Bloggtekst-spotlight 6

Noen ganger kommer jeg over blogginnlegg som er så spesielle, eller fine, eller tankevekkende, at jeg får lyst å dele dem med andre. Har vært en stund siden siste spotlight nå, så her kommer nummer seks 🙂 .

 

Mange bruker nettet til å dele sine historier om mobbing, meg selv inkludert, men jeg vet ikke om jeg har sett noen klare å være så nøktern, åpen og ærlig som Ida i denne teksten. Dette er tøff lesing,  spesielt hvis du tidligere har lest den opprinnelige teksten, og et tankekors om hvor viktig det er å se alle saker fra begge sider, og tenke seg om før en henger ut andre på nett. Hvis du ikke har lest noen av dem, så ta den opprinnlege først. Kjenn på hvordan den får deg til å føle deg før du leser tekst nummer to.

 

Gode refleksjoner om en viktig film om ære og maktfaktorer i minoritetssamfunn fra en blogger som så filmen, med spørsmålsrunde med regissøren. Fikk enda mer lyst til å se «Hva vil folk si» etter å ha lest denne teksten.

 

Innsiktsfullt blogginnlegg om Hjorts bok «Arv og miljø» og norsk æreskultur (ja, norsk) rundt incest innad i familier.

 

En klassiker om curlingforeldre og hvor lett enkelte foreldre blir støtt, til glede for nye lesere. Han har også lagt ut en del to hvor han nyanserer litt fordi enkelte foreldre ble støtt.

Reklamer

Munkebotn i reprise

Da har jeg vært i Munkebotn igjen, kort tid etter forrige tur, og er storfornøyd med hvor godt det gikk.

Fikk turfølge opp i Munkebotn og ble sittende der og snakke og gomle snop en stund, og så fortsatte jeg til leirplassen. Hadde den for meg selv denne gangen, bortsett fra all myggen og to frosker jeg så da jeg var på vei inn til leirplassen, så jeg gikk i gang med å pakke ut og henge opp teltet.

Har som sagt trent en del på å henge opp teltet, og klarte til min store glede å henge det opp riktig på første forsøk, etter å ha slitt litt med knutene, uten å måtte justere noen stropper. Var kjempefornøyd med meg selv, og skulle til å ta frem teltstengene da jeg oppdaget at jeg hadde fokusert for mye på å få stroppene riktig og gjort en bitte liten feil.

Oppned-telt.jpg

Teltet var opp-ned.

Så da var det bare å løsne jekken, ta opp knutene, og begynne på nytt. Gikk kjempebra for andre gang, og jeg skulle til å sette i teltstengene da jeg oppdaget at en stropp som skal gå under teltet hadde snurret seg rundt en av stroppene som gikk fra teltet til treet. Vet dette sikkert ikke gir noe som helst mening hvis du ikke har et telt som dette selv, men i hvert fall var det bare å løsne jekken, ta opp knutene og så videre, og henge opp teltet for tredje gang. Fikk i hvert fall litt trening i å henge opp tretelt i tussmørke.

Var utrygt for regn, så hev regndekkenet over teltet, noe som alltid får det til å se ut som noe fra det ytre rom. Regntrekket gir meg også litt «privacy» i teltet, selv om det også gjør at jeg ikke får noen utsikt.

Munkebotn-tretelt.jpg

Klarte heldigvis å få opp teltet rimelig fort også denne gangen, så satte meg til med snop og REAL Turmat-kebabgryte til kvelds. Hadde ikke noe ved denne gangen, så to store telys gjorde nytten som «bål» ved å gi litt lys og kosefaktor, og eneste minuset var egentlig myggen og at «hovedveien» forbi vannet var såpass nær teltplassen. Er alltid litt utrygg i forhold til andre mennesker når jeg er ute og det er mørkt, og Munkebotn er så mye brukt av turgåere og folk på telttur at det nesten føles mer som en park enn en skog.

Følte meg likevel trygg nok til å la tingene mine ligge fremme, la ikke engang alt tilbake i sekken før jeg klatret opp i teltet. Hang opp hodelykten i en «kurv» som henger i taket, og satte på en lydbok så jeg fikk selskap av en menneskestemme, som ironisk nok leste en Stephen King-bok, og krøp ned i fjellduken. Hørte noen stemmer i nærheten, og tror jeg også hørte noen kjøretøy passere på veien, men brød meg ikke særlig om dem.

Klarte faktisk å sovne ganske fort, og klokka var omtrent 11 på formiddagen da jeg klatret ut av teltet igjen. Hadde sovet utrolig godt, og var fornøyd både med hvor fort jeg hadde fått opp teltet (host, host) og hvor godt jeg hadde fått sove. Det var da jeg så at jeg hadde fått selskap av to personer i hengekøyer under 50 meter unna, tror de var far og datter, så anså det ikke som så veldig creepy at de plutselig var kommet dit mens jeg lå og sov, og jeg vet ikke om de engang visste at jeg var der med teltet mitt, selv om de sikkert gjorde det, regntrekket er ikke akkurat kamuflasjefarget. De må ha kommet dit og hengt opp hengekøyene sine sent, for jeg gikk og la meg i totiden. Det var vel deres stemmer jeg hørte et stykke unna rett etter at jeg hadde krøpet til sengs.

Stakk nedover til Sandviken via et vann som heter Garpetjern, og nådde heldigvis en bussholdeplass akkurat noen minutter før det kom en buss til sentrum. Deilig.

Var storfornøyd med kjempekoselig tur, men lurer på om jeg skal finne en litt mer rolig leirplass hvor jeg får hengt opp teltet uten å lure på hvem andre som kommer til å være der mens jeg sover 😉 .

En annerledes og småmagisk natt i naturen

Munkebotn bålkos.jpg

Foto: K

 

Da har jeg huket av natt i naturen for juni i siste liten 😉 . Det ble en ganske annerledes natt enn jeg hadde tenkt, men noen ganger blir jo ting annerledes på en veldig god måte, og i dette tilfellet også litt magisk.

Planen var egentlig å dra til Munkebotn med en venn av meg og henge opp treteltet et fint sted vi vet om, men hun kunne ikke bli med likevel, så jeg dro oppover med en annen venn av meg som hadde avtalt at hun kunne bli med oss. Vi fikk et glimt av et pinnsvin i en hekk på vei ut av nabolaget hennes, kanskje den brakte oss lykke, og hjalp til med å gjøre resten av turen så spesiell.

Snakket om løst og fast på veien opp, blant annet så vi en trost som vi mente måtte være vennen vår vi hadde fått oss på forrige tur, da vi delte noen nachoschips-smuler med noen trost og en kråke. Vi spøkte om at den sikkert varslet de andre på sosiale medier om at vi var tilbake, så kanskje hadde de andre fuglene fått en tweet om at det var taco-lørdag i Munkebotn igjen.

Kom i hvert fall opp til det stille og øde Langevatnet, som jeg alltid syns det er så spesielt å komme opp til når det er kveld og det ikke er noen der og vannet ligger blikkstille. Er mest vant til å være der på dagtid, og da pleier det å kry av folk, spesielt i fint vær. I går kveld så vi bare noen som hadde satt opp et telt og tent et bål ved vannkanten. Våre flyvende venner dukket ikke opp, imidlertid var det en sverm med mygg som holdt oss med selskap. Kameraten min er hendig «myggavleder», så jeg ble ikke så mye plaget så lenge jeg holdt meg nær henne. Merket myggen begynte å plage meg så smått da jeg havnet lenger enn fem meter unna et øyeblikk, kanskje det var da jeg fikk det ene myggstikket jeg fikk på benet.

Rigget oss i hvert fall til der vi har pleid å «henge» i Munkebotn, og hun-kompisen min tente bål og satte på musikk, jeg fant fram fjellduk og snop. Så satt vi der og gumlet snop og drakk te og Corona og fortsatte å snakke om stort og smått.

Det var koselig å sitte der ved bålet med utsikt over vannet, bortsett fra at myggen begynte å plage meg så smått fordi kompisen min tok frem et myggnett hun hadde kjøpt og som hun kunne tre over hodet og stramme rundt halsen så myggen ikke kom til.  Hun fikk da dilemmaet «øl eller mygg», siden hun ikke kunne drikke øl gjennom myggnettingen, og vi kom frem til at hun burde få satt inn en glidelås ved munnen på «myggburkaen» hun hadde kjøpt seg. Hadde vært koseligere om trostene og kråken kom, de hadde vel gjerne spist et par mygg óg. Kanskje vi får henge opp noen fuglekasser i trærne rundt der vi pleier å rigge oss til 🙂 .

Så glemte jeg faktisk hele hengekøyen hun hadde med seg helt til jeg nesten var ferdig med dette innlegget. Kompisen min hadde kjøpt seg en hengekøye med myggnetting og presenning som hun hadde gledet seg til å prøve og som så veldig spennende og praktisk ut, men det viste seg at det ikke fulgte med noen brukermanual, og vi fant ikke ut av hvordan vi skulle henge opp hengekøyen og turte ikke eksperimentere noe særlig fordi tauene som fulgte med virket veldig, veldig tynne.

Vi ble i hvert fall sittende, bålet varmet, det ble aldri mørkt, og det var så koselig å bare sitte der at plutselig var klokka blitt fem på ett. Vi ble sittende enda stund til, til bålet var slukket, og jeg bestemte meg etter hvert for å droppe treteltet, siden det tar litt tid og jobb å sette opp, og kontrasten fra å sitte der og kose meg med en god venn til å være alene i skogen virket litt trist. Pluss at det var en kar et stykke borte fra oss som satt ved et bål da vi kom, og vi syntes han var litt creepy siden han bare satt der og så fremfor seg, og ikke snudde seg én gang selv da vi gikk rundt og sanket steiner til bålet relativt nært ham. Han gikk og la seg kort tid etter at vi kom, men jeg likte ikke helt tanken på å ligge og sove så nær noen, i hvert fall ikke noen som creepet oss ut litt (hvis du skulle lese dette, så beklager, jeg vet jo at du helt sikkert hadde dine grunner og at jeg tror du egentlig er fullstendig harmløs, det var bare veldig rart og noen ganger har jeg litt lite tillit til andre mennesker).

Så vi slukket i hvert fall glørne, pakket sammen og bega oss nedover igjen. Da vi kom til hovedveien traff vi på en voksen kattepus, oppe i Munkebotn relativt langt fra nærmeste hus. Den hadde halsbånd, og den så ikke tynn ut, men den var kosesyk og diltet etter oss hundre meter eller så til vi var på vei ned igjen fra Langevatnet. Hadde sett Studio Ghibli-filmen Min Nabo Totoro nylig, så vi lurte på om den kunne være en skogsånd som hadde skiftet ham.

På vei ned så vi også noen mystiske våte fotspor som gikk rundt 10 meter fra vannet og så bare forsvant. Kanskje de var laget av skogsånden før den skiftet ham fra menneske til katt.

Følte disse to tingene gjorde turen litt magisk, mer enn selve skogen og Munkebotn generelt, som kan være litt trollsk, spesielt i regn og tåke, mest siden det er så mange store trær som står tett sammen. Hadde i hvert fall en kjempekoselig kveld!

 

Life is Strange 2-prequel incoming…

Snublet nettopp over en video på YouTube om et spill om en «Captain Spirit», som viste seg å være en prequel til den nye sesongen av Life is Strange.

Spillet handler visstnok om en slags Tommy&Tigern-karakter som drømmer seg bort til en verden der han er en superhelt, og ifølge Steam-siden kan valgene du gjør i denne demoen visstnok påvirke handlingen i selve Life is Strange-serien.

CaptainSpirit.png

Har skrevet veldig mye om LiS fordi serien har betydd veldig mye for meg, så føltes riktig å fortsette «tradisjonen» for andre sesong. Så hvis du er interessert i disse spillene, så sett av tid om fire dager til å laste ned The Awesome Adventures of Captain Spirit 😛 .

You Left Me — et vakkert spill om sorg og ensomhet

TW: selvmordstematikk

Uleftmetitle.png

Ville bare anbefale dette flotte, søte lille spillet. YOU LEFT ME av Angela He er et kort gratis spill «basert på virkeligheten og dissosiativ amnesi», og handler om sorg, depresjon, ensomhet og forvirring etter et tap, muligens etter et selvmord. Hovedpersonen strever med å få livet til å gi mening, og hun føler at hun har glemt noe viktig. Hun har 12 timer på seg til å huske og rømme fra den nye verdenen hun befinner seg i, før det er for sent.

 

Du kan snakke med katten din, ta metroen «til hvor som helst», dra på jobb selv om du pleier å ta denne dagen fri, du kan dra til en klinikk hvor du kan snakke om masken din som er i ferd med å sprekke, og du kan reagere på forskjellige måter på omgivelsene, menneskene og inntrykkene rundt deg.

Du må flere ganger velge om du vil «gjenforenes» med personen du har mistet, eller om du vil stå på, holde ut og fortsette å leve.

Stemningen i spillet sitter fra første sekund. Grafikken er søt og surrealistisk, og musikken er fantastisk. Fremstillingen fremhever en verden som ikke gir mening, og tanker som ikke slipper taket. Du er «i en annen verden» og bare det å ha en vanlig samtale med kollegene på jobben føles som et ork.

 

Angela He er ifølge nettsiden hennes bare 19 år gammel, noe som gjør dette spillet enda mer imponerende, i og med at det ser så profesjonelt ut. Utseendet gjør virkelig hele spillet, og alle tegningene må ha tatt betydelig tid å lage, for ikke å snakke om all symbolismen gjennom hele spillet. Spillet viser også en dyp innsikt i temaet det omhandler, noe som er grunnen til at jeg anbefaler det her.

uleftme7.png

Kjente meg faktisk igjen i den delen om at hun tar metroen «hvor som helst» fordi hun vil bort fra hjemmet sitt, og går av på vilkårige stopp. Har faktisk gjort det akkurat samme med bussen her i Bergen flere ganger i det siste, når jeg ikke har hatt en jobb å gå til og dagene har blitt lange. Bare ta en buss jeg ikke helt vet hvor skal, gå av på et hvilket som helst stopp, og se hvor jeg havner hen.

Anbefaler YOU LEFT ME hvis du er interessert i et spill som gir innsikt i liv med psykiske lidelser, og som i tillegg er utrolig kreativt og vakkert.

uleftme10.png

Angela He har også et knippe andre spill som ser omtrent like interessante ut.

YouTube-kanalen hennes er forresten her. Hun har en timelapse fra når hun tegnet og programmerte spillet, noe som tok henne bare to døgn (!).

Her finner du hjelpetjenester hvis du har det tøft. Velg å leve.

Jobbsøking og nerver

Så kom endelig regn og sval luft, og jeg er sjeleglad. Har kost meg med sol og bading, men det holder med noen uker super-godvær, er til og med glad vi fikk rundet av med en real høststorm 😉 . Pluss at jeg like mye blir bekymret for hva som skjer med klimaet vårt og hvordan Norge blir om noen år og tiår, så

Men iallefall. Er i gang med jobbsøking nå, og har levert en søknad til et bakeri hvor jeg har veldig lyst til å jobbe, og sitter og venter nervøst på at telefonen skal ringe eller at jeg får en e-post om at jeg er invitert til intervju eller at jeg kan begynne i jobb.

Kjenner jeg har nerver for dette, for har ikke helt troen på meg selv, og er like mye redd for at jeg ikke skal gjøre en god jobb som jeg gleder meg til å begynne. Vet jeg må være heldig for å få napp allerede på andre forsøk, men daglig leder tok i hvert fall imot praksisplass-søknaden, så da har jeg i hvert fall en sjanse 🙂 .

På samme tid er jeg jo veldig, veldig klar for å gå ut i jobb nå, går omtrent på veggen etter et halvt år uten noe å gjøre på, og kjenner også at det ikke er bra for meg, så skal bli godt å ha noe å stå opp til. Å gå uføretrygdet fordi jeg ikke kom meg ut i arbeidslivet hadde vært et veldig stort nederlag, så får gjøre mitt aller beste for å komme ut i jobb og bli der, ellers vet jeg ikke helt hva jeg gjør 🙂 .

Ellers har jeg masse planer for tur nå som det endelig er blitt sommer, så får prøve å komme meg ut på så mange overnattinger og turer som jeg bare kan, med og uten turkamerater, og holde dere oppdatert med bilder og historier.

Stå på!

Ting å gjøre i Bergen klokken fire om morgenen

Fikk ikke sove i natt på grunn av varmen, så bestemte meg for å stå opp og stikke ut så jeg ikke bare sluknet utpå morgenen og ble liggende i senga til langt på dag.

I tre-fire-tiden får du oppleve et Bergen helt fritt for folk. Solen har ikke tittet frem over fjellene, og den drepende varmen har ikke slått inn enda, men det er allerede lyst. Slo ihjel en time med å bare vandre rundt, og kjøpte en burger på McDonald’s. Tror tiden gikk så fort som den gjorde fordi jeg var så trøtt. Så stakk jeg innom leiligheten min og hentet en kald iskaffe for å våkne litt, før jeg stakk ut igjen og slo ihjel tid til togene begynte å gå. Fikk en idé om å gå opp til toppen av Fløyen og se soloppgangen derfra, men hadde ikke orket å gå helt opp dit, var veldig trøtt og spiser også altfor lite for tiden, så det får bli til en annen gang.

Hoppet på det første toget som gikk og ble med til Arna, hvor de har bensinstasjon hvor jeg fikk fyllt kaffekoppen min. Så sjekket jeg når det skulle gå buss eller tog mot byen igjen, og fant ut at jeg kunne ta 94-bussen innover mot Haukeland istedenfor, fordi den går gjennom en utrolig idyllisk dal og jeg har hatt lyst å ta bussen en stund som «sightseeing»-tur. Solen hadde stått opp nå, og den grønne dalen og vannet lå badet i solskinn. Eneste minus var at alle hestene på Epona ryttersenter lå/sto inne i stallen og sov, så jeg fikk ikke sett noe til dem.

Vel tilbake i Bergen er det å slå ihjel litt tid til, før belønningen min for å ha stått opp tidlig er å slå deg ned med frokostbuffeten til Baker Brun på Bystasjonen.
Føler meg alt i alt utrolig bra akkurat nå, både fordi jeg var og fikk badet i Store Lungegårdsvann igår, og fordi denne dagen startet så utrolig bra, fordi jeg kastet meg ut av leiligheten og bestemte meg for å «døgne» mens byen sov.