som jeg går ut ifra at lar deg se elektrisk strøm? Eller kanskje de mikroskopiske myntene du alltid mister fordi du ikke kan se dem.

60x er ikke verdens kraftigste forstørrelse til mikroskop å være, og jeg har ingen anelse hva jeg skulle brukt dette til, så for meg er dette bare et kjekt lite leketøy.

 

Samlet inntrykk – pluss og minus

Ble stort sett positivt overrasket over hvor godt alle tre linsene fungerte. De gjør det de skal og tar liten plass, og mobilen min er overraskende flink til å tilpasse seg linsene og ta skarpe bilder. Klammen passet også fint, eller, den passet fint fordi mobilen min heldigvis har deksel. Den lille posen som fulgte med føles hakket for liten for alle tre linsene, så det ble litt «knotete» å ta ut akkurat den linsen jeg trengte. Jeg endte opp med å ha telelinsen i en større pose jeg tilfeldigvis hadde for hånden.

Et ennet lite minus, som sikkert ville vært vanskelig å unngå uten å skreddersy klammen til én enkelt mobiltype, er at hvis klammen ikke passer mobilen 100%, ser du et svart omriss i ytterkantene av bildet som du må bruke litt zoom for å få vekk.

Det største praktiske minuset er selvfølgelig at prosessen med å ta på klammen, ta hetten av linsen du skal bruke, skru på linsen og til sist justere klammen tar litt tid, noe som jo er et minus hvis det for eksempel dukker opp en hjort på tur og du bare har kort tid på deg til å ta bilde før den løper sin vei. Jeg tenker å eksperimentere med å skru linsen på klammen på forhånd, eller å ha klammen ferdig skrudd på mobilen.

Jeg vet det finnes modeller hvor det følger med et lurtmobildeksel og du skrur linsene rett på dekselet, men minuset da er vel at du bare kan bruke det dekselet på mobiler som passer.

Anbefaler uansett disse linsene til deg som kanskje er litt over gjennomsnitt glad i å ta bilder, men som ikke alltid gidder ta med deg kamera eller kikkert på tur, og/eller som ikke vil bruke store summer på mer avanserte linser.

 

Mysteriet med linsenes opphav

Et annet, litt snålt problem, er at det ikke ser ut som det er mye informasjon om disse linsene på norsk. Eller for den saks skyld på noe språk. Det meste av det jeg har funnet så langt er rare salgs-sider på Google Translate-norsk, og til og med mange av selve linsene ser ikke ut til å ha noe produsentnavn. Pakken jeg kjøpte var bare merket «Good Product», som kanskje, kanskje ikke var navnet på firmaet som lager dem, og resten av teksten på emballasjen var bare reklame på litt snål Google Translate-engelsk.

Der linser til speilrefleks- og systemkamera er tydelig merket med produsent- og modellnavn, for eksempel «SIGMA AF 14mm f/1.8 DG HSM Art NIKON», blir disse linsene bare lagt ut som for eksempel «12x linse til smarttelefon». Eneste med skikkelig produsentnavn jeg har funnet så langt er dette settet fra Sirui.

Leker med tanken om å kjøpe en av 18x-telelinsene jeg har sett på sikt, men det er litt vanskelig når du ikke finner noe særlig konkret informasjon om noen av dem, og det knapt nok er mulig å engang finne ut hva linsene eller produsentene heter. Hvis noen vet hvorfor, så hyl ut. Er oppriktig nysgjerrig på hva grunnen er.

 

Oppdatering: etter at jeg la ut dette innlegget, fant jeg denne fine artikkelen på Clas Ohlson sine sider, som lenker til noen produsenter som virker veldig seriøse, og som også ser ut til å selge linser som du fester magnetisk til mobilen, noe som jo er litt mer snedig enn å måtte bruke en stor klamme.

Det var også linser der som kostet flere tusen kroner, og det er godt mulig disse gjør det mulig å ta virkelig profesjonelle bilder med et veldig godt mobilkamera.

Et knippe serie- og filmanbefalinger

Har vært på trondhjemstur, og siden det ble lange bussturer til og fra, leide jeg noen filmer via Google Play som jeg kunne se på bussen. Tenkte jeg skulle dele inntrykkene og gi dere noen anbefalinger.

 

BombCity.jpgBomb City

Bomb City er en film jeg sikkert aldri ville sett om jeg ikke fikk den anbefalt for meg, for har ingen interesse for punkere og punkermiljøet. Imidlertid er jeg glad jeg fikk den anbefalt, for filmen fenger fra første sekund og forteller en gripende og viktig historie.

Bomb City handler om punkermiljøet i Armarillo i Texas sent på 90-tallet. De anarkistiske og rotløse ungdommene føler ingen tilhørighet med hjembygden, og valgene deres fører dem ut i konflikt både med bygdas særdeles voldelige politistyrke og en gjeng tenåringer, med et knippe football-spillere i spissen, som hater dem.

Filmen gir deg et innblikk i et veldig annerledes miljø, og også en tøff, sann historie om fordommer, utenforskap, og en rask eskalerende konflikt. Det er én av filmene som kan gjøre deg utrolig sint, i hvert fall hvis du som meg hater makt-overgrep. Føler samtidig filmen fremstiller punkerne som sympatiske og varme, uten å rosemale handlingene deres.

Av anbefalingen i innlegget tror jeg det er Bomb City jeg anbefaler mest. Kjøp, lei eller lån denne filmen.

 

SoloStarWarsStory.pngHan Solo: A Star Wars Story

Han Solo føles som et godt gammeldags Star Wars-eventyr. Tenk tilbake på A New Hope og Empire Strikes Back hvor Han og gjengen var på flukt fra Imperiet med Millenium Falcon. Han Solo: A Star Wars-story gjenskaper denne stemningen, og gir deg også en spennende historie som også dekker flere av hendelsene som det referes til i den første trilogien. Litt mørkere enn de andre Star Wars-filmene, men føler at det er lov å gå litt bort fra «Star Wars-formelen» når du lager en spin-off, og jeg syntes filmen fungerte bra.

 

Interstellar

Insterstellar

Interstellar er et romeventyr hvor et lite knippe mennesker drar gjennom et «wormhole» til en annen galakse hvor de har funnet tre mulige planeter å kolonisere for menneskene, siden Jorda holder på å bli ubeboelig. Vil røpe så lite som mulig av handlingen her, så sier bare at dette er en lang og god film som rommer mye handling, og akkurat passe mye mystisk. Enig med andre i at den blir litt «rar» helt mot slutten, men alt i alt en veldig god film.

 

 

ReadyPlayerOne.jpgReady Player One

Ready Player One får minus for å ha ha den minst kreative og troverdige historien jeg har sett på film, og er dynget ned med altfor mange referanser fra 80- og 90-tallet, men på samme tid er ikke dette en film du skal ta på alvor. Tenk på andre filmer du har sett som ikke har hatt de mest utbroderte og seriøse plottene, men hvor du bare skal bare lene deg tilbake og la for eksempel actionscenene og stemningen underholde deg. Hvis du er typen som ikke trenger gode plott for å like en film, kan du gi denne en sjanse.

Filmen handler om en dystopisk fremtid hvor alle er gått ett skritt frem fra å stirre i mobilskjermene sine hele dagen til å ha på VR-briller hele dagen, og favoritten deres er MMO-serveren Oasis, hvor du i tillegg til å ha det kjekt med venner og drepe andre spillere for å ta de elektroniske pengene deres, kan dra på skattejakt og finne tre nøkler som lar deg arve hele Oasis-serveren og flere trillioner dollar.

PS: har ikke lest boken enda, men den har visstnok en mye bedre historie, og er veldig annerledes fra filmen, så hvis du har lest boka vil ha den gjenskapt som film, blir du gjerne skuffet over filmatiseringen.

 

 

Lovleg.jpg

Hiver inn denne her også, ikke bare fordi serien er kjempemorsom og tar opp viktige tema, men fordi den har en langt dypere og mer troverdig hovedperson enn de fleste andre serier som har en usikker, «awkward» hovedperson.

Lovleg handler om Gunnhild, 15, som flytter hjemmefra «for første gang» til et hybelkollektiv, hvor hun får den litt eldre Sara som bestevenn og «storesøster». Jeg liker Gunnhild fordi hun ikke er noen enkel ensidet nerde-karikatur, men en troverdig jente med troverdige problemer, og selv om jeg ikke har bodd i noe kollektiv fullt av unge tenåringer, opplever jeg serien som realistisk, om enn satt på spissen for komediens skyld. Jeg liker også veldig godt hvordan både Gunnhild og Sara utvikler seg i løpet av serien, og hvordan figurene i serien har andre sider av seg som ikke kommer frem før langt ute i serien.

Lovleg ligger på tv.nrk.no, og på lovleg.p3.no får du se korte klipp og for eksempel tekstmeldinger karakterene sender hverandre.

Life is Still Strange

Roads7

Da fikk jeg spilt ferdig første episode Life is Strange 2, og jeg gleder meg allerede til å se hvor historien tar veien.

Life is Strange er en rollespill-serie med historier som finner sted i den virkelige verden og ofte handler om hverdagslige/virkelige ting og problemer som sorg, familieproblemer og narkotikamisbruk, men som ofte også har overnaturlige elementer. Spillene kan være både dramatiske og melankolske, og er ikke redde for å ta opp alvorlige tema. Tempoet i spillet er også gjerne ganske avslappet, og du kan fokusere på å snakke med folk, utforske omgivelsene dine, og bruke god tid på å bestemme deg for hvordan du vil håndtere de tøffe dilemmaene du får i spillet.

Så langt ser oppfølgeren ut til å være et slags Huckleberry Finn-eventyr hvor karakterene drar fra sted til sted og opplever forskjellige ting underveis, og historien handler om de forskjellige opplevelsene på veien til målet, og om hvordan de to hovedpersonene håndterer de ulike situasjonene underveis og utvikler seg som karakterer.

Der du i det første Life is Strange spilte som sjenerte og stille Max, uten særlig mye initiativ eller personlighet, har du litt mer interessant hovedperson denne gangen. Sean er en typisk amerikansk tenåring som hater skolen, ikke aner hvordan han skal sjekke opp jenter, og har som største dilemma om han skal knabbe øl eller brus fra kjøleskapet før Den Store Festen, hvor han selvfølgelig også håper å kurtisere crushet sitt. Alt i alt en ganske typisk og harmonisk du gjerne får i dataspill, hvor graden av idyll og harmoni forteller deg at alt kommer til å gå til helvete, gjerne maks 10-15 minutter inne i spillet.

Etter at alt er gått til helvete, etter en god del lenger enn 10-15 minutter, tar 16 år gamle Sean med seg den ni år gamle lillebroeren Daniel og rømmer hjemmefra, og derfra handler episoden om å overleve fra dag til dag, og å prøve å legge en litt mer langsiktig plan.

Sean er omtrent dobbelt så gammel som lillebror Daniel, og veksler mellom å irritere seg over ham og gi ham omsorg og trøst, og bekymrer seg selvfølgelig også for hvordan det skal gå med ham. Der Max gikk omkring og omtrent bare «snakket med seg selv» om ting hun så på i spillet, har du valget mellom å bare se på ting selv, eller å vise dem til lillebroren din. Så får du som spiller velge hva du vil vise ham, og hva du helst vil holde for deg selv, kanskje for ikke å uroe eller skremme ham.

 

 

 

Et lite minus med søskenforholdet er at det ikke åpner for de helt interessante diskusjonene. Storebror Sean er store deler av tiden furten og avvisende ovenfor Daniel, noe som for så vidt er troverdig nok, men litt kjedelig og ensformig for oss som spillere. En niåring som knapt nok forstår hvorfor de er på flukt har gjerne heller ikke de dypeste refleksjonene og innsikten å komme med i første omgang, og jeg likte langt bedre forholdet mellom Sean og den asiatiske nabojenta Lyla, som ble introdusert helt i begynnelsen og spilte en stor rolle under introen, men som så ble igjen i Seattle uten kontakt med Sean, og der Max skrev ned tankene og refleksjonene sine i journalen sin, holder Sean seg til å tegne skisser og korte notater. Igjen veldig troverdig gitt personligheten hans og situasjonen han er i, men ikke så givende for oss spillere.

Hvis utviklerne hadde lagt inn flere meldinger og telefonsamtaler dem imellom (bortsett fra én du kan ta sjansen på å ha mot slutten av episoden), hadde det gjerne blitt noen interessante samtaler ut av det. Karakterene du møter på veien er heldigvis mer interessante, og den reisende bloggerjournalisten Brody lar Sean reflektere litt, og isolasjonen fra de kjente og kjære i Seattle gjør også at situasjonen føles mer desperat og håpløs.

 

Et annet mulig minus er at sesongen føles langt mer «politisk» enn den forrige. På den ene siden er det bra at spillet tør å ta tak i problemene i det polariserte USA, og det gjør spillet mer realistisk at de viser til virkelige tema og hendelser, men samtidig håper jeg det ikke blir for ensidet og urealistisk.

Franskmenn og amerikanere er ikke bestevenner, og det er ikke umulig at det har farget denne episoden. Når du spiller som to meksikanere som får høre at det er «takket være dere at vi må bygge muren», og du råker ut for en ung politibetjent som nærmest virker som en karikatur på politistyrken i USA, virker det ganske forutsigbart, og det føles som om utviklerne slår inn åpne dører. Møtene med disse karakterene får oss ikke til å tenke, de er ikke særlig troverdige, og de lærer oss ikke noe nytt.

Roads4
Hvite Trump-supportere er ensidige fremstilt som skurker, noe som er forutsigbart og synd.

Alt i alt var episoden spennende og stemningsfull, om enn litt for «saktegående» og overraskende kort, og jeg er veldig spent på å oppleve hva som skjer i de neste episodene. Håpet er at det fortsetter å være et «tenåringer på rømmen»-spill, som gjerne tar opp virkelige problemer amerikanske «runaways» møter, og at valgene jeg gjør faktisk påvirker handlingen i spillet, noe de ikke virket som de gjorde i episode én.

Episode 1 tar fra 1-3 timer å spille gjennom, avhengig av hvor mye du utforsker verden rundt deg, og koster 70 kroner på Steam.

Natt i naturen i havgapet

Da har jeg endelig fått tatt turen til Hellesøy jeg har drømt om så lenge, etter å ha utsatt den flere ganger før jeg endelig kom meg av gårde. Sen oppdatering, men ting er som sagt litt «mye» akkurat nå, så har ikke hatt verdens største motivasjon for blogging.

Første tur til Hellesøy (2)

Kart over Hellesøy på ut.no.

Hellesøy ligger ytterst i Øygarden vest for Bergen, og den lange kjeden med øyer er forbundet med hverandre og fastlandet med broer, og nå som Hordaland har fått nytt sonekart går det plutselig an å dra dit fra Bergen sentrum med vanlig periodekort, så jeg bestemte meg for at tiden var inne for å dra 🙂 .

Dro med bussen som gikk rundt 19:00, og som ifølge ruten skulle bruke rundt halvannen time ut til Hellesøy. Skjønte etter hvert at den brukte ganske mye mer tid enn det, så det var rundt midnatt og mørkt da jeg kom frem og skulle orientere meg og dra ut i naturen og finne leirplass 😀 .

Lesson learned: når du skal til et ukjent sted, ta en tidlig buss så det ikke er mørkt når du når frem!

Klarte først å gå feil så jeg endte opp ute på Hellesøyne, en mye mindre øy enn den skulle til, og selv om jeg fant en egentlig godt egnet leirplass på en slags «klippe» med havutsikt, stakk jeg fort derfra igjen da jeg så det krydde av små biller der. Var óg en diger edderkopp jeg angret på at jeg ikke tok bilde av, tror den var rundt 3-4 cm. Egentlig veldig synd, for det hadde vært et fint sted å overnatte.

Gikk inn i et lite skogholt hvor jeg sank dypt ned i mosen og jeg hørte et lite dyr løpe vekk i mørket. Prøvde å finne et sted å henge opp treteltet, men fant ingenting, så stakk tilbake til landhandleren. Var faktisk litt creepy å være ute på Hellesøy om natten, tror det var fordi naturen var såpass «vill» siden det var helt ute i havgapet. Prøvde å ta noen bilder, men det var bare for mørkt.

Kom meg i hvert fall ut til Førehjelmo til slutt, og fulgte Sprengsnesetveien til jeg gikk opp på en knaus og fant ut at den var et fint sted å rulle ut fjellduken. Hoppet over å lage mat med stormkjøkkenet fordi det var blitt skikkelig sent på natta.

Første tur til Hellesøy (5)

Holdt meg god og varm i fjellduken og hadde Jessica Watson på lydbok som selskap, hun fortalte om da hun seilte jorda rundt som 16-åring.

Ble ikke mye søvn den natten, og bestemte meg for å stå opp ganske tidlig, og prøvde ut panorama-funksjonen til den nye mobilen min 😉 .

Første tur til Hellesøy (6)

Var en helt annen opplevelse å være på øya på dagtid. Fulgte den idylliske smale veien gjennom naturen, og fant en sti som jeg fulgte et stykke og som gikk utover mot et fyr. Skal nok tilbake til Hellesøy, og da er stien høyt på ønskelisten.

Var ganske sulten og trøtt etter overnattingen, så bestemte meg faktisk for å ta første buss hjem. Landhandelen åpent dessverre ikke før 10, så får ha den til gode óg 🙂 .

En ting er sikkert, det er utrolig fint på Hellesøy 🙂 . Var også fint nedover mot Bergen igjen:

Siste stopp i ekspedisjonen ble Baker Brun på Bystasjnen, hvor jeg spiste en sunn eventyrerfrokost bestående av kaffe og bolle 🙂 .

Trollebolle.jpg

Bloggtekst-spotlight 6

Noen ganger kommer jeg over blogginnlegg som er så spesielle, eller fine, eller tankevekkende, at jeg får lyst å dele dem med andre. Har vært en stund siden siste spotlight nå, så her kommer nummer seks 🙂 .

 

Mange bruker nettet til å dele sine historier om mobbing, meg selv inkludert, men jeg vet ikke om jeg har sett noen klare å være så nøktern, åpen og ærlig som Ida i denne teksten. Dette er tøff lesing,  spesielt hvis du tidligere har lest den opprinnelige teksten, og et tankekors om hvor viktig det er å se alle saker fra begge sider, og tenke seg om før en henger ut andre på nett. Hvis du ikke har lest noen av dem, så ta den opprinnlege først. Kjenn på hvordan den får deg til å føle deg før du leser tekst nummer to.

 

Gode refleksjoner om en viktig film om ære og maktfaktorer i minoritetssamfunn fra en blogger som så filmen, med spørsmålsrunde med regissøren. Fikk enda mer lyst til å se «Hva vil folk si» etter å ha lest denne teksten.

 

Innsiktsfullt blogginnlegg om Hjorts bok «Arv og miljø» og norsk æreskultur (ja, norsk) rundt incest innad i familier.

 

En klassiker om curlingforeldre og hvor lett enkelte foreldre blir støtt, til glede for nye lesere. Han har også lagt ut en del to hvor han nyanserer litt fordi enkelte foreldre ble støtt.