Om ikke å være hard mot seg selv

Begynte på dette innlegget for et par uker siden, men gjorde det ikke ferdig før nå.

IMG_20151025_135312

Dette har vært en bedre uke enn vanlig. I helgen lagde jeg chili con carne til meg selv og foreldrene mine etter en oppskrift jeg fant på Trine Sandbergs matblogg. Tok egentlig ikke så lang tid, og var ikke akkurat krevende, men det tok en liten stund å hakke opp grønnsaker og ha ingrediensene i etter tur, å la retten surre i flere omganger etter hvert som jeg hadde i ingredienser, for ikke å snakke om å rydde opp etterpå 😉 . Pluss at for å lage gryten måtte jeg dra meg ned til butikken for å handle inn ingredienser i første omgang.

Det føltes så godt. Å stå der på kjøkkenet, med oppskriften og Life is Strange-soundtracket på laptopen, og hakke opp grønnsaker, røre rundt mens maten først surret i pannen og siden putret i gryta, mikse krydrene og kjenne de gode duftene som bredte seg i kjøkkenet, til og med det å rydde opp og gjøre kjøkkenet fint etterpå, og selvfølgelig å få ros fra foreldrene mine for å ha laget god mat til dem — det var sånn en opptur.

På mandag var jeg på omvisning på 4H-gården hvor jeg mest sannsynlig skal ha praksisplass. Det var en flott liten gård, og jeg fikk vite både at jeg mest sannsynlig ville få plass der fra januar eller februar, og at vi som hadde praksis der ville få lov til å ri. Jeg var kjempeglad.

Og begge disse dagene fikk meg til å tenke.

For jeg er så utrolig flink til å være hard mot meg selv.

IMG_20151024_230153Jeg liker å lage mat og bake. Jeg liker å ta ingredienser og gjøre dem om til noe helt annet — kake, gryte, muffins, what have you. Pluss at det er så koselig både å bake og å spise noe du har bakt selv. Og det gir utrolig mye å være med dyr, og jeg føler meg heldig og priviligert som faktisk får lov å jobbe på gård, med blant annet hester, og til og med få ri regelmessig igjen!

Når jeg gjør ting jeg liker, som å bake eller gå tur med Sasha, det er da jeg kjenner sterkest at livet faktisk er verdt å leve, og når jeg har gode dager, klarer jeg å være optimistisk om i hvert fall de fleste delene av livet mitt.

Men hvis jeg ikke kommer meg av gårde, kommer for sent, eller mislykkes på noen annen måte, så er jeg så utrolig flink til å «ta» meg selv hardt. Det sies at du selv gjerne er din egen strengeste dommer, og at de tøffeste samtalene er de du har med deg selv, og jeg vet det i hvert fall stemmer i mitt tilfelle. Jeg har dårlige minner om folk som har behandlet meg dårlig og vært urettferdig mot meg, jeg som alle andre, og noen har satt dypere spor enn andre, men til syvende og sist tror jeg at jeg er den som dømmer meg hardest.

Jeg snakket med en av de ansatte på Fia for en stund siden, og jeg fortalte henne at jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg hadde så mye fravær, og hun sa at det måtte jeg ikke ha, for de hadde sett meg forandre meg og bli mer stille og lukket, og de visste at jeg var borte på grunn av depresjon. Hvorfor var det ikke jeg som fortalte meg selv det? Hvis andre kan vise meg forståelse, hvorfor kan jeg ikke gi meg selv den respekten?

Tror noe av det kommer av at jeg trenger å akseptere at jeg faktisk har det så tøft som jeg har det. Jeg har en tøff livshistorie, tøff som i at det er mye som er skjedd, og jeg har bearbeidet det til den grad at jeg omtrent har glemt hvor tøft jeg har hatt det, men jeg blir påmint når jeg åpner meg for andre og ser reaksjonene deres, og ja, selv om det er viktig at jeg kommer meg av gårde på ting, så er det ikke verdens undergang når jeg ikke får ting gjort heller, og jeg kan bli så mye flinkere til å fokusere på tingene jeg får til. Nå, for eksempel, burde jeg vært sjeleglad for at jeg har en super praksisplass å glede meg til, istedenfor er jeg sur på meg selv fordi jeg har snudd døgnet, og fremdeles ikke har fått ringt behandleren min på Nav og bedt om å bli satt på venteliste der.

Forleden var jeg på hyttetur, og kom meg av gårde på Fia idag, og følte at det også var en stor opptur. Håper oppturene blir flere enn de tomme dagene fremover.

Kanskje kommer det mange flere blogginnlegg fremover 😉

Try to try again

To hear yourself again from time to time

Try to try again

To hear yourself (again) from time to time

Try to try again

To hear yourself again from time to time

Mud Flow — The Sense of Me

IMG_20150920_143810

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s