Luminescence

Blandede følelser. Har lyst å skrive, og skulle egentlig vært i seng for over en time siden. Har lyst å gå og legge meg, men har óg lyst å hive på meg sko og jakke og stikke ut i natten. Er rastløs og har lyst å gå rundt i byen eller reise et sted, samtidig som jeg har lyst å krype til køys og ikke gå ut av leiligheten. Eller soverommet.

Tenker på en god del forskjellige ting for tiden, men idag er det mest det at jeg helt tilfeldig fikk vite igår at en av klassekameratene mine fra sirkuslinja på folkehøyskolen døde for en måned siden. Har begynt å skrive noe om henne og hva jeg føler og sånn flere ganger, men det føles bare ikke riktig å skrive så mye, ingenting av det jeg skriver føles riktig, så jeg ender bare opp med å slette det.

Tenker på familien og vennene rundt henne, og at det er urettferdig at det endte sånn, at hun fortjente å få det bra. Tenker at jeg har lyst å i alle fall dra ned til hjembyen hennes for å besøke graven hennes. Det er liksom sånn, hva føler du når noen du ikke hadde noe nært forhold til dør, men så gikk hun i klassen din i folken, så du føler du burde hatt et forhold til henne, that kind of thing.

Så er det det absurde i at noen jeg kjenner godt bare dør, uten at jeg får vite det fordi jeg ikke har kontakt med dem. Er ikke første gang det har skjedd heller, og det er liksom sånn at jeg føler verden burde vært sånn at jeg fikk beskjed øyeblikkelig, telepatisk, når noen går bort som jeg kjenner. Er bare så absurd.

I don’t even know.

Har conflicted feelings rundt ganske mye for tiden. For eksempel — har lyst å skrive mer om hva jeg har veldig veldig blandede følelser om, men har samtid ikke lyst, for det føles ikke riktig.

Får stikke ned på togstasjonen hvor det er trådløst nett så jeg kan laste opp dette og kanskje kjøpe en cola. Selv om jeg også har veldig lyst til å sove.

Farvel, Merete.

11 Meretemor med pengene sine.JPG

Advertisements

Blåtur

Dro på blåtur igår, egentlig helt på impuls. Har lenge hatt lyst til å bare hive meg på en buss jeg ikke vet hvor skal, og så bare gå av på et vilkårig stopp eller bli med helt til slutten av ruten, og idag bare bestemte jeg meg for å bare hive meg på bussen som omtrent går rett forbi leiligheten min.

Tok den forbi Åsane terminal og gikk av på et stopp omtrent bare basert på at navnet hørtes spennende ut: da vi kom til Fossekleiva, Spondalen og Torvbakken trykket jeg på stoppknappen, og så befant jeg meg på en bro med utsikt nedover et sted som et Haukedalen, som jeg aldri engang hadde hørt om.

En av de jeg jobber på gården med har påpekt hvor ironisk det er at jeg er den som er flinkest av oss å ta bilder, men har det dårligste kameraet, pluss at jeg ser at jeg kunne tatt flere og mer spennende bilder til å begynne med 😛 . Skulle ønske jeg kunne ta bedre bilder jeg kunne lastet opp, men, men :p . Får ta med polaroidkameraet neste gang, eller kjøpe ny lader til speilreflekskameraet 🙂 .

Bega meg iallefall nedover gangveien rett under brua. Gikk gjennom et nabolag med flotte hus, over en liten elv jeg fikk lust til å følge, og til slutt kom jeg til en ny hovedvei, med en ny storslått utsikt til mer natur: skog, flere små vann, og enda en dal og bortenfor der igjen et majestetisk fjell. Tenker gå inn i ut.no eller Google Earth og finne ut hva fjellet heter og hvordan jeg best kommer meg dit, for nå har jeg enda et flott turmål jeg har lyst å utforske.

Første blåtur 2

«Rosinen i pølsa» var da jeg snublet over en kinesisk restaurant rett før jeg skulle snu og dra hjemover 🙂 .

Føler at det omtrent ikke kunne gått bedre med første blåtur. Har fått et nytt turområde jeg gleder meg til å begynne å bruke, og kommer lett tilbake når jeg har bedre tid. Pluss penger til å kjøpe meg kinamat 😉 .

Første blåtur kart.png

PS: fant ut i ettertid, da jeg lette meg frem til området jeg var i med Google Earth at dne flotte dalen jeg hadde utsikt til faktisk var Jordalen, hvor jeg allerede elsker å gå tur. Kanskje jeg kan se på det som et tegn 🙂 ?

Restauranten er forresten Tertnes Kinarestaurant.

Høststemning

Så var høsten her for fullt, og vinteren er rett rundt hjørnet. Har hatt en liten innflyttingsfest/middagsbesøk med to gode venner, begynt å fyre opp i ovnen når jeg er hjemme hos foreldrene for å passe katten, og jeg prøver å alltid ha kakao og andre varme drikker i hus 😉 . Det er også frem med vinterjakke og regnbukse, for høstværet og kulden har slått inn for fullt.

Det er fremdeles kjekt å gå tur med venner, og det er en helt annen stemning i naturen når det er skumring eller mørkt og vi går med hodelykt eller får lys fra månen og stjernene. Pluss at det er ekstra godt å ta fram varm mat og drikke og krype ned i fjellduken med et pledd når det er kaldt og det regner 🙂 . Er for øvrig så glad jeg fikk den fjellduken til jul, for når den er med har vi ly mot elementene på samme måte som om vi lå i et telt, selv om den er like lett å bære med seg som en sovepose.

Tur høstfarger .jpg
Høstfarger

På gården merker vi godt regnet og kulden. Når vi leier hest, fôrer sauer og kaniner utendørs, må vi ofte ta frem oljehyren og varme oss med ullundertøy under klærne.

Det er litt rart å være på gården for tiden, dels fordi det har vært en del drama og litt dårlig stemning i det siste, uten at jeg vil skrive mer om det her, og dels fordi jeg er på vei ut til en ny praksisplass og snart skal slutte på gården etter å ha vært der i snart to år.

Avslapning Blues.jpg

Kjenner jeg er klar for å «gå videre med livet», men samtidig kommer jeg til å savne livet på gården, ikke minst alle stundene med hestene. Blir rart å ikke skulle leie bestevenn Blues mer, eller begynne dagen med å hilse på hestene når jeg går forbi innhengingen deres. Kommer også til å savne gjengen på gården, men satser på at jeg får en god gjeng rundt meg på neste arbeidsplass også 🙂 .

Gleder meg ellers til desember, til jeg gir meg selv lov til å kjøpe jule-iskaffe, julesnop og julekaffe 😉 . Kanskje jeg bør begynne å handle inn julegaver til venner og familie snart óg 🙂 .

Gjenkjennelse

(Ingen spoilers)

Såh. Jeg er godt ute i andre episode av Life is Strange: Before the Storm, og det er et sånt spill hvor du lett kjenner deg litt for godt igjen i opptil flere av karakterene. Jeg personlig identifiserer meg litt ubehagelig mye med hovedperson Chloe.

BeforeTheStormChloe.jpg

Chloe har ikke samme «katalysator» som meg; jeg mistet aldri faren min i noen bilulykke. Men jeg også opplevde å ikke «fikse» skolen. I ungdomskolen var jeg mye borte, dels fordi jeg ble mobbet så mye, men også fordi jeg ikke brød meg om skolen så mye som jeg burde. Skjønt, det er godt mulig at de to tingene henger sammen.

I high school ble jeg alvorlig deprimert, og hadde veldig fravær. Til slutt gikk jeg omtrent ikke på skolen i det hele tatt, og det skulle ta flere år før jeg begynte på skolen igjen for fullt. Skrev mer utfyllende om dette her, men long story short: det at jeg strøk i fag, og til slutt måtte ta et år om igjen, var helt knusende for meg, spesielt når jeg allerede slet. Så gikk det nedover derfra.

Skolen er så viktig for oss. Den er «jobben» vår det meste av oppveksten og stedet hvor vi tilbringer store deler av dagene våre, og hvor bra vi gjør det der blir uungåelig en stor del av identiteten vår. Å mislyktes totalt med skolegangen betyr liksom at du er totalt mislykket som individ. Som voksen er det lett å se at livet fortsatt kan bli helt fint, og at det å være borte fra skolen et par år på grunn av sykdom eller andre grunner kanskje bare betyr at du blir ferdig senere. At ett område i livet ikke er alt, og at hvis du ikke lykkes med noe, er det så mange andre måter livet kan bli bra. Jeg ble jo også ferdig med videregående til slutt, da jeg innrømte for meg selv at jeg måtte ta det i mitt eget tempo.

Men det var vanskeligere å se der og da, spesielt når voksne rundt meg fortalte meg hvor mye vi trengte skolegangen, og at jeg og livet mitt omtent var ødelagt om jeg ikke lyktes med skolen, og jeg faktisk trodde på det, og det dro meg enda lenger ned, og den onde sirkelen var begynt. Det er paradoksalt hvordan du kan ha det så tøft at «hverdagsting» som skolen blir mer og mer fjerne og uviktige, men det samtidig virker så stort og ødeleggende at en ikke gjør det bra på skolen.

Misforstå meg rett, jeg og Chloe er mer ulike enn like. Jeg også hadde mye fravær, og mye sinne i meg, ingen nære venner, og et rom jeg ikke brød meg med/klarte å holde ryddig, men jeg begynte aldri å «henge med feil folk», jeg tagget ikke, jeg tilbrakte ikke store deler av tiden borte fra hjemmet, og jeg eksperimentere aldri med stoff — skjønt jeg har tenkt en del på at jeg lett kunne havnet i en ungdomsgjeng eller noe, med alt det kunne medført av alle tingene over, fordi jeg så sårt trengte den følelsen av tilhørighet.

Men jeg kjente den håpløsheten jeg kjenner i Chloe. Hun gjør og sier ting jeg absolutt ikke kan stå inne for, og jeg skulle ønske hun kunne se at ting hadde blitt mye bedre om hun hadde vært mer på skolen, og respektert autoriteter mer. Det er frustrende som spiller å oppleve at jeg ikke kan «holde henne i tøylene» så mye som hun trenger, som om hun er så vill at til og med spilleren som styrer henne ikke har full kontroll. Men selv om jeg kan bli irritert og oppgitt og sint på Chloe, er det også tydelig at hun går og bærer på for mye sorg og sinne til at hun klarer å takle det på en god måte. Hun lider, og hun er i tillegg under press fra en rektor hun opplever som urettferdig, og morens kjæreste, som heller ikke er spesielt pedagogisk eller forståelsesfull, og som altfor fort flytter inn og tvinger Chloe til å forholde seg til ham som familiemedlem.

BeforeTheStorm2 1

Hvis det er noe vi kan lære av disse to historiene, så er det at alle «drittunger», og andre barn med problemer, har en grunn til at de er det. Barn og unge som sliter trenger forskjellige ting, men jeg, og trolig Chloe, trengte mest av alt noen som kunne fortalt meg at alt kunne bli bra igjen, selv om det så fullstendig håpløst ut der og da.

For all del, gi de som trenger det «spark i baken», rammer og disiplin. Men husk at det de trenger mest av alt gjerne er tålmodighet, kjærlighet og forståelse. Kjeft, (tomme) trusler og straff har en tendens til å gjøre mer skade enn nytte, spesielt hvis det er det en bruker mest.

Bucket list for høsten

Da var høsten kommet for fullt, og jeg legger planer som for det meste innebærer tur 😛 .

 

Dra på nordlystur.

Arnanipa dagstur.jpg
Fra en tidligere dagstur på Arnanipa.

Følger med på nordlysvarselet og værmeldingen og tenker å stikke opp på Arnanipa en natt med en god venn og prøve å få med meg noe nordlys. Jeg vet at nordlyset er ganske svakt så langt sør, men det blir nok en koselig tur uansett. Tar med noe niste og varm drikke, og fjellduk og ullpledd for å holde varmen, og rigger oss til øverst på fjellet og venter.

Har vær på «hodelyktturer» før, og syns det er en spesielt koselig måte å gå tur på. Du har en høyere sjanse for å møte på ville dyr du ikke ser mye til på dagtid, som hjort og rev, og du ser ofte stjerneskudd hvis du følger med på nattehimmelen. Så er det noe med at stemningen i skogen er helt annerledes nattestid.

 

Gå over Fløyen fra Bergen til Arna.

Har lyst til å gå over Fløyen, noe som skal være fullt mulig på én dag. Har kjøpt kart over fjellene og ser på kartene på ut.no og planlegger, og venter på en passende dag. Tenker det er best å dra en søndag, fordi da skal alle hyttene på Fløyfjellet være åpne, pluss at det da sikkert er andre folk der om noe skjer. Håper på å få med meg venner, men blir sikkert en flott tur uansett.

 

Øve på å henge opp treteltet mitt.

Tentsile FliteHar fått kjøpt meg et tretelt, som kan settes opp på bakken, men også henges opp mellom tre trær. Skal henge det opp flere ganger dels fordi det er et utrolig kult telt, men også fordi det har vist seg å være litt tricky å «rigge» riktig 😉 . Tror ikke jeg kommer til å sove i det flere netter fordi det er et ganske tynt telt som ikke holder godt på varme, men blir kjekt å sette det opp et par ganger til 🙂 .

Gleder meg til sommeren kommer og jeg kan ta det i bruk for fullt!

 

Utforske «ytterkantene» av Bergen

Dra til Austevoll, Herdla, og andre steder i utkanten hvor jeg ikke har vært før, eller i hvert fall ikke på lenge. Kan sikkert også dra på noen fine turer mens jeg først er der 😉 .

Tanker om nye Life is Strange (uten spoilers)

Spilte nylig endelig ferdig Life is Strange: Before the Storm, og long story short er jeg minst like imponert og klar for mer som jeg var da jeg hadde spilt ferdig første episode av den opprinnelige serien. Kan ikke skrive for mye her fordi jeg ikke vil røpe noe av handlingen i spillet, for føler det er et spill du bør kjøpe og spille selv, men kan skrive litt om inntrykket mitt generelt her 🙂 .

Skjermbilder fra forrige serie

Life is Strange er en serie «point-and-click-rollespill» litt i samme sjanger som Walking Dead og de andre nyere spillenee til Telltale. Life is Strange-spillene utmerket seg ved å problematisere virkelige problemer og tematikk, og hadde en spennende og tøff historie krydet med noen overnaturlige fenomener som gjorde det mer mystisk og spennende.

 

Before the Storm finner sted før handlingen i den opprinnelige serien og forteller forhistorien til Chloe Price, en venneløs tenåringsjente som bor i en liten amerikansk bygd og som sørger over tapet av faren sin, som døde i en bilulykke. Max, hovedpersonen i den opprinnelige serien og Chloes barndomsvenn, har flyttet til storbyen med familien sin og gradvis sluttet å svare på meldinger og oppringninger fra Chloe.

Chloe føler seg forlatt og takler sorgen og sinnet over å ha mistet en forelder og en bestevenn ved å trekke seg unna de rundt seg, selsmedisinere med hasj, være mer og mer borte fra skolen, henge med feil folk, og bruke tusjpennen sin på alle nakne overflater hun kommer over, om det så er veggen på sitt eget rom, røykehjørnet på skolen, eller en bobil som står parkert et «sketchy» sted hun er på konsert. Med andre ord er hun en karakter det er ganske lett å dømme og stemple som problembarn, men spillet klarte også å gi meg sympati for Chloe, og du får heldigvis selv valget om hvor diplomatisk du vil være med autoritetspersoner og andre rundt deg.

Føler generelt at de har klart å gi Chloe en god karakter med flere sider som det er lett å bli glad i. Hun er ikke like tøff som i den første serien, men mye mer uerfaren og usikker, så selv om hun prøver å holde fasaden oppe ved å være tøff i trynet og frekk mot de rundt seg, kan hun også veldig lett bli satt ut og «vippet av pinnen» hvis noen faktisk ypper tilbake, eller når hun havner på tomannshånd med den kule medeleven hun liker. Bak fasaden er hun i likhet med Max ikke spesielt trygg på folk ryndt seg, så hun bruker tøffheten som skjold der Max hev på seg høretelefonene og «gjemte seg bak kameraet sitt».

Before the Storm (13)

Before the Storm er en ganske rolig episode, på samme måte som den første episoden i Life is Strange, men den er fremdeles sår, spennende, underholdende og variert, og legger et solid grunnlag og setter igang en historie som jeg gleder meg til å se utspille seg. Spillmessig føles også spillet mye bedre enn den første serien. Det er lettere å bevege seg rundt i spillverdenen og velge ting og folk å samhandle med, og animasjonene og replikkene i spillet føles også mye mer virkelige og naturlige.

Before the Storm 18

Liker spesielt godt at Life is Strange-serien tar for seg så mange virkelige tema og problemer — ting som dødsfall, sorg og sorgreaksjoner, «problembarn» og stoffmisbruk — både fordi det gjør historiene lettere å leve seg inn i enn de som finner sted i zombie-apokalypseunivers, og fordi jeg føler det gjør dem litt «viktigere» når de tar opp virkelige sosiale problemer. Kjente meg faktisk litt igjen i måten Chloe «driver» bort fra skolen fordi livet hennes er tøft, selv om hun virker som en person som egentlig bryr seg om skolegangen sin, og måten du kan sørge over en venn du driver bort ifra, eller som gradvis slutter å svare på meldingene dine etter å ha flyttet til et annet sted.

Er ikke like begeistret over alle de andre karakterene, David for eksempel virker omtrent like todimensjonalt som i den opprinnelige serien, men helhetsinntrykket er bra, og stemningen er der fra omtrent første øyeblikk. Gleder meg allerede til neste episode.

Ifølge Steam har jeg en uke på meg til å stålsette meg:

Before the Storm stålsett deg

Oppdatering om livet, og to viktige dataspill

Legger virkelig ut innlegg altfor sjeldent for tiden. Er ikke bare positivt å ha «fri» fra trådløst nett hjemme, altså 😛 . Skjer jo ting i livet mitt óg, i mye større grad enn før, så det er absolutt ikke at jeg ikke har noe å blogge om heller, har snarere dårlig samvittighet for at jeg ikke får delt mer. Det er dels óg at jeg er flink til å begynne på innlegg, for så å føle at jeg ikke klarer skrive om ting på en god måte, og så miste motet. Får bli flinkere til å fullføre innlegg selv om jeg ikke helt har troen, de blir vel bra til slutt hvis jeg bare fortsetter å prøve 😛 .

Status akkurat nå er at jeg er på vei videre fra gården, og mest sannsynlig får en praksisplass på en kafé et sted i Bergen. Har fått en god vennegjeng jeg finner på ting med etter arbeidstid. Leiligheten begynner å bli mer og mer møblert og koselig, og gleder meg til å begynne å vise frem bilder fra den. Feiret nettopp bursdag og hadde en hyggelig bursdagsfeiring. Er begynt å trene en av hestene på gården fast en ettermiddag i uken og kunne sikkert skrevet om disse ettermiddagene. Så har jeg har spilt ferdig Before the Storm-spillet og har lyst til å skrive et innlegg hvor jeg deler tankene mine om det. Føler meg takknemlig for spill med handling om virkelige tema, og som jeg føler takler alvorlige ungdomsproblemer på en god måte.

Apropos viktige spill fikk jeg Hellblade: Sanua’s Sacrifice til bursdagen min. Hellblade er på overflaten et typisk action-rollespill med handlingen lagt til universet i den nordiske mytologien, men det spesielle er at det også handler om psykose og, så vidt jeg forstår, traumer. Du spiller som en jente som heter Sanua, som drar til dødsriket Helheim for å forhandle om å få tilbake en hun er glad i, og du skjønner fort at fortellerstemmene er stemmene i hodet til Sanua. Allerede fra begynnelsen er spillet skikkelig creepy, og det virker også veldig lovende som en kommentar om psykose og om det med å slite psykisk generelt. Har aldri hørt stemmer i hodet mitt, men syns fremdeles beskrivelsene her føles realistiske og urovekkende ut:

Hellblade quote 1

Hellblade quote 2

Hellblade quote 3

 

Og dette sitatet, mens du bokstavelig talt balanserer på en tynn planke over en avgrunn:

Hellblade quote 4

 

Har et forsett om å bli mer effektiv med bloggingen, så blir nok hyppigere innlegg fremover 🙂 . Stå på!