Folkehøyskoleårets stadier

Etter å ha gått to år med folkehøyskole, tenkte jeg at jeg kunne lage denne fine oversikten så du vet hva du har i vente :3 .

1. Bli kjent-stadiet: alt er nytt, du kjenner nesten ingen bortsett fra de du ble kjent med på gruppen på Facebook eller eventuelle venner som begynte på samme skole som deg. De fleste er supersosiale og kjempehyggelige, med veldig lav terskel for å gå bort til fremmede folk for å snakke. Det føles som du har en hel evighet med folkehøyskole foran deg. Du begynner gjerne ikke på vanlig timeplan før om en stund, og mangelen på faste rutiner utenom måltider kan gi en følelse av at du ikke gjør annet enn å spise.

2. Frøken Strøken-stadiet: du vil gjøre et gjøre et godt inntrykk ovenfor de du går i klasse med og bor samme med, så du gjør deg flid i å alltid komme presis, holde det ryddig og rent rundt deg, og følge alt av skolens regler, gjerne mer enn til vanlig. Du er gjerne i en slags «nyttårsforsett»-modus hvor du lover deg selv at du skal holde den samme høye standarden hele året, og du legger planer for alle mulige fantastiske ting du må få gjort før året er omme. Det virker helt utenkelig at du skal bli uvenner med noen, spesielt ikke de du går i klasse med!

3. Dramastadiet: etter å ha bodd oppå hverandre noen dager eller uker og folk har gitt opp å prøve å være perfekte 24/7 begynner gnisningene. 99% av tiden dreier det seg om småting som føles mye større når de kommer fra mennesker du er «stuck» med, som at noen har spilt for høy musikk, glemt å fjerne hår fra dusjsluket, eller lagt igjen tomme chipsposer og colaflasker etter en brettspillkveld på oppholdsrommet. Det er også populært å klage på maten som serveres i matsalen, med eller uten god grunn. Symptomer på dramastadiet er bitching, opphetede internat- og klassemøter, passiv-aggressive post-it-lapper og furtne meldinger på Facebook. Dramastadier kommer og går gjennom hele året, som oftest innad i klassen du går i.

4. Hverdagsstadiet: dere har begynt på normal timeplan og begynt å komme inn i «folkehøyskolerytmen». Det er gjerne ikke så viktig å være sosial og aktiv, for du har jo et evig langt folkehøyskoleår foran deg, så forskjellige ting kan utsettes til i morgen eller «til uka». Du merker at det er tyngre å stå opp tidlig på morgenen enn i Frøken Strøken-stadiet, og du begynner gjerne å kjenne på en følelse av «åh, må jeg gå på skolen», der du i begynnelsen bare var kjempeentusiastisk. Du legger luftige planer om hvordan du skal drive med det du gjør på folkehøyskolen resten av livet.

En folkehøyskoleklasse i et nøtteskall ❤

5. Shit-tiden-flyr-stadiet: inntreffer også gjentatte ganger i løpet av året, gjerne når du når en «milepæl», for eksempel når det plutselig er gått to uker eller når du oppdager at du er halvveis gjennom første semester. Felles for disse stadiene er utsagn som «shit, allerede?!» og «tiden går bare fortere og fortere».

6. Panikkstadiet: året nærmer seg slutten, og du innser plutselig at du bare har noen måneder eller uker igjen. Dette fører gjerne til et Frøken-Strøken-stadium nummer to, hvor du er kanskje er kjempesosial og aktiv, og gjerne skulle ønske du kunne begynt fra begynnelsen og vært så aktiv året gjennom.

7. Avskjedstadiet, eller hvor-faen-ble-det-av-året-stadiet: det er siste uka, normal timeplan er gjerne over, og du har bestilt billetter eller avtalt henting/kjøring hjem. Du tenker kanskje på tingene du planla å gjøre, og skjønner at du bare burde ha gjort dem, istedenfor å skyve dem frem i tid. Du er gjerne innstilt på forsoning med de du har vært i konflikt med, og du samler hilsener i årboka di.