Overnatting i hulen

Da sitter jeg her på datalabben i den hemmelige «hulen» til studentene på Kulturhuset igjen. Hadde noen søvnløse dager forrige uke, så har tilbrakt denne uka «innlagt» hjemme hos erkebergenser-bestevennen min. Har tilbrakt noen gode dager der og fått sove ut og kommet inn i bedre sove- og måltidsrutiner (vi har vært flinke til å piske hverandre igang🙂).

Huset har ikke bare verdens beste bestevenn, men også
verdens beste utsikt 🙂

Og så får vi endelig i oss noe skikkelig mat,
i henhold til forsettet vårt om bare å spise sunt 🙂

 Men selv kan hun være litt A4 og kjedelig.

Minuset er at jeg ikke har fått jobbet så mye med en mappeoppgave vi sosionomstudentene har fått (i etikk), og det, kombinert med at en god venninne skal slutte og dra herfra, gjorde at vi bestemte oss for å samle flokken og overnatte på Kulturhuset, og nå sitter jeg her med en leiefilm og et lite lager av cola, chips og sjokolade og gleder meg som en unge til både å sosialisere oss og jobbe med mappeoppgaven vår og bachelor-oppgaven hennes ilag! Flittige studenter 🙂 !

To filmer jeg har ufattelig lyst til å se…

 …og den jeg endte opp med.

 Klar for superkoselig kveld! 

Hvis noen av dere vil ha en etikkoppgave å reflektere over, går den ut på at en gjeng sosionomstudenter har blitt ansatt ved et spesialskoleprosjekt for enslige mødre som tar VGS-utdanning. Støttegruppen skal både hjelpe til med faglig og personlig rådgiving og drive avlastning i forhold til omsorgsoppgaver. Nå er greia at det er forskjell på elevene, noen er både skoleflinke og supermotiverte, mens andre igjen bare vil «komme seg gjennom». Noen har store ressurser som foreldre og venner som de kan snakke med og bruke til for eksempel barnepass, andre står mye mer alene. Noen har liv som «går på skinner», andre sliter med skolen, økonomi, helse, eller andre ting.

 Så var vi igang!

Så er det slik at støttegruppen har begrenset med tid og ressurser, så det etiske problemet dere kan få gruble over er dermed: hvordan skal disse fordeles mellom elevene, og hvordan begrunner du fordelingen? Altså, skal man prøve å gi alle like mye tid? Skal man operere etter et «førstemann til mølla»-prinsippet? Skal de skoleflinke og ambisiøse få mest veiledning, eller kanskje de som sliter med skolegangen, eller de som trenger mest hjelp med barnepass og andre praktiske problemer?

Reflekter i vei! 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s