Tanker om Livet kan fly

Blogging, kakao og boklaging en folkehøyskolekveld.
«Livet kan fly» er min tredje eller fjerde blogg. Har altså startet opp blogger før, men det kan være vanskelig å lage en blogg du blir fornøyd med selv og klarer å holde i gang over tid, og Livet kan fly hadde sikkert ikke blitt til engang hadde det ikke vært for at jeg ville skrive om livet på sirkuslinja. Til gjengjeld viste det seg at nysirkus var noe veldig mange var interessert i å lese om, skulle jeg dømme etter treffene jeg fikk fra Google-søk på alt fra Cirkus Xanti til sukkerspinnmaskiner.
Når jeg så hadde skrevet om sirkus og sirkusliv en hel vår og sommer og skulle begynne på sosialt arbeid på høyskole, hadde bloggen min liksom fått «sparket» den trengte til å komme skikkelig igang. Den hadde overlevd «åpningsfasen» og fortsatte som en blogg om hverdagsliv hvor jeg også har skrevet om tema som opptok meg, tatt opp ting, delt opplevelser med alt fra Minecraft til sportsklatring, og vært så åpen som jeg har trengt og turt å være.

En blogg kan være så mye forskjellig, og kan brukes til alt mulig, og den har vært god å ha ved flere anledninger🙂. Det er enkelte ting det er lettere å skrive om enn å snakke om, så har flere ganger bare gitt folk en kobling til forskjellige innlegg her når det er ting de har lurt på. Har òg fått noen aha-opplevelser når jeg har gått tilbake og lest gamle innlegg og lest om ting jeg ellers ville glemt, eller blitt påminnet hvordan jeg egentlig hadde det på forskjellige tidspunkt.

Har en veldig uformell tone når jeg skriver her, skriver mer som jeg snakker enn som jeg lærte i norsktimene, og attpåtil med smilefjes, men føler det er litt «befriende» å kunne gjøre det, og føler likevel jeg har blitt bedre til å skrive av å drive med bloggen, har oppdaget flere ting jeg må jobbe med, å fatte meg i korthet, for eksempel 😉. Føler også at jeg kan bli flinkere til å pushe meg til å blogge når jeg har ting å skrive om, mens inntrykk og følelser og sånn fremdeles er der. I hvert fall i det siste har det blitt litt til at innleggene er blitt litt overfladiske, i hvert fall syns jeg det selv.

Driver nesten aldri å legger ut lenker til innlegg på Facebook-profilen min eller andre steder, fordi det ikke føles riktig (for meg personlig, altså – har ingenting imot at andre legger ut lenker til innleggene sine😉), og bloggen er uansett bare én av utallige andre, så den har rimelig få lesere og veldig få kommentarer, og det betyr jo at jeg føler at jeg skriver veldig i blinde, så jeg vet veldig lite om hvordan folk opplever bloggen, eller i det hele tatt hvem av de jeg kjenner som leser den. Har fått gode tilbakemeldinger fra flere jeg har vist den til, men for hver person som liker bloggen kan det i teorien være én som misliker alt jeg gjør, og de holder jo det for seg selv.

Har uansett lært veldig mye av å blogge sammenhengende i over tre år, både på skrive- og etikkplanet. I begynnelsen la jeg for eksempel ut bilder jeg lenket direkte fra andre nettsider, og tenkte at det sikkert var greit siden jeg la til en kobling så folk kunne se hvor de var fra. Så ble jeg mer bevisst på at dette stjal båndbredde fra nettsidene jeg tok bildene fra, og uansett var det selvfølgelig òg en hake at om nettstedene tok bildene ned, forsvant de også fra innleggene mine. Den eneste grunnen til at jeg ikke har tatt noen dugnad på fjerning av gamle bilder ennå er at det er over et kvart tusen innlegg på bloggen (er i gang, men tar det litt etter litt), men nå bruker jeg enten bare bilder om jeg har tatt dem selv, fått lov til å bruke dem, eller lastet dem ned fra åpne kilder uten opphavsrett, som Wikimedia Commons. Føler jeg ikke alltid tar verdens beste bilder, og bruker et «gammelt» mobilkamera, men illustrerer i det minste bloggen med god samvittighet, og det er da en begynnelse 😉.

Enkelte ganger må jeg tenke meg ekstra grundig om før jeg legger ut noe. Det gjelder både faktatekster, hvor det er veldig viktig at det jeg skriver faktisk stemmer, og innlegg hvor jeg er spesielt åpen om ting (og det er faktisk et par innlegg hvor jeg nesten følte etterpå at jeg hadde delt litt for mye), men også selvfølgelig innlegg som involverer andre mennesker.

Jeg prøver så godt jeg bare kan å ikke «henge ut» noen eller skrive for mye om konkrete hendelser her, eller legge ut bilder av folk jeg kjenner uten lov. En blogg kan være et vanvittig mektig våpen – det sies at løgnen kan nå halvveis rundt jorda før sannheten får på seg skoene – og du kan legge ut din side av en historie og få sympati, skape sinne, eller så feiloppfatninger, uten at han eller hun det går utover engang vet at blogginnlegget finnes, og selv om du er klar over, kan det være tøft å «stå oppreist» og legge ut et motsvar. Det ligger vel bare ett «angrepsinnlegg» på LKF, og det handler om en skoleansatt som behandlet meg og opptil flere andre i klassen regelrett som dritt et helt skoleår, og det ble lagt ut som en slags terapi, og først etter mange måneder med tenking på om det var riktig eller ei, og jeg føler og håper at jeg har anonymisert både hun det gjelder og skolen godt nok til at jeg føler det er greit.

Vet ikke hvor mange innlegg det blir i aller nærmeste fremtid, det kommer an på hvor mye som skjer rundt meg, men håper på å være mer aktiv når ting faktisk skjer😉.

Så, målsetninger fremover:
 – Bedre bilder
 – Hyppigere og «dypere» innlegg
 – Vet jeg har lovt det flere ganger før, men: sirkustekster 😉 !

Stå på!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s