Trondhjæm

Da sitter jeg på gamlegutterommet hjemme i Bergen med kaffe og har huset for meg selv sammen med hunden og katten en liten stund… hadde moren min og tantene innom fra Trondhjæm en kort tur før de strøk på byen på konsert med mor og far, og så videre til København dagen etter.

Kom hjem fra en ferietur til bartebyen nylig, og fikk feiret bursdagen til tanten og truffet søskenbarna igjen… traff ene lillebroren og søskenbarna, så fikk satt av tid til guttekvelder med pizza, dataspill og film, og inspirert av en Facebookoppdatering fra sirkusklassekamerat Liv-Bambi bestemte jeg meg for å være pådriver for baking sammen med ene tanta og kusinen på 13, så det ble et brett skillingsboller som ledd av bursdagsfeiring. Er rart å ha en kusine på 13 som egentlig ikke er noe barn lenger, og som begynner å bli mer og mer uavhengig, men vet jo og at det er en naturlig og sunn del av det å vokse opp.

Ble ikke lenge i Trondhjem, men var utrolig deilig bare å være der en kort stund! Det er ett eller annet med denne byen som gjør meg så rolig og glad til sinns. Tror det er alle de gode minnene jeg har opparbeidet meg alle de gangene jeg har vært innom i ferier for å besøke slekten, men også at selve byen er så koselig og fredfull og vakker. Trondheim er en veldig kompakt by sammenlignet med Bergen, med grønne «suburbs» med alle mulige slags hus og trær, busker og plener hvor enn du snur deg, og bykjernen er bare koselig. Det er rett og slett noe med Trondhjem som bare gjør at du slapper av, og jeg vet å nyte det i fulle drag!

Var imidlertid litt mindre vakkert i huset der jeg bodde, for der var det full oppussing på gang, noe som innebar at rommet jeg sov i var fullt av ting, stuene var omtrent kjemisk frie for møbler og veldig fulle av håndverkere, og det var høyt lydnivå fra grytidlig på morgenen. Var stressende for meg og enda verre for vår stakkars hund som ikke fikk være i stuen mens de malte fordi hun omtrent er tilbøyelig til å stikke hodet i malingspannet av ren nysgjerrighet. Å ha besøk hele dagen og ikke få lov å hilse på eller lunte fritt rundt omkring er deprimerende for en oversosial familiehund.

Har vært lite blogging igjen i det siste, håper det tar seg opp etter hvert som jeg får mer å gjøre utover — skal fortelle mer om hva jeg skal til høsten når jeg bestemmer meg for hva faen jeg skal finne på til høsten! Har kommet inn på én ting så langt og er fornøyd med det, men har ennå ikke fått svar på det hemmelige førstevalget mitt, så det får bare bli å å krysse alt av fingre og tær!

Stå på!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s