Skal ikke legge skjul på at det går veldig bra for tiden. Jobben på gården er det beste som er skjedd meg på veldig lenge. Det er en idyllisk og velholdt gård, det er kjempekoselig å være omgitt av hester og andre dyr hele dagen, og den lille gjengen vår har et godt arbeidsmiljø. Har fått nye venner som jeg er kjempeglad for å ha truffet, og liker å jobbe med mennesker. Bare det å ha en jobb i første omgang etter så lang tid uten å ha noe å gjøre på er en så fantastisk følelse.
Samtidig føler jeg omtrent at jeg har dårlig samvittighet for at jeg «skryter» sånn av hvor bra jeg har det. Er veldig glad i å ta bilder, og liker å legge ut bilder jeg har tatt her, på Insta og på Face, og ofte tenker jeg på de som gjerne ikke har det så bra, og kanskje kjenner det er vondt å se bilder, videoer og historier fra noen som virker som de har det helt fantastisk. Er ikke lenge siden jeg var der selv, og ikke hadde et sosialt liv eller jobb eller skole å gå til, og det var utrolig psykisk tøft.
Hadde en samtale med en kollega på gården om dette for en liten stund siden, om hvordan alle ser ut til å legge ut «glansbiler» av livene sine på Face og andre sosiale medier, og om hvordan det er så lett å overfortolke og tenke at «alle andre» har så normale liv. Når du er venn med noen på Facebook ser du jo bare det de legger ut, i motsetning til når du tilbringer tid med noen i virkeligheten og også ser de dårlige dagene deres, og ting de sliter med. Å se gjennom folks profiler på Facebook er litt som å bla gjennom folk sine fotoalbum, bortsett fra at du får alt «rett i fleisen» og det blir så forsterket fordi du også får beskrivelser om hvor fantastisk fester, ferier, vennekvelder og så videre har vært, og hvor utrolig gode venner folk kan late til å være. Det kan óg være tøft å for eksempel se andre få langt flere «likes» enn meg, selv om jeg egentlig vet det ikke burde betydd noe som helst.
Vet ikke helt hvor jeg lander selv, egentlig. Har skrevet om dette et par ganger før, og husker ikke helt hvor sikker jeg var da heller. Tror det uansett ligger et ansvar hos oss som lesere å ikke tolke for mye, å huske at «det ikke er virkelig«, som jeg skrev tidligere. Og jeg innrømmer at etter å ha slitt i lang tid selv er det utrolig godt å være en av de som faktisk har ting å dele igjen 😉 .
Vi ser livene til andre slik de velger å presentere dem, og jeg kjenner personlig flere som har eller har hatt det utrolig tøft, men som like fullt virker som de har lykkelige A4-liv på Facebook.
Samtidig — det er noe i det at vi kanskje ikke trenger legge ut at alt av gode karakterer, vennekvelder, ferier, fester og lykke på Face, som om det var en slags loggbok for hvor gode liv vi har. Kanskje vi kan bli flinkere til å holde kommunikasjon mellom venner til e-post, SMS og private meldinger.
Kommer nok til å fortsette å legge ut bilder fra gården, turer med Sash, og andre «gode stunder» i livet mitt. Bare husk at det ikke betyr at jeg har et perfekt liv. Jeg bare velger å fokusere på det positive akkurat nå, fordi at akkurat nå er livet faktisk veldig bra, på tross av vonde tanker og, ja, alt mulig negativt jeg ikke skal komme inn på her.
Stå på!
Livet kan fly 
Jeg kjenner jeg ble skikkelig glad for å lese at du har det så bra nå, det er såå fortjent ❤ Det er lett å få dårlig samvittighet, men du fortjener å ha det bra, og kanskje ekstra gøy å lese når du ekte deler om tøffe og gode tider, enn de som har late som liv på facebook. Jeg har endel tøffe prosesser, men ditt innlegg gav meg ekte smil på dine vegne 🙂 Jeg merker jeg bryr meg ikke like mye på facebook lenger, for har sett mange som virkelig sliter deler som om alt er skikkelig supert og annerledes, så da får ikke de bildene og oppdateringene like mye plass. Og så er jeg ikke så aktiv der på grunn av mye på liksom liv fra mange, føles litt utrygt å dele for mye der nå.
LikerLikt av 1 person
Så glad for at innlegget mitt gjorde deg glad 🙂 ! Liker det du sier om at det må være lov å dele gode tider når en også deler de dårlige 😉 . Stå på!
LikerLiker