Sosialt arbeid, en måned inn i skoleåret

Sosialt arbeid,
en måned inn i skoleåret

Sosionomer i praksis
Kilde


Da var vi nesten en måned inn i skoleåret allerede. Har fått gode venner, etablert meg i en hybel jeg stortrives med, og har kommet inn i rutinene rundt studentlivet. Bortsett fra dagene når vi må stå opp grytidlig for å rekke forelesningene som begynner 8:15 (er glad jeg bor i sentrum, sender medlidenhet til de som holder hus i hyttene på Vesterland), og dagene hvor jeg har veldig mye å gjøre, pleier alt å gå smertefritt, bortsett fra at jeg blir lovlig trøtt til tider og enkelte emner er rimelig tøffe å forholde seg til, uten at jeg skal gå nærmere inn på det…

Den psykiske formen varierer fra «rosenrødt» til «kvartlivskrise», hvor jeg ser tilbake på livet mitt og bebreider meg for at jeg ikke har uttrettet mer, og hvor jeg går med en redsel for at jeg vil stryke eller gjøre en dårlig jobb når jeg kommer ut i yrkeslivet. Men på samme tid gleder jeg meg til praksisperioden vi skal ha under vårsemesteret neste år, og jeg husker perioden da jeg jobbet på Megafonhuset som god og meningsfylt, så egentlig vet jeg vel selv at det er en irrasjonell frykt. Er vel like mye det at yrkelivet er sånn en «stor greie», det er jo noe jeg skal drive med resten av livet (ikke lett å begynne på noe helt annet når du først har en bachelor/mastergrad i sosialt arbeid og et studielån å nedbetale, liksom), og da blir det et stort tap om det ikke går.

Det er ikke vanskelig sånn sett, men vanvittig mye arbeid, kjenner jeg er ør i hodet etter en skikkelig leseøkt og lengter tilbake til sirkusskolen hvor dagene bestod av hard fysisk trening. Har aldri vært noe glad i eller flink til å sitte med snuten i en bok og nistudere, foretrekker å jobbe med praktiske oppgaver og prosjekter sammen med verdens beste kollokvie (studiegruppe).Gleder meg til «valgfagene» (Studentsamskipnadens aktiviteter, som Revy og Teater og Klatring) kommer skikkelig igang. Gleder meg særlig til å jobbe med R&T, savner å jobbe med kreative prosjekter og stå på scenen. Må generelt bli flinkere til å sosialisere meg og bli med på ting, er på den måten glad jeg bor på Studentheimen, hvor det bare er å gå ut døra for å komme til nærmeste fest;)!





Vi holder på å gjøre oss ferdig med «Introduksjon til sosialt arbeid», og skal snart intervjue en sosionom og lage og fremføre en rapport om hva vi lærete av intervjuet. Gleder meg, tror dette blir et veldig kjærkomment avbrekk fra «lesehestlivet», og tror at jeg og kollokvien vil gjøre en god jobb. Og hva bedre er, etter eksamen er det noen dager fri som utgjør en slags uoffisiell «høstferie» hvor vi kan slappe av!

Men etter «høstferien» begynner neste modul, «Velferdssammfunnet», og forleden hadde vi vår første leseøkt med en viss Sølvi Marie, som skal er ansvarlig for emnet. Hun var veldig energisk og engasjert, og jeg tror jeg vil like å ha henne som foreleser fremover, men hun passet også på å informere klassen om at 60% av studentene strøk på emnet i fjor, og at vi måtte ha en arbeidsmoral tilsvarende den til en elev som får 6 i samfunnsfag i VGS for å stå og kunne gå videre til andreåret. Veksler mellom å føle meg supermotivert, til å bli småfortvilt og litt redd for å ikke strekke til. Men vet jo ingenting om de som strøk ifjor, kanskje de bare ikke jobbet så veldig hardt. Uansett virker det som om de fleste er høyt motiverte nå som de har fått det litt på avstand. Vi klarer det vi må, det skal ikke bli 60% som stryker i år!

Ønsk oss lykke til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s