"Det blir ikke sirkus uten tallefjant!"

Et esel tjoret til en lyktestolpe utenfor «sirkusplassen» i Eid,
som trekkplaster for forestillingen til Cirkus Zorba.
Eget bilde.
«Det blir ikke sirkus uten tallefjant

Siden jeg og gruppen driver med nysirkus, som jo omtrent per definisjon ikke bruker dyr, følte jeg lenge at dette var noe jeg ikke trengte å ta stilling til. På samme måte som jeg driver med sportklatring, uten å føle at jeg trenger engasjere meg i å forhindre at enkelte profesjonelle i klatremiljøet sikkert bruker dopingmidler. Dyr var noe som «tradsirkusene» brukte. Det angikk ikke oss.

Men nå i den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på dette med sirkusdyr. Har hørt mye forskjellig, fra at dyrene blir behandlet grusomt og utsatt for vold til at sirkusene gjør sitt beste og at det er gjort store fremskritt innen dyrevelferd i sirkus. Men jeg sitter igjen med en del argumenter og anekdoter som det ikke er så veldig lett å slå fra seg. Bare som ett eksempel kan jeg nevne at en klassekamerat av meg sa at hun en gang så et sirkusnummer med elefanter hos Cirkus Merano, og at de helt tydelig var dopet ned under forestillingen. Men grunnen til at jeg skriver dette er at jeg i skrivende øyeblikk ser den 20 minutters dokumentaren «Tvunget til å opptre», som er laget av NOAH i samarbeid med en organisasjon som heter Animal Defenders International. Er ikke nødvendigvis enig med alt filmen har å si så langt, for eksempel er det alt for vagt å si at «det har hendt at publikum har blitt skadet eller drept av sirkusdyr» uten å si hvor ofte dette faktisk skjer og sette det i perspektiv med personskader forårsaket av andre dyr, som hund og hest.

Men det er alt i alt en temmelig rystende film vi får se, og selv om jeg ikke vet hvor mange, eller få, norske sirkus som behandler dyr på måten dyr blir plaget i filmen, kjenner jeg at det er vanskeligere å bare sitte på sidelinjen nå som jeg har sett filmen. Det er lett å tenke at Norge, i vår tid, aldri ville tillate tingene som blir vist i filmen til NOAH, men jeg tenker på alle dyrene som blir behandlet forferdelig innen alle andre dyremiljøer jeg kommer på i farten, fra hundedressur til hesteveddeløp. Hvis nordmenn innen for eksempel «harde» hundemiljøer skruppelløst kan tukte menneskets beste venn, hva da med ville dyr?

Fra en Cirkus Agora-varieté i Bergen.
Eget bilde.

Jeg forstår egentlig begge sider veldig godt. Det er så vidt jeg forstår alt annet enn lett å drive sirkus i Norge, og ledelsene er selvfølgelig ikke så veldig innstilte på å frata sine tilskuere den store attraksjonen dyr utgjør. Sirkus uten dyr blir for mange som jul uten tre, eller 17. mai uten pølser. Cirkus Agora mistet etter sigende svært mange tilskuere etter at de la om til dyrefritt sirkus, og endte jo også med å måtte erklære seg konkurs. Men det er akkurat det som provoserer meg, spesielt i og med at jeg har vært nysirkusartist under opplæring i ett skoleår – argumentet jeg tror jeg hører oftest i diskusjoner om sirkusdyr: «det blir ikke sirkus uten dyr». Mange både blant folkene som besøker sirkusene, og de som kjemper for å boikotte dem, ser på sirkus som noe som per definisjon innebærer dyr.

Men i mine øyne klinger argumentet over mer som «det blir ikke hygge og fest uten alkohol». Jeg og klassen min vet veldig godt at man uten vanskeligheter kan lage underholdende sirkus som blir tatt godt imot uten dyr. Men jeg tror veldig mange ikke vet hva nysirkus dreier seg om. Spør du folk om hva «nysirkus» betyr, svarer de fleste at «det er dyrefritt sirkus». Men viktigst av alt for meg er sammensmeltningen av sirkus og teater, prinsippet om at showet skal være en helhet, med et tema eller ramme rundt hele forestillingen. Det skal være glidende overganger mellom hvert nummer, med en historie som driver forestillingen framover. Sirkus er en helt annen opplevelse når du får en minneverdig ramme eller historie rundt kunstene som vises fram, eller når forestillingen er til et bestemt publikum, som ungdom, og musikk, tema og handling tilpasses deretter. Nysirkus er for veldig mange akkurat det, noe helt nytt, sirkus som du aldri har sett det før. Når jeg for eksempel ser traileren til Cirkus Cirkörs forestilling Wear it Like a Crown, får jeg lyst til å se forestillingen minst like mye for handlingen sin del, som for å se profesjonelle artister gjøre halsbrekkende kunster.

Å feie alt dette under teppet, og bare fokusere på at vi ikke jager sebraer og hvalrosser ut på scenen, tjener ingen hensikt, og vil ikke trekke folk til nysirkusforestillinger. Men jo flere som blir introdusert til nysirkus  – ekte nysirkus, ikke bare tradisjonelt sirkus minus sel og tallefjant, jo svakere vil oppfatningen om dyr som obligatoriske «artister» i sirkus stå. Det blir sirkus uten dyr. Bare vent til i mai!

Relatert:
Dyr i sirkus — Rådet for Dyreetikk
Våkn opp og se realiteten med dyr i cirkus! — blogginnlegg av Ronja Gujord, direktør for Cirkus Zorba

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s