Vi trenger faktisk «trigger warnings»

Dette er ett av flere tema jeg har hatt delvis lyst å skrive om, men ikke helt funnet motivasjonen til. Men med alt som blir sagt om «triggers» for tiden, og hvor mange som gjør narr av dette begrepet i kommentarfelt rundt om kring, føler jeg at jeg har lyst til å nyansere litt. For selv om dette er ett av mange begrep som har sklidd veldig ut i det siste, i likhet med «mobbing», og dermed har mistet mye mening hos mange, er «trigger warnings», og generelt advarsel om psykisk «triggende» innhold, noe vi absolutt trenger.

«Trigger warnings» har veldig mange paralleller. Nyhetsopplesere som «advarer mot sterke bilder», filmer og trailere som får aldersgrenser og gjør det klart på forhånd hva de inneholder av vold, banning, og så videre og hvem det passer for, og så videre, førstehjelpskurs og andre seminarer hvor foreleseren sier «nå kommer det noen sterke bilder, hvis du ikke vil se dem, så se vekk nå, så kan jeg si når de er borte igjen» — listen er lang.

Sterkebilder.png

Tror en stor del av problemet er at mens alle er klar over at grove voldskildringer, grusomme bilder av sår og så videre kan være veldig ubehagelige, så har mange ikke den samme forståelsen og kunnskapen rundt for eksempel traumer og andre «psykiske» ting. Det, sammen med hvordan mange har ødelagt «trigger warning»-konseptet ved å bruke det på alt mellom himmel og jord, gjør at mange blir fristet til ikke å ta det på alvor. Noe som er trist fordi det ødelegger hele diskusjonen.

Les dette blogginnlegget. Det er et eksempel på hvordan en scene mange ville trukket på skuldrene av kan gi en person med en bestemt type livserfaring veldig sterke reaksjoner:

Jeg frøs til, klarte ikke å bevege meg under den scenen, jeg bare satt der å tenkte «Jeg vil ut, JEG VIL UT»! Men jeg satt fanget der i kinosalen i min egen kropp igjen, og det verste av alt er at jeg ikke klarer å rømme fra meg selv.

Denne natten blir jævlig, igjen…
Jeg vet at jeg sovner til slutt, men egentlig sover jeg ikke, jeg ligger halvveis i søvne, og er anspent i hele kroppen, å prøver alt jeg kan å slippe unna mitt eget mareritt..
Slippe unna kvelden den 11 januar dette året, der jeg frøs til av hånda hans i nakken min, hånda hans i skrittet mitt, og på brystene mine. Jeg sier at han ikke skal røre meg, men det er ingen respekt å få.. Blir ikke hørt en gang.. Så nå skal det desverre gjenoppleves..

Noe som er en grunn til at seksuelle overgrep burde være med i filmers og traileres aldersgrense-merking, på lik linje med vold, seksuelt innhold og mer merkelige advarsler som «inntak av alkohol». Dette gjesteinnlegget hos Sandra Gundersen går dypere inn på hva traumer kan gjøre med en.

På samme måte kan detaljerte skildringer om selvskading, både i form av bilder og ord, være direkte farlige. Har skrevet om hvordan en bør være varsom med hvordan en omtaler selvskading før, og etter å ha slitt med selvskading selv har jeg også følt disse reaksjonene på kroppen. Jeg sier ikke at vi ikke kan snakke om seksuell vold, selvskading, spiseforstyrrelser eller andre psykiske problemer, men vi må gjøre det på «riktig» måte, på samme måte som norske journalister har skrevne og uskrevne etiske regler de forholder seg til når de for eksempel omtaler blodige terrorangrep og ulykker.

Jeg sier heller ikke at vi bør plastre «trigger warnings» på alt av potensielt ubehagelig innhold, i hvert fall ikke til den grad universitetsmiljøer i USA har ødelagt begrepet fullstendig når de til og med bruker det for å advare mot forelesere med kontroversielle meninger. Men på lik linje med nyhetsopplesere som «advarer mot sterke bilder», og hvordan filmer merkes så man vet hva slags scener de inneholder, bør vi være oppmerksom og respektfulle også ovenfor temaer og settinger som bare gir sterke reaksjoner hos noen av oss. Det er for eksempel et tankekors hvordan en film hvor en jente har frivillig sex får høyere aldersgrense enn en hvor en jente blir voldtatt.

På samme måte som jeg satte pris på å få en advarsel om sterke bilder før en artikkel om hjernekirurgi i Illustrert Vitenskap igår, er det mange som setter pris på det om de blir advart før sterke skildringer av overgrep, selvskading og så videre. Det koster ingen noe som helst, men lar de som trenger denne respekten unngå innhold de ikke tåler.

Reklamer

2 kommentarer om “Vi trenger faktisk «trigger warnings»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s