Verdensdagen mot seksuelle overgrep 2012  – vi avliver voldtektsmyter

Det er verdensdagen mot seksuelle overgrep idag, og jeg tenkte å drive litt folkeopplysning rundt temaet og kanskje lære noen noe 🙂 . Så det er bare å finne frem kulepenn, notatblokk, kantinekaffe og de fargerike markeringstusjene, for vi har masse spennende stoff å gå gjennom i dag:3!

Før vi begynner, vil jeg bare at alle skal gå gjennom denne listen med påstander om seksuelle overgrep, og prøve å tenke seg frem til hvilke som bare er myter, og hvilke som faktisk har hold i virkeligheten.

  1. «Du er mest utsatt for overgrep fra vilt fremmede»
  2. «Du kan redusere sjansen for å bli voldtatt ved ikke å kle deg utfordrende»
  3. «Mennesker som blir utsatt for voldtekt er «ødelagt» for resten av livet»
  4. «Seksuell omgang er ikke voldtekt om offeret ikke gjør motstand, eller ikke sier nei»
  5. «Dårlige holdninger til voldtekt er hovedsaklig et gutteproblem»
  6. «Jenter kan ikke voldta»

Fasit (merk teksten med muspekeren; ikke juks!): alle påstandene over er myter.
Hvor mange feil hadde du 😉 ?

Det er langt flere enn dette jeg kunne gjennomgått, men jeg ser disse hele tiden, så det er disse jeg tar for meg. Tar alle notater?

1. «Du er mest utsatt for overgrep fra vilt fremmede mennesker»

Jeg skulle også ønske at denne var sann, at det var hold i stereotypen om at voldtekt er noe som skjer med unger som ikke passer seg for «lokkemenn», og jenter som går hjem alene i beruset tilstand. Det ville gjort det langt lettere å unngå å oppleve overgrep; alt vi hadde trengt å gjøre ville vært å holde oss hjemme med igjenspikrede dører og vinduer, så hadde problemet vært løst og alle parter fornøyde (ironi).

Realiteten er dessverre at bare en liten andel voldtektsforbrytere er fremmede mennesker. I 85 prosent av tilfellene er overgriperen kjent for offeret, og den farligste mannen i livet ditt, statistisk sett, er kjæresten din. Det hindrer ikke mange overgrep bare å fortelle barn og unge om fremmede overfallsmenn og «lokkemenn» med skumle varebiler. Skal vi redusere antall overgrep, må vi også bevisstgjøre barn og unge på hvordan de eier sine egne kropper, på «positiv og negativ» seksualitet, og om hvordan vi voksne tar overgrep på alvor og at det er trygt å fortelle «vonde hemmeligheter» til oss om de opplever noe slikt.

Se også: Nittifem prosent av Gjesteblogger hos MadDam; Tabu av festinalente2

(går ut ifra at alle som legger skylden på jenter som blir voldtatt på vei hjem selv er single og vil forbli det resten av livet, i og med at jeg er rimelig sikker på at det å ha kjæreste er mange ganger farligere).

2. «Du kan redusere sjansen for å bli voldtatt ved ikke å kle deg utfordrende»

Denne myten spiller som den ovenfor også på «snille jenter blir ikke voldtatt»-innstillingen, og er omtrent like grunnløs.

Å påstå at en betydelig andel voldtektsforbrytere er drevet av et impulsivt sexbehov, og av en eller annen grunn har samme klessmak og oppfatning av hva de oppfatter som sexy i første omgang, blir like meningsløst som å påstå at innbruddstyver foretrekker å bryte seg inn i hus med hvite gardiner.

I virkeligheten involverer bare rundt 4,4% prosent av overfallsvoldtekter «provoserende» atferd eller klesstil fra offeret, mot så mange som hvert fjerde tilfelle av mord, hvor provokasjonen da kunne handle om så lite som at offeret så på morderen på «feil» måte (formodentlig uten at allmennheten la all skylden på offeret av den grunn). De fleste dømte voldtektsforbrytere forteller også at de ikke husker hvilke klær ofrene deres hadde på seg i første omgang, og de fleste seksuelle overgrep er uansett planlagt over tid Kilde (.pdf). Så med andre ord, i forhold til overfallsvoldtekter har klær ytterst lite å si.

3. «Mennesker som overlever voldtekt er ødelagt for resten av livet»

Eller omvendt: traumatiserte mennesker bør helst være tilbake i normalt gjenge innen en uke eller to.

Beklager å måtte skuffe, men voldtektsutsatte er dessverre akkurat like kompliserte som alle andre. Med andre ord, enten du har en forestilling om at utsatte er «ødelagt» for livet og vil trenge terapi i en årrekke, eller at man etter en traumatisk hendelse bør «legge det bak seg» etter kort tid, så er det feilaktige overforenklinger. Traumer kan være som spøkelser og «gå igjen» fordi de har noe uoppgjort, og det kan ta mange, mange år. Det er også alltid en fare for at ettervirkninger etter en traumatisk hendelse venter med å dukke opp til flere uker, måneder eller år etter hendelsen, så det at en bekjent av deg opplever et overgrep og ikke ser ut til å være nevneverdig påvirket trenger ikke å bety at vedkommende har «gått videre» eller at h*n bare diktet opp hendelsen.

Vi englebarna som går sosionom har titt og ofte vært innom dette i forelesningene våre — at du skal være veldig forsiktig med å generalisere menneskegrupper, og dette gjelder også de som overlever seksuelle overgrep. Det finnes syv milliarder måter å reagere på livskriser på, og det er slettes ikke slik at det nødvendigvis aldri blir bedre, eller at det må «gå videre» etter bare et par uker. Du kan være tilbake i normal gjenge etter en kort stund, eller du kan kjempe hardt i mange år. Det tar den tiden det tar, og avhenger av en hel rekke faktorer som personlighet, forhold til gjerningsmannen og reaksjon fra miljøet rundt en.

Veldig mange som blir utsatt for overgrep føler at det de har opplevd ikke er alvorlig nok, at det var helt eller delvis deres egen feil at de ble voldtatt, eller at de er «ødelagt» for livet og aldri kommer til å få det bedre. Med dagens kultur er også veldig mange redde for ikke å bli trodd eller støttet om de forteller det til noen at de er blitt voldtatt. Når overlevende kommer ut av skapet kan det oppfattes som veldig sårende og krenkende å møte en holdning om at «jeg tror du bare diktet opp at du ble voldtatt, fordi du er sånn og sånn». Det er trist at ofre ikke blir trodd fordi de ikke passer inn i «voldtektsofferbåsen» til mennesker som baserer seg på populærkulturen, og fordi veldig mange aspekter av det å leve med en voldtekt fremdeles er tabu, selv om de er langt mer vanlige enn folk tror.

© Atlantic

En liten apropos: hvis du selv har overlevd et overgrep og har ettervirkninger eller følelser du skammer deg over, eller som du føler deg alene om, så vurder å prøve å snakke om dem likevel — oppsøk en organisasjon som Dixi eller SMIH, en god psykolog (kanskje med overgrep som spesialisering), eller noen andre med god kompetanse innen feltet. Det er noe som heter «normale reaksjoner på unormale hendelser», og sannsynligvis er det du går og bærer på, samme hvor unormalt eller «feil» det føles, er mye, mye vanligere enn du tror. Hvis du oppsøker et støtteforum for ofre for overgrep på nettet, som det internasjonale Pandora’s Aquarium, kan du lage en anonym brukerkonto og lese andres erfaringer uten å måtte dele ting selv, til du eventuelt føler deg trygg nok til selv å åpne deg. Dette kan være et viktig første steg mot å åpne deg til for eksempel en psykolog i levende live, hvis du føler du trenger det:).

4. «Du har ikke begått en voldtekt om ikke offeret sier nei, eller ikke gjør fysisk motsand»

Dette er ett av mange utsagn som begynner med «det er ikke voldtekt hvis …». Svært mange som blir utsatt for et overgrep opplever at de rett og slett blir ute av stand til å sette seg fysisk til motverge,
fordi kroppen underbevisst bedømmer situasjonen og tar en avgjørelse om at det tryggeste er å ikke gjøre motstand. Du har óg situasjoner der offeret ikke tør å si nei eller sette seg til motverge, eller er for full til å gjøre noen av delene.

Å plukke forskjellige former for voldtekt fra hverandre og definere noen av dem som «uekte» voldtekter, er som å si at et bankran ikke er et bankran om du ikke har pistol og finlandshette, eller at du ikke har blitt  banket opp «ordentlig» om du ikke har fått slått ut tenner.  Hvis partneren din gir uttrykk for at han/hun ikke vil, eller ikke er i stand til å gi samtykke, og du gjennomfører samleie, har du begått en voldtekt — uansett hvilke andre faktorer som spiller inn!

Foredragsholderne våre fra Senteret mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland forklarte dette på en veldig god måte: seksuell omgang skal være likeverdig (for eksempel mellom to jevnaldrende), lystbetont (altså ikke at den ene partnere for eksempel har sex bare for å få det overstått) og frivillig (altså at samleiet ikke bar preg av tvang, overtalelse, vold eller trusler — begge parter har ekte lyst på sex der og da). Utsetter du noen for seksuell omgang som ikke oppfyller alle tre kravene, spesielt om det skjer flere ganger, kan vedkommende ende opp med å slite psykisk i ettertid, eller å få problemer med selvbildet ditt eller seksualiteten sin — er det verdt det, bare for at du skal få noen minutters seksuell nytelse?

Se også: Voldtekt i likestillingslandet av A. Bitsch og A. E. Kruse på NRKs Ytring.

Fremdeles ifølge foredragsholderne fra SMIH kommer det mange til dem i voksen alder og sier at de sliter psykisk etter en ungdomstid preget av en seksualitet med «frie tøyler», der unge pusher grensene mer og mer og sex nærmest er blitt en vare («hvis du gjør sånn og sånn, kan du få to ligg av meg»), og de som sier nei blir stemplet som teite, feige, manipulerende eller «pripne».

Så for å være helt på den sikre siden, enten du har penis, vagina eller begge deler, og unnskyld hvis jeg fremstår som en overbeskyttende hønemor: spør først!

5. «Dårlige holdninger rundt voldtekt er hovedsaklig et gutteproblem»

Nja, ikke helt. En skulle trodd det, i og med at de fleste som blir voldtatt er jenter, og de fleste som begår seksuelle overgrep jo er gutter. Men nei, dårlige holdninger rundt voldtekt virker faktisk betydelig mer utbredt blant jentene enn hos oss gutta. Jenter er flinke til å mane om holdningsendringer og ansvar hos gutter, men ikke fullt så flinke til å feie for egen dør.

Dixi hadde relativt nylig en undersøkelse der de samlet data fra 150 personer som hadde opplevd én eller flere voldtekter. Undersøkelsen avdekket at jenter har større sjanse for å bli trodd og støttet av gutter. Vi vet også at kvinnelige jurister oftere enn menn stemmer på frifinnelse i voldtektssaker, ofte på grunnlag av fordommer og ignoranse, og jeg har ikke tenkt å begynne å gå inn på hvor mange jenter jeg har kommet ut for som ikke har forstått at det er galt å slå eller krenke grenser, eller som skryter av å ha begått voldshandlinger som å slå gutter (eller, i et par tilfeller, for å ha gjort langt verre ting). Det jeg ennå har til gode er å oppleve at andre jentene reagerer på denne typen uttalelser.

Men hvorfor er dårlige holdninger hos jenter noe jenter bør bry seg om, når det hovedsaklig er gutter som begår overgrepene? Vel, igjen ifølge DIXI går det gjennomsnittlig tre år fra en jente i Norge blir voldatt til hun forteller det til noen. Tre år. Før hun forteller det til noen. La den synke inn litt.

Tenk på det jeg skrev om over — om jenter som åpner seg til bestevennene sine og ikke blir støttet eller trodd, og om overlevere som går med skam og skyldfølelse i årevis fordi de ikke har tillit til at de rundt dem har holdninger og kunnskaper til å møte venner som har opplevd overgrep på en god og trygg måte. Jeg er klar over at mange gutter kan være skikkelig fæle på trakassering og at mesteparten av overgrep og grove voldshandlinger jo begås av oss menn (selv om jeg bør nevne for rettferdighetens skyld at svært mange overgrep begås av jenter, og at jenter i parforhold faktisk slår like ofte som gutter), og vi har selvfølgelig et fjell av ting vi må jobbe med, vi og, men bare det at et bitte lite fåtall av menn begår voldtekter betyr ikke at vi som «gruppe» nødvendigvis har dårligere holdninger enn jenter. Jenters holdningsproblemer er minst like ødeleggende som de hos oss gutta, og mange av oss er betydelig mer opplyste enn vi som gruppe får kred’ for.

6. «Jenter kan ikke voldta»

Også feil. Faktisk anslås det at hvert femte til tiende overgrep begås av en jente/kvinne (Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn), og hver tredje mann som meldte seg til krisesenteret i Oslo i 2010 sa at overgriperen var en kvinne.

En del av denne myten går ut på at menn alltid vil ha sex (noe som blir like teit som å påstå at jenter alltid vil ha sjokolade), og at menn ikke kan få ereksjon eller orgasme om vi ikke vil ha sex. I virkeligheten har derimot verken menn og kvinner kontroll over de fysiske og seksuelle følelsene vi opplever rundt sex/overgrep, og menn kan i likhet med kvinner få kroppslige reaksjoner som tilsvarer dem de føler under frivillig, lystbetont seksuell omgang — inklusive orgasme.

Jeg tror mange også har problemer med å forestille seg overgrep mot menn fordi vi generelt sett er fysisk sterkere enn kvinner, men nå er det nå engang sånn at voldtektsforbrytere ikke akkurat er kjent for å gå etter ofre som er sterkere enn dem, og jeg tror kvinnelige overgripere så vel som mannlige velger ut mål etter hvor lett de tror det vil bli å gjennomføre et overgrep. Vi vet også som nevnt over at svært mange som opplever overgrep «fryser» så de ikke klarer å sette seg til motverge eller skrike etter hjelp,eller lar være å gjøre motstand eller si nei av andre grunner (her kommer vi inn på det med at alle mennesker er forskjellige igjen). Voldtekt er tusen ganger mer komplisert enn jenter i skjørt som blir dratt inn i smug.

Se også: Til jentene (som dette angår) her på Livet kan fly

Alle mennesker, både jenter og gutter, og også for den saks skyld barn og unge, kan begå seksuelle overgrep. Bare at et menneske har en vagina og pupper betyr ikke at hun er fysisk ute av stand til å trå over et annet menneskes seksuelle grenser. Bare at et menneske har penis gjør ham ikke fysisk ute av stand til å bli krenket eller traumatisert, noe som kan være tøffere for menn enn for kvinner.

Så for å repetere, uansett om du er hann eller hunn, ungdom eller voksen — ha sex når du selv er klar, og spør om lov. Om svaret du får er nei, uansett hvor dust du føler partneren din er som gir deg det svaret, så er et avslag et avslag, og du må da finne deg i måtte tilfredsstille deg selv, slik du utmerket godt klarer å gjøre når du er singel, til du får et oppriktig og ærlig «ja» og du kan gjennomføre et likeverdig samleie.

Kilder/videre lesning

  • Jeg vil anbefale de som er interesserte i å lære mer om emnet til å lese The Courage to be Me av Nina Burrowes. Boka forteller i tegneserieform om ettervirkninger etter overgrep og samfunnets oppfatninger. Den er lettlest og ispedd en dose galgenhumor, og den forklarer alt mye bedre enn jeg hadde kunnet.
  • Boken jeg delvis har brukt som kilde, Ressurection after rape, kan lastes ned gratis og lovlig herfra (bare merk hvis du selv har opplevd noe at jeg har hørt at mange av øvelsene i boka, som å skrive i detalj om overgrepet, ikke bør utføres uten oppfølgning). Resurrection er en slags håndbok for voldtektsutsatte, men er óg veldig opplysende for pårørende og andre interesserte, spesielt om du er i et omsorgsyrke eller jobber med barn.
  • Ellers har vi den norske boka Hjelpe Meg! En bok om voldtekt av Grete Kvalheim, grunnlegger av Dixi. Jeg har ikke lest den ennå, men den har fått gode kritikker.
  • Robie Harris’ bok Snakk om sex! (en ungdomsbok om sex og pubertet) og Bak lukkede dører (om overgrep i parforhold) av Anne Bitsch og Anja Kruse ble varmt anbefalt av de SMIH-ansatte som holdt foredrag for oss i september.

Og vær så snill, om/når du finner feil i denne bloggteksten (og det er det helt sikkert med et såpass langt innlegg;)!), så ikke nøl med å legge igjen en kommentar, helst med en form for kildehenvisning, så jeg får rettet dem!
På forhånd takk:)!

Om du selv har behov for hjelp
Jeg har hørt mye varmt om Dixi ressurssenter for voldtatte, som har tilbud til begge kjønn, i tillegg til egne pårørendegrupper for utsattes venner og familie. Ellers finnes det blant annet utsattmann.no, som er et ressursnettsted for menn som opplever seksuelle overgrep. Du har også krav på tre timer gratis samtale med bistandsadvokat, dette kan være til hjelp om du vurderer politianmeldelse eller søknad om voldsoffererstatning.
Hvis du eller andre er i fare, ring politiet på 02800 eller 112, alternativt 116 111 (alarmtelefon for barn og unge).

Stå på!
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s