Bloggtekst-spotlight 2

Hadde for en tid tilbake et innlegg hvor jeg delte tekster som gjorde et spesielt inntrykk på meg. Siden jeg fikk så god respons, tenkte jeg at jeg kunne ha flere sånne samlinger, og over tid har jeg samlet inn en god del flere innlegg jeg tenkte å etter hvert dele. Så her er fem nye tekster fra rundt om i «bloggosfæren», bloggposter som det var umulig for meg å glemme da jeg først hadde lest dem.

Jeg var gutt (Uperfekte jenter)
http://uperfektejenter.blogg.no/1339076953_jeg_var_gutt.html
Om et barm som vil være seg selv i et fordomsfullt samfunn, og om å føle at en ikke passer inn.

«…jeg lot håret vokse ut, prøvde sminke, kjøpte nye klær, begynte å lese andre blader. Men det føltes ikke riktig. Jeg var ikke vant til å vaske håret så ofte, eller å gre det, så hele barneskolen hadde jeg fett og flokete, ustyrlig hår. Garderoben min ble aldri helt jentete, og min desperate blanding av trange, fargerike topper, gutteolabukse og caps endte som oftest i katastrofe. På stranda gikk jeg fortsatt med shorts og bar overkropp. Og jeg prøvde å leke med jentene, men sendte alltid lengtende blikk etter guttene. Jeg hørte hverken hjemme i min egen kropp eller blant de som skulle være mine venner…»


Fra Tomboy.

Så du…? (Fragile88)
http://afragilelife.com/2012/07/12/sa-du/
En utrolig sterk tekst om å være et sårbart barn omgitt av mennesker som ikke tar tak i deg, og om hvor ufattelig viktig det er å bry seg når en ser barn som har det vondt og vanskelig. Tillegg: Det sto mellom denne teksten og en annen av samme forfatter, og var litt usikker på om jeg skulle ta med denne siden det er såpass direkte og alvorlig, men bestemte meg for at det er et såpass viktig tema at det fortjente en plass her. Les med respekt.

«Kjære barnehageonkel:

hva tenkte du da du hørt de stygge ordene kom ut av munnen på en 5 åring? Fitte, runke, hore, hvor trodde du jeg hadde lært de fra? Hva tenkte du da jeg med tårer hadde kastet bamsen jeg elsker over alt i verden fordi den hadde sett «den slemme hemmeligheten». Hvorfor spurte du ikke hva den hadde vært vitne til? Hva tenkte dere når regresjonen kom? Hvorfor ble den viftet bort med; store jenter gjør ikke sånn…»


Fra Girl, Interrupted

A hospital for souls (Reachforthesun)
http://reachforthesun.blogg.no/1341154475_a_hospital_for_souls.html
Jeg var innlagt på psykiatrisk sykehus en gang for lenge siden, og det som slo meg var hvor normalt alt var. Å bo på selve sykehuset den uken jeg var innlagt der føltes mer som å være på vandrerhjem, og hadde du slentret intetanende inn på avdelingen og tilbrakt en time med oss ville du aldri ha gjettet at du var omringet av ungdommer som var i vanskelige livssituasjoner. Det slo meg hvor urettferdig det var at det er så mange med fordommer og redsel knyttet til psykiatrien, og hvordan dette hindrer så mange å tidlig søke den hjelpen de trenger.

Derfor likte jeg denne teksten veldig godt; den gir et veldig nøkternt bilde av psykisk lidelse, og om hvor godt et opphold på et psykiatrisk sykehus egentlig kan være.

«jeg har en sykdom som man kan lese om på nettet, det er ikke meg, det er ikke personlig – fortiden min, relasjoner og historien min er personlig, men ikke sykdom. Jeg har astma. Det er noe som plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakten på grunn av det. Jeg har en psykisk sykdom. Den plager meg i hverdagen, og jeg har vært på legevakta på grunn av den. Jeg har vært innlagt på somatisk sykehus til observasjon, jeg har vært innlagt på psykiatrisk sykehus – til observasjon. Jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med astma, og jeg bruker medisiner for at jeg skal klare å leve med en psykisk lidelse…»


Kilde

Våkn opp og se realitetene med dyr i cirkus! (Livet med cirkus Zorba)

http://ronjagujord.blogg.no/1333133082_vkn_opp_og_se_realite.html
Det diskuteres titt og ofte om hvorvidt sirkusene i Norge burde få lov til å ha med seg dyr. Siden diskusjonen ofte er preget av fordommer og mangel på innsikt, er det forfriskende å høre fra de som faktisk kan det, og som kan komme med rasjonelle motargumenter. Jeg vil derfor gi ordet til Cirkus Zorbas Ronja Gujord, Norges yngste sirkusdirektør:

«…støtt og stadig leser jeg at alt er ikke så glitter og stas som det vises i manesjen og en må tenke på det grusomme som faktisk hender bak kulissene på et cirkus. Så da er mitt spørsmål – hvorfor skal vi på død og liv ha noen grusomheter å gjemme? Er det bare satt en regel som sier at cirkusfolk ikke kan elske dyrene sine mer enn en dyrevernsaktivist kan? Bare fordi vi assosieres med cirkus betyr det at vi ikke gjør det beste for dyrene våre? Betyr det at vi setter dyrene i andre rekke?»

En livreddende samtale (Tinas virkelighet)

http://tinasvirkelighet.blogg.no/1347651982_en_livreddene_samtale.html
En god og rørende historie om å strekke ut en hånd, om å ta imot hjelp, om omsorg som redder liv.

«men Tina nå har du nådd bunnen, du har vært sterk så lenge, men jeg vet at du klarer å holde ut litt til, ta en dag av gangen, men sammen skal vi klare dette, hører du det Tina? SAMMEN klarer vi dette

Jeg skal være ærlig med deg Tina, hvis du ikke hadde fått hjelp, så er jeg ganske sikker på at du hadde vært død nå
For det du går å bære inni deg, det er for mye for alle mennesker å takle på egenhånd

men vi har troen på deg Tina, fordi at du er den du er»

Stå på!

Bloggtekst-spotlight
Bloggtekst-spotlight 3

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s