Så var man alene, da…

Endte opp med å velge bort sommerjobben i hjemlandet (Bergen), så har hatt hele seksjonen for meg selv i noen dager nå. Det er en rar følelse, og kjenner det er litt ensomt med så få kjente igjen i Sogndal og ingenting å fylle dagene med. Har egentlig ikke noe problem med å bo alene, og har jo teknisk sett en «leilighet» bestående av en 12 kvadrat hybel, fellesareal med kjøkken, to bad og bod helt for meg selv for bare 1400 måneden, pluss vask/tørk av klær, så er jo et kupp å få bo her om sommeren alene… men ja, merker det er litt ensomt, og det er også bitte litte grann creepy nattestid (og jeg liker egentlig å være «hjemme alene», og er alt annet enn husredd!). Med blitz:
Velkommen inn! :3
Har ikke funnet sommerjobb i Sogndal ennå, og blir muligens til at jeg stikker over til familien eller bestis Rut i Bergen om ikke lenge om jeg ikke finner noe. I mellomtiden er det bare å gjøre det så koselig som mulig for meg selv, blant annet ved å lage meg god mat (en fordel med å bli igjen er at du blir forært mat de andre ikke vil ta med seg 😉 ). Så blir det ut på jobbjakt igjen i morgen. Gi beskjed om du vet om noe, alt er av interesse.
Nudler + frosne grønnsaker + chili con carne-saus på glass. Yummy!
Har nettopp snakket med bestisen på mobil, og har bloggepause før jeg begynner på støvsuging og kanskje middag etter hvert. Bør vel få kommet meg ut av hybelen minst én gang og, kanskje jeg tar meg en jogge- eller gåtur.

Savner kule folkene mine!
Reklamer

2 kommentarer om “Så var man alene, da…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s