Stavangår!

Da var jeg hjemme fra et kort besøk hos folkehøyskolevennen min i Stavanger 🙂 . Har ikke sett henne på en stund, og har hatt lyst til å besøke henne i Stavanger en god stund, pluss at hun har besøkt meg så mange ganger i Bergen at jeg tenkte det var min tur å komme til henne 😉 .

Satte meg på bussen fra Nesttun fredag kveld og tilbrakte fem timer på buss og ferger. Vet at mange ikke liker lange bussturer, men jeg syns faktisk det er koselig å ta buss. Vet mange misliker bussturer, spesielt de som tar mange timer, men som jeg har skrevet tidligere så pleier jeg å omtrent glede meg til dem. Syns det er en koselig måte å reise på, spesielt når vi bor i det vakre landet vårt hvor det alltid er vakre landskap eller bygder rett utenfor vinduet. Vi kjørte forbi skjærgård med masse små øyer, forbi gårder og små bygder, gjennom tunneler som gikk under fjorder, så sauer på beite og en jente som var ute og red fjordhest. Fikk lyst til å ta en busstur en annen gang og gå av bussen og ta en fot- og telttur i terrenget vi kjørte forbi 🙂 .

Det e litt tricky å ta fine bilder med mobilkamera gjennom vinduet til en buss i fart, men jeg gjorde mitt beste 😛 .

Elg buss
Bennibesøk betyr at Elisabeth elg må være med!

 

 

 

 

Visste det ville bli fergeturer også, og selv om jeg ikke gledet meg til dem, så fikk jeg da noen fine bilder av skjærgården også 🙂 .

 

 

 

 

Var fremme i vakre Stavangår rundt midt på natten, og ble hentet av Benni og dro opp til leiligheten hennes, og så var det egentlig bare å hoppe rett til køys.

Sykkeltur.PNG

Våknet relativt sent neste dag og stakk ned til byen mens Elisabeth holdt fortet i leiligheten. Har ikke vært i Stavanger på mange, mange år, og husket nesten ingenting fra forrige besøk, så føler jeg opplevde Stavanger for første gang det var en utrolig vakker og koselig by, og synes siddisene sin dialekt e så kule! Men vi skulle ikke bli i byen lenge, for Benni hadde planlagt sykkeltur, så vi stakk til nærmeste stativ med bysykler og satte av gårde i retning sykkelveien mot Sandnes 🙂 .

Fikk en flott tur langs kysten med lite trafikk, fint vær og god utsikt. Fikk ikke tatt mange bilder, men Benni fikk tatt noen bilder av både meg og seg selv 😉 , og jeg fikk et fint bilde av Gandsfjorden som vi syklet langs.

 

 

 

Fikk litt tid til sightseeing i koselige lille Sandnes og spist pizza og pasta hos «Pastabakeren» før vi syklet tilbake til nærmeste bysykkelstativ før vi tok bussen hjem 🙂 . Kjente det i beina etterpå og var god og svett, men fikk slappet av på sofaen med en skrekkfilm på kvelden 😉 .

Anbefaler bysyklene til Stavangår, kostet bare 60 kroner å leie syklene såpass lenge som vi gjorde óg, og likte at det var et stativ med sykler såpass langt unna byen så vi kunne sette dem fra oss der og ikke trengte å ta dem hele veien tilbake igjen til byen 🙂 .

Neste dag var langt roligere, for alt vi egentlig gjorde var å stikke innom den amerikanske dineren i Stavangår sentrum og besøke Fargegaten for å ta en milkshake og så sette oss ned for å chille ved Breiavatnet, og det var vel omtrent det eneste vi gjorde den dagen før det var hjem igjen for å pakke og rydde 🙂 .

Fikk gitt Benni en avskjedsklem før jeg satte meg på bussen og fikk en ny fem timers busstur gjennom det vakre landskapet fra Sandnes til Stavanger, med lydbok på ørene og en god venn til å holde meg med selskap på Facebook-Messenger 😉 .

Var uansett deilig få meg en kort tur til Stavangår, selv om det ble en kort tur hvor vi ikke fikk gjort så mye, og har lyst å dra tilbake til byen snart og dra på sykkeltur igjen, eller gjøre noen av tingene vi ikke fikk tid til denne gangen 🙂 .

Blank Pages

Den følelsen når du har kjempelyst til å blogge, men ikke klarer tenke på noe å blogge om 😀 . Har lyst til å blogge om turene jeg skal på til Stavanger og England, men har ikke så lyst til å skryte for mye heller, har venner som ikke får dratt på ferie i år og er jo så mye i media for tiden om de som bare blir dratt ned av å høre om de kule tingene folk gjør på om sommeren, og jeg vil ikke være en av de som får andre til å føle seg sånn.

E jo relativt mye som skjer i livet mitt for tiden óg utenom to ferieturer. Skal flytte og bo i byen, få mer ansvar for hestene på gården jeg jobber på, og så for alvor begynne å tenke på hva jeg skal videre. Så e det alle turplanene jeg legger, både alene og med venner. Kan og bør jo egentlig skrive side opp og side ned om alle disse tingene og følelsene mine rundt dem. Kanskje det blir lettere når ting faktisk begynner å skje, og blir mer konkrete, men det er óg at mye av det jeg tenker på for tiden er veldig personlig og ikke noe jeg har lyst til å dele på bloggen.

Gleder meg mest av alt til å flytte til Bergen og få alt et steinkast unna — butikker, transport, venner og jobb 🙂 . Kommer til å tilbringe en del av fritiden med å utforske byen og sjekke ut butikker, utesteder og turområder, og skal bli digg å begynne å møblere og pynte og få leiligheten til å føles mer personlig og hjemmekoselig 🙂 .

Har veldig lyst til å skrive mer, så får gripe sjansen når jeg får inspirasjon. Stå på!

Flyttefot, ferie og sinte fugler

Da var man på flyttefot, og jeg gleder meg veldig til å kunne flytte til en koselig liten 30 kvadrats leilighet i Bergen sentrum, noe som er omtrent det beste utfallet jeg kunne fått 🙂 . Hadde en venninne i videregående som bodde i en liten leilighet oppover mot Fløien, og har drømt om å kunne bo i byen siden 🙂 . Har litt lyst å legge ut bilder, men den var møblert (og litt rotete) da jeg kom på visning, så venter med det til jeg har flyttet inn den 5. august 😉 . Frem til da får jeg se etter møbler, lamper og andre ting jeg trenger og ikke har 🙂 .

Skal bli deilig å ha kort vei til alt, spesielt jobben min, som jeg nå bruker rundt en time på å komme meg til. Gleder meg til å kunne sove halvannen time lenger hver morgen, og til å bo noen hundre meter fra buss, bane og tog. Vil ikke si hvor jeg skal bo, men det er omtrent så sentralt som det kan få blitt. Eneste er at jeg kanskje kommer til å bruke mer penger nå som jeg har butikker av alle slag så nær 😉 .

Fortsetter på gården noen måneder til, men har et par små ferier i sommer og høst, først til en venn som bor i Sandnes, og så til en venn som studerer et sted som heter Bournmemouth i England.

Thug Life.jpg

Imens i Os skal de avlive en mannevond svane, for de som ikke har fått med seg det. Det blir det tydeligvis oppstyr og sinte kommentarer av, for denne svanen er en kjendis som mange på Os tydeligvis er veldig glad i.

Havnesjefen.PNG

Er egentlig litt deilig at vi ikke har stort større ting å hisse oss opp over her i trygge Norge for tiden. Det óg at media tillater seg å være litt barnslige om at Trollpikken skal reises igjen. Akurgnytt er egentlig litt fint 🙂 .

Life is Strange: Before the Storm

Altså, dette her.

Before the Storm.jpg

Herregud, så hyped jeg er. Kan ikke tro det, ass.

Dontnod la for litt siden ut en video på Instagram hvor de feiret at de hadde nådd tre millioner solgte utgaver av spillet, og at de ville belønne oss med å dele en spesiell nyhet — som viste seg å være at de lagde en oppfølger til den finurlige, vakre, koselige, såre og tragiske rollespill-serien Life is Strange. Serien som virket som den bare var et «tenårings/high school-drama i dataspillform» og viste seg å være så mye mer.

De som har fulgt bloggen en stund vet at jeg elsker Life is Strange, og spillserien står som én av de beste spillopplevelsene jeg noen sinne har hatt. Men når serien var over, «ønsket jeg meg» et spill hvor du spilte som Chloe, og utviklerne lot deg oppleve tiden hennes med Rachel og Frank, og alt som skjedde før Max kom tilbake til bygden. Det hadde

Ikke bare går den drømmen i oppfyllelse, men Dontnod markedsfører dette som en fullkommen oppfølger, en ny serie med tre episoder. Kunne ikke bedt om mer. Har nedtelling på mobilen til utgivelsesdatoen og gleder meg som en unge. Nå gjelder det bare å unngå alt nytt om spillet så godt jeg kan for ikke å få mer «spoilet» enn jeg absolutt må 😛 .

Skal ikke skrive noe her om hva Life is Strange er, mer enn at det er et rollespill hvor du selv i stor grad bestemmer hva som skjer, både fordi jeg allerede har skrevet side opp og side ned 😉 , men også fordi jeg vil at du som kanskje ikke har spilt spillene før skal gå inn i dem med så lite forhåndskunnskap som mulig.

Har du ikke spilt Life is Strange, så… bare spill Life is Strange. Ikke se traileren, ikke les på på denne bloggen, bare opplev spillet. Første episode ligger gratis på Steam. Kos deg 🙂 !

Ha en magisk Harry Potter day!

Overskriften blir litt teit i og med at det bare er 10 minutt igjen av dagen når jeg begynner å skrive dette 😀 , men fant ut at jeg bare måtte skrive noe jeg også, for synes det er utrolig hvor spesielle jeg synes disse bøkene er, og hvor mye de har betydd for unge i kanskje hele verden.

Husker da jeg og familien oppdaget Harry Potter selv. Vi visste at det var kommet ut en bok om en gutt som begynte på trollmannskole, men vi hadde ikke kommer så langt som til å kjøpe den. Så satt vi på hytta og skrudde på radioen, og på radioen var det en høytlesning av Harry Potter. Husker det var scenen hvor trollet hadde kommet seg inn på skolen, og Harry Potter og gjengen klarer å ta det og så Hermonie lyver til lærerne om hva som skjedde. Vi ble imponert. Vi kjøpte bøkene. Vi var hekta 🙂 .

Liker personlig Harry Potter-bøkene så godt både for «Roald Dahl-følelsen» jeg får av å lese den første boken, og hvordan bøkene så blir mer alvorlige og dystre etter hvert som Harry Potter blir eldre, men også all detaljrikdommen Rowling har gjort seg flid med når hun skrev bøkene. Når jeg tenker på Harry Potter-bøkene, er det første jeg tenker på ofte scenen hvor de setter igjen Harry på dørstokken til Dursleyene. Rowling har allerede introdusert McGonnagal som katten som sitter og leser kart, og så kommer Dumbledore og slukker gatelyktene én etter én med en magisk lighter. Så kommer digre Hagrid, som har så mye personlighet han får vist bare i dette ene kapittelet, på en flyvende motorsykkel.

Tenk over hvor mange andre forfattere som bare hadde latt Hagrid, McGonnagal og Dumbledore dukke opp i en sky av røyk for så å «si replikkene sine» og forsvinne igjen.

Den andre grunnen til at jeg virkelig liker bøkene har egentlig også å gjøre med detaljrikdom — at Rowling hele tiden introduserer oss for nye ting. Det er ikke bare at Harry skal begynne på trollmannskole, og når vi først har blitt introdusert for Hogwarts så er det ikke mer å oppdage. Rowling skriver nye store og små ting inn i historien hele tiden, fra småting som «jelly beans» med alle smakene i verden og speilet som viser deg livet du drømmer om, til større ting som Azkaban-fengselet, Quidditch og Triwizard-turneringen. Du er på en evig oppdagelsesferd gjennom hele bokserien, på samme måte som du ville vært hvis du virkelig var en 11-åring som oppdaget et helt samfunn av trollmenn og hekser. Bøkene handler ikke bare om kampen mellom de gode trollmennene og Voldemort, men også så mange andre store og små ting.

Er så glad for at verden fikk Harry Potter-bøkene, og alt Rowling har gitt barn verden over gjennom dem. Alle barna som har blitt inspirert til å lese, for eksempel, og som har fått vokse opp i takt med Harry Potter. Det er helt utrolig at én eneste forfatter, helt alene, har hatt en så stor innflytelse, og klart å gi noe som har blitt en så massiv del av populærkulturen vår, og jeg er evig takknemlig for at hun skrev den første boka — og ikke ga seg samme hvor mange ganger den ble refusert.

Gratulerer med Harry Potter-dagen!

Til deg som skal begynne på sirkuslinja

98bf8-230857_10150256244105579_1708522_n

Har allerede laget en liste til deg som skal begynne på folkehøyskole, men siden jeg også har gått sirkuslinja på Fjordane, tenkte jeg å også lage en liste til deg som har søkt deg inn på sirkuslinja til høsten!

 

1. Ta med noen random ting!

Du vet aldri hva du kan få bruk for på sirkus, og «rare» ting du tar med hjemmefra kan bli verdifulle rekvisitter når skoleåret kommer i gang. Da jeg gikk sirkuslinja fikk vi i oppgave å lage et «veckoshow» som skulle vises frem hver fredag, og du kommer også til å gjøre store og små forestillinger både for skolen og nærområdet. Du vet virkelig ikke hva du kommer til å ende opp med å få bruk for, så ta med noen random ting hjemmefra. Gjerne ting du har interesse for 🙂 .

 

2. Bruk ferdighetene dine!

Tenk på hva du er flink til, og hvordan du kan bruke dem for din egen del og for klassen. Liker du å synge, så ikke nøl med å bygge inn sang i numrene dine. Liker du data, kan du kanskje prøve å lære deg lyd og lys.

 

3. Tren på fritiden!

Jo mer du trener på egen hånd, jo fortere lærer du ting, og jo mer får du ut av året, så legg inn litt trening utenfor timene også. Det trenger ikke være tunge økter, men sett av litt tid til å stå på hendene, sjonglere og andre ting du vil få bruk for i timene og i forestillinger. Da jeg gikk sirkuslinja fikk vi for eksempel i «lekse» å stå på hendene i ett minutt hver dag.

Det er også veldig lurt å trene sammen med andre, så dere kan pushe hverandre og gi hverandre råd og feedback 🙂 .

 

4. Tren på alt, også ting du ikke liker

Du kommer mest sannsynlig til å finne en eller flere ting du vil fokusere på, mens andre ting kan virke uinteressant, eller til og med slitsomt eller irriterende. Det er en uskreven regel om at akrobater hater sjonglering og omvendt, men om du for eksempel elsker trapes, men bare blir frustrert når du prøver å sjonglere tre baller, så øv på det allikevel. Både fordi det er gøy å mestre og lære ting du ellers ikke ville gjort, og fordi det er en fordel å kunne forskjellige ting når du og klassen skal opptre. Stretching, turn og sjonglering er litt «universale» ferdigheter det alltid er lurt å kunne litt av.

 

5. Før treningsdagbok

Sirkuslinja er ikke en teori-tung linje, men det er lurt å ta med en kladdebok hvor du skriver ned ting som interesserer deg. Det kan være alt fra figurer og overganger i trapesen til treningstips og lenker til nettsider eller YouTube-kontoer. Det kan være «tricky» å klare å beskrive ting som forskjellige trapesfigurer i treningsdagboka, men prøv deg frem og finn en måte å forklare ting på som fungerer for deg. Husk at du også kan få klassekamerater til å filme deg så du har figurer og overganger på video 🙂 .

 

6. Bygg tillit, vær åpen og konstruktiv

Selv om sirkuselevlivet mest sannsynlig kommer til å bli kjempegøy, kommer det uungåelig også til å bli konflikter i klassen. Vær tålmodig, raus og rettferdig, og ta opp ting før de vokser seg store. Husk at andre i klassen gjerne kan ha problemer, tøffe livssituasjoner og begrensninger de ikke er åpne om, og at det kan være grunner til at noen for eksempel har dårlig konsentrasjon.

Tror det også er veldig viktig for sirkuslinja å ha en «klassens time» hver uke, hvor en lytter og gir alle tid til å snakke. Da jeg gikk sirkuslinja, satte vi oss i ring hver fredag morgen og fortalte, én etter én, hvordan vi syntes uken hadde vært — hva som var bra, og hva som kunne vært bedre. Hadde noen noe å si, måtte de rekke opp hånden. Vi fikk tatt opp og snakket ut om veldig mye på denne måten, og jeg følte at det var en god «tradisjon» å sette av tid spesielt til å bry oss og lytte til hverandre.

 

7. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe

Vær tålmodig hvis ikke ting «kommer» med én gang. Sirkus kan være frustrerende i begynnelsen av året når du detter av lina gang på gang, sjongleringsballene spretter veggimellom hver gang du prøver å sjonglere med dem og du kanskje føler deg som en forvirret flodhest i akrobatikktimene, men det er som å lære å ri eller spille et instrument — fremgangen kommer til å komme, så ha fokus på å ha det gøy, og fokuser på fremgang og hva du får til!

En av tingene jeg likte best med sirkuslinja var at vi gjorde så mange forskjellige ting, og du kommer helt garantert til å finne en disiplin du «faller for» og som du kommer til å elske.

 

8. Ta sikkerhet på største alvor

Et litt mer alvorlig punkt til slutt — sirkuslinja lar deg bryne deg på akrobatikk, kunstriding og andre disipliner som krever at du tar dem på alvor. Får du beskjed om ikke å trene trapes eller tøy alene, så la vær. Gir læreren en beskjed, så gjør det du kan for å høre etter. Er du usikker på hva du skal gjøre, eller usikker på om du klarer å gjøre noe på en trygg måte, så tør å si ifra. Det er bedre å måtte få noe forklart for seg én gang til og kanskje føle seg litt dum enn å gjøre noe feil så du eller noen andre blir skadet.

Husk også at ulykker like gjerne kan skje når du er trygg på deg selv og gjør noe lett 😉 .

 

Håper disse tipsene er til hjelp når du begynner! 

Vi må snakke om 22. juli

«Vi kan ikke late som 22. juli ikke har hendt. Det er den største forbrytelsen å glemme den dagen. Derfor er det viktig å fortelle de historiene.» –Pål Sletaune

Jeg husker hvor jeg var den 22. juli og jeg husker hvor jeg var den 11. september.

Jeg husker at jeg var i første time og noen bad læreren om å skru på TVen i klasserommet fordi to fly, det ene etter det andre, krasjet inn i WTC, og de trodde det var en terrorhandling.

Jeg husker hele klassen se tårnene rase direkte på TV. Jeg husker jeg gikk fra første time mens rektor melde på høyttaleranlegget om angrepet alle sikkert hadde fått med seg, og at skoledagen ville fortsette, selv om han selvfølgelig visste undervisningen ikke ville gå som vanlig. Husker at vi gikk fra time til time, men bare satt foran TV-apparatene i klasserommene og fulgte med på dekningen av angrepene. Jeg husker alle som bad fremmede elever om penger til mynttelefonene på skolen i «storefri» så de kunne ringe hjem. Jeg husker hvordan det ble færre og færre elever i klasserommene etter hvert som dagen gikk. I siste time var klasserommet nesten tomt.

Jeg husker da jeg satt et år etter i «the commons», the store åpne rommet hvor vi spiste lunsj i storefri og hadde «study lab» som var en time hvor vi kunne jobbe med egenarbeid, og det var ett minutts stillhet fordi det første flyet traff tårnet akkurat på det tidspunktet ett år tidligere. Hun som satt ved samme bord som meg gjemte ansiktet i hendene. Jeg spurte om det gikk bra, og hun svarte at «yes, I’m just so mad right now. My best friend was on that plane».

 

Ble inspirert til å skrive dette innlegget da jeg leste at NRK jobber med en dramaserie om ettervirkningene etter 22. juli-angrepene — vi må snakke om 22. juli. Merker jeg ikke er så komfortabel med å skrive blogginnlegg som dette, men har lyst å reflektere siden jeg har opplevd 11. september og amerikanernes håndtering av angrepene på den måten jeg har.

Amerikanerne, kanskje fordi de har langt mer erfaring med terror enn oss, har ingen problemer med å snakke om 11. september. Det er en viktig historisk hendelse, og det var fælt for oss som bodde i USA å oppleve, så vi snakker om det, fordi det er det vi gjør med vonde hendelser. Du kan ikke begrave og gjemme bort fæle ting som skjer, fordi de må reflekteres over, snakkes om, og dermed «ufarliggjøres». Blir det et tabu, blir det som «elefanten i rommet», eller som trollmennene og heksene i Harry Potter som ikke engang tør å si navnet til Voldemort. Litt som vi sier «ABB» eller «terroristen» istedenfor navnet til Breivik, forresten.

Jeg vet at 22. juli er fælt. Jeg vet det er tøft for de utsatte og etterlatte å få rippet opp i disse sårene. Det var faktisk tøft for meg å skrive teksten over, selv om det er 16 år siden 11. september. Men dette gjelder veldig mange ting som også er ille og som også rammer langt flere. Det foregår også for tiden en diskusjon om at vi må bli flinkere til å snakke om selvmord og seksuelle overgrep mot barn. Tema vi ikke snakker om, preges gjerne av uvitenhet, feiloppfatninger og myter.

Det er av samme grunn utrolig i mine øyne at 22. juli fremdeles ikke er pensum i norsk skole. Det bør i det minste være en debatt om dette, om hvordan angrepene skal omhandles i læreplanene. Seksåringene som begynner på skole i høst var knapt nok født da angrepene skjedde. De må både få lære om selve angrepene og sammenhengen, og kunne reflektere over dem.

Er også uenig i at Anders Behring Breivik ikke «fortjener» å være med i noen dramaserie. Vi må kunne lage serier om ham på samme måte som vi må lage dokumentarer og dramaserier og -filmer om andre mennesker som har gjort grusomme ting. Satt på spissen: hvor mange serier og filmer har vi om Adolf Hitler? Hjelper de oss ikke å forstå?

Liker heller ikke argumentet om at vi ikke må gi ham oppmerksomhet, fordi det er det han vil. Mitt inntrykk av Breivik er veldig likt inntrykket mitt av Donald Trump: begge er ignorante og virkelighetsfjerne, utpreget forfengelige og besatt av positiv oppmerksomhet og bekreftelser. Tror ikke Breivik ville blitt fornøyd over en dramaserie som nøkternt fremstilte ham som den virkelighetsfjerne, utstøtte massemorderen han er, mer enn han var fornøyd med analysene av ham rett etter 22. juli.

Jeg personlig er veldig glad det er NRK som lager serien. Tror det betyr at vi får en nøktern, «voksen» serie, uten «teite» virkemidler eller masse historieomskriving for dramatikkens skyld. Tror ikke den vil lide under at Breivik ikke er med, siden den handler om pårørende og andre involverte, men hadde ikke hatt noe imot en dramaserie om Anders Breivik og tiden før 22. juli heller.