Anbefaling: Depression Quest

Skrev tidligere om You Left Me, som handlet om sorg, ensomhet og selvmordstanker, og prøvde nettopp Depression Quest, et spill om å være en mann i 20-årene som sliter med depresjon. Har hørt om spillet før, selvfølgelig, i og med at det er ganske kjent, men har aldri prøvd det før, ikke før jeg så det nevnt i en YouTube-video jeg så om moderne kunst, av alle ting.

Depression Quest er et tekstspill av gammeldags type, hvor du leser en historie og så velger hva du vil gjøre fra et knippe valgmuligheter. Det spesielle med spillet er at når depresjonen er på sitt verste, hindrer den deg i å ta de sunneste valgene, så du tvinges til å velge alternativet som virker minst destruktivt.

Depression Quest.PNG

Hvis du vil prøve et spill det ikke tar langt tid å spille gjennom, og som fremstiller depresjon på en veldig realistisk måte, kanskje for å lære om det selv eller for å kunne vise det til en venn som ikke vet så mye om lidelsen, så prøv Depression Quest. Det er også et mye mindre alvorlig spill enn You Left Me, så det er lettere å spille om du har det tøft.


Hvis du trenger hjelp:

ung.no har en fin samleside her med lenker til forskjellige hjelpetjenester.

Nye blåturer

Har blitt glad i å hive meg på mer eller mindre tilfeldige busser*, og gå veier jeg ikke har gått før, bare for å se hvor de fører, både for å bli bedre kjent med området rundt Bergen sentrum, og fordi jeg får så mange fine turopplevelser og oppdager steder de fleste andre ikke kjenner til, for ikke å snakke om at det gir inspirasjon til nye turer!

Nylig dro jeg fra Straume til et sted som het Liaskjæret, som viste seg å være et idyllisk sted med noen fjell som jeg bestemte meg for at jeg måtte komme tilbake til og bestige en dag. Har forelsket meg litt i Øygarden og kystlandskapet der, og har planer om å gå mange turer der, med og uten telt eller fjellduk. Bruker Straume terminal ved Sartor storsenter som utgangspunkt og tar busser derfra utover til alle de spennende og idylliske avkrokene. Har også en drøm om å dra dit med kajakk og utforske øyer og holmer med telt og mat og drikke til flere dager i lasterommet 🙂 .

Våge, Straume

En annen dag hev jeg meg på bussen til Gravdal, og endte opp med å følge en sti jeg fant som førte meg opp til toppen av Ørnafjellet, en topp på samme fjell som Lyderhorn, med utsikt i alle himmelretninger og et fantastisk lys på nattehimmelen.

Ørnafjell

Blåtur Flesland.jpg

Forleden tok jeg også en tur til Flesland fordi jeg aldri har sett flyene ta av på skikkelig nært hold, og fikk lyst til å dra til vestsiden av flyplassen, hvor du kommer rimelig nær rullebanen. Da jeg kom frem, viste det seg at det var et ridesenter rett nedenfor vollen rullebanen lå på, og at de på akkurat denne dagen holdt sprangstevne. Det er dette jeg liker så godt med å stikke på spontane «blåturer» uten å vite hvor du skal og hva som venter der — du kan hive deg på en buss eller bybanevogn og ende opp med å finne et sprangstevne, kjøpe deg en pappkopp kaffe og bli værende for å kose med hester og tilbringe en solfylt søndag ettermiddag med å se på et sprangstevne mens flyene tar av rett over hodet på deg.

Askøy og Herdla

Alle turene er selvfølgelig ikke like spennende og inspirerende. Ofte er det ikke mye å gjøre annet enn å gå en kort tur, ta noen bilder, og vente på første buss hjemover igjen, eller bare gå til nærmeste bussterminal hvis de er innen gangavstand. Men selv da har jeg kommet jeg meg ut av huset, og får gjerne også en dose mosjon hvis jeg bestemmer meg for å gå tilbake til bussterminal istedenfor å ta bussen tilbake.

Brattholmen, Øygarden

*i tilfelle dette ikke sier seg selv for noen: sjekker selvfølgelig hvor langt bussen går og når det går returbusser.

Blåtur

Utsikt vestover mot Straumsosen, nær Sartor storsenter

Jeg har stemt

Borgerplikt.jpg

Det er mye jeg ikke liker med politikk.

Jeg er sliten av polariseringen og trollene i kommentarfeltene som uansett tema alltid sitter der og gnåler om muslimer og «sosialister», jeg er lei de til tider ganske rare samarbeidene mellom partiene, og til tider blir jeg sliten av hvordan politikk handler så mye om kompromisser, ikke om hva som faktisk er best for oss, og hvordan politikerne ofte ikke gidder å lytte til fagfolk og eksperter. Og om bompenger så ødelegger for folk aldri så mye, så har jeg ingen tro på polulistiske partier stiftet av folk uten politisk erfaring som går til valg for å kjempe for én enkelt sak. Og så videre, og så videre.

Jeg leser at unge er mindre politisk engasjert enn før, og jeg hører venner sier ting som at de ikke har tro på demokratiet i Norge, og at partiene begynner å bli mer og mer like. Det er både slitsomt og skremmende hvor mye enkelte virker som de isolerer seg i hver sine ekkokamre med «sine» og bare lytter til kilder som forteller dem det de vil høre, og stenger ute de som ikke er som dem, og hvordan upålitelige kilder rundt om på nettet får mer og mer innflytelse. Dette er ting som kunne gjort hvem som helst oppgitt og motløs.

Men jeg stemte den 9. november, rett etter jobb.

Jeg kunne satt meg bedre inn i ting. Hadde som forsett å lese alle partiprogrammene, men kom ikke gjennom mer enn sånn to-tre. Har ikke abonnert på nettaviser fordi jeg har hatt dårlig råd, så har ikke fått fulgt med så godt som jeg hadde hatt lyst til, og nå som jeg har et sånt «prøv én måned for en krone»-abonnement føler jeg plutselig at jeg ligger så langt etter at det blir litt overveldende. Det hjelper ikke heller at ting er blitt så følelsesladet, og sakene er så viktige — alt fra klimakamp og problematikken rundt innvandring, integrering og høyreekstreme, til mer lokale, men like følelsesladde saker som bompengestasjoner og bybane over Bryggen.

Men jeg tok valgomaten, og selv om jeg ikke fikk satt meg så godt inn i ting som jeg sikkert burde, så gjorde jeg borgerplikten min, basert på det jeg hadde av kunnskap. Så får jeg bare jobbe mer med å ta igjen feltet og sette meg inn i ting. Og jeg ble inspirert av lunsj-diskusjonene om politikk på hotellet og følte at de ga meg mer lyst til å lese meg opp selv.

Det er mye tøft og deprimerende som skjer for tiden, men det blir ikke bedre av at folk gir opp å engasjere seg.

Asiaturen, del 6: forlovelsesfest i Cát Lợi

Det har gått en stund siden jeg skrev noe om Viet Nam-turen, dels fordi jeg har hatt skikkelig skrivesperre på dette innlegget, dels fordi det av en eller annen grunn føles litt «privat» å dele, selv om det er snakk om en seremoni med flere hundre gjester. Men har jo lyst til å dele dette, og det begynner å bli på høy tid i og med at bryllupet skjedde i juli, så pusher meg selv til å skrive ferdig :p .

Cat Loi (1)

Den store dagen opprant, og jeg troppet opp på hotellrommet hvor vi skulle ta på oss bærerdraktene. Noen av oss gutta og jentene hadde blitt utnevnt til bærere, som skulle ha på spesielle drakter og gi/ta imot en kake og gaver til brudens familie gjennom et ritual hvor brudens «delegasjon» går først inn i landsbyen til brudens hus, brudgommens bærere kommer etter med gavene, og de stiller seg ovenfor hverandre. Guttene og jentene holder så gavene høyt mellom seg, og brudgommen løper under, mellom de to rekkene frem til bruden før jentene bærer gavene inn i huset. Jeg håper det ga mening. I alle fall er det en mer spenstig og uformell tradisjon enn noe vi nordmenn har funnet på.

Etter nok en livsfarlig tur gjennom vietnamesisk trafikk, hvor bussjåføren prøvde å spare noen sekunder ved å krysse den doble midtstripen i en venstresving rundt en fjellvegg, var vi fremme ved buegangen som førte inn til Cát Lợi. Brudeparet hadde på forhånd syklet inn i landsbyen med sykkeldrosje, med brudgommen som passasjer fordi likestilling, noe de andre gjestene syntes var hysterisk morsomt, og så kom vi etter med gavene.

Etter overrekkelse av gaver var det forlovelsesseremoni i gateteltet, med taler, karaoke, dans og store mengder god mat og drikke. Karaoke innebar at noen satte på Hot N Cold, som igjen innebar at vennegjengen til bruden og brudgommen måtte danse til sangen i gata.

Fikk også tid til å stikke ned til strandkanten og se på utsikten over bukta, fiskebåtene og fjellene rundt. Det var nesten som å være i en norsk fjord, og minte meg på at vietnameserne sikkert er like knyttet til havet og fisket som oss nordmenn. Alt i alt var Cát Lợi en koselig liten landsby, og jeg tror den også var ganske uberørt av turismen. Den ene av ungene ble i hvert fall ganske bekymret da hun så det blonde håret til én av jentene, og måtte spørre foreldrene sine om det kunne skje med håret hennes også. Skulle ønske jeg kunne litt mer vietnamesisk så jeg kunne snakket med lokalbefolkningen.

Etter noen timer med intens og høylytt festing bar det tilbake til bussen til Nha Trang. Etter å ha overlevd bussturen tror jeg at jeg bare la meg og sov noen timer, fordi jeg var helt utslitt som jeg pleide å være da jeg kom hjem til hotellrommet.

På kvelden var det på’n igjen med vestlig bryllupsseremoni, men det får bli til neste innlegg. Stå på!

Tilbake til hverdagslivet i Norge

Jeg snakket nettopp med en venn av meg om at bloggen kan være litt kjedelig, fordi jeg aldri gidder å ta bilder når jeg har det skikkelig kjekt med noen. Så nå har jeg hengt med henne to dager på rad og fått presang fra Tyrkia-turen hennes, dratt på konditori, og gått tur til et stille fjellvann hvor vi badet, og jeg har ikke et eneste bilde verken av tyrkiasuveniren, konditoriet eller turen. Forleden var jeg forresten med en kollega fra den nye jobben og stakk opp på Hellen festning før vi spiste sushi og gikk rundt på Bryggen og i byen, og jeg tror ikke jeg har bilder fra det heller. Sånn kan det gjekk 🙂 .

Tilbake fra Viet Nam (4).jpg
Levende tilbake fra det skumle Østen 😛

Har vendt tilbake til hverdagen for fullt nå som jeg er hjemme fra Asia. Har vært på jobben i to dager (jobber 60 prosent) og merket at overgangen fra ferie til hverdag har vært litt tøff, stukket innom barndomshjemmet noen ganger for å se til familiekatten, vent meg til å være i Norge igjen, og hengt med venner jeg ikke hadde sett på lenge.

Tilbake fra Viet Nam (1)
Lei. Av. Å. Fly!

Det var en del ting som var rart da jeg kom hjem. Alle snakket norsk, trafikken var langt mer trygg og rolig, og det var selvfølgelig litt kaldere enn i Viet Nam. Undervurderte litt hvor varmt det var, så jeg hev på meg jakke flere ganger jeg skulle ut døra mens de rundt meg gikk i shorts og t-skjorte. Jeg nøt å ha uendelige mengder drikkevann rett fra springen istedenfor å måtte rasjonere drikkevannet jeg hadde på flaske. Savner Viet Nam, men er egentlig mest glad for at jeg er hjemme igjen.

Hjem fra Vietnam.jpg
Gjenforent

 

Etter å ha slappet av i barndomshjemmet noen dager med foreldre, hund og katt dro jeg til byen og gikk på tur med en ny venn fra hotellet. Stakk opp til Hellen fort og snakket om løst og fast og viste bilder og video fra Viet Nam. Dro å spiste sushi og diskuterte asiatisk mat og spisepinner før vi stakk til byen og så på seilskipene som var der for Tall Ships’ Race.

Tilbake fra Viet Nam (2).jpg
Noen var overlykkelig over å ha oss hjemme igjen

Ble og som nevnt gjenforent med en gårdskollega jeg ikke hadde sett på lenge, og dro en tur opp til det bortgjemte, idylliske fjellvannet som vi fikk ha helt for oss selv, kanskje dels fordi det var skikkelig overskyet og lummert. Kom heldigvis ikke noe torden eller skikkelig regn, bare masse mygg og klegg. Siden det var et fjellvann var det akkurat passe varmt i vannet, og vi fikk også selskap av en veldig sosial hund vi tok med oss, som jeg selvfølgelig heller ikke har bilder av 🙂 .

Tilbake fra Viet Nam (8).jpg
Ting jeg faktisk tar bilde av

Tilbake fra Viet Nam (6).jpg

Stakk forresten også innom den vietnamesiske butikken et steinkast unna leiligheten min og fant ut at jeg ikke trenger dra så veldig langt for den iskaffen vietnameserne er så berømt for 😉 .

Så har familiekatten endelig dukket opp igjen etter å ha vært sporløst forsvunnet siden tirsdag morgen, så jeg kan sove godt i natt i visshet om at hun er trygg, mett og har meg under samme tak hvis hun trenger noe 😉 .

Flere oppdateringer fra Viet Nam-turen kommer, forresten, vil bare helst vite litt mer om hvilke bilder det er greit at jeg legger ut og hva jeg skriver om og så videre 😉 .

Asiaturen, del 6: guidet bytur og stråhattpruting

Dagen før bryllupet inviterte bruden oss på guidet busstur i Nha Trang 🙂 .

Da jeg kom hjem fra denne turen var jeg helt utslitt og gikk omtrent rett og la meg, så skrev bare ned inntrykkene i stikkordsform før jeg sluknet. Selv da jeg skrev ned stikkordene hadde jeg begynt å glemme en del av detaljene fra turen, sikkert på grunn av varmen og fordi det hadde vært en lang dag med mange inntrykk, og måtte gå gjennom bildene for å huske ting igjen.

Tror også det var fordi dagen begynte utrolig tidlig, med frokostbuffet og basseng, som igjen kom av at jeg hadde det med å våkne veldig tidlig om morgenen av en eller annen grunn, sikkert at kroppen var litt døgnvill, eller kanskje at jeg følte meg veldig «ivrig» etter å oppleve Østen.

Guidet tur Vietnam (2)

Utpå dagen hev vi oss på bussen, og så bar det ut i Nha Trang-trafikken. Var ikke så redd for at noe skulle skje meg, for jeg satt i drosjer eller buss når vi skulle noe sted, men jeg hadde alltid hjertet i halsen for skuter- og motorsykkelførerne, spesielt de som satt hele familien på én skuter, eller med baby på armen, eller med mobiltelefon i hånden. Hjelmene de hadde på seg var ofte også veldig primitive, hvis de hadde dem i første omgang.

Guiden kunne også fortelle at dette var den varmeste sommeren Nha Trang noen sinne hadde hatt, med hete godt over 30 grader og ganske høy luftfuktighet. Hurra for global oppvarming, og takk gud for air condition på bussen.

Første stopp var Long Sơn-pagodaen, med en statue av den liggende Buddha, og en 150 trinn lang trapp du kunne gå for å komme opp til toppen av fjellet. Guiden fortalte at i buddhistisk tro tilbringer du 49 år i helvete når du dør, og så blir du gjenfødt som et dyr eller menneske, avhengig av hvor snill du har vært i livet. Han sa også at etter en måned, tror jeg, kan du besøke de du var glad i i drømme.

Jeg kjøpte Viet Nam-souveniren jeg ble mest glad for mens jeg var der, for på vei opp satt det noen og solgte vifter og stråhatter. Tok med meg lillesøster som kan vietnamesisk og tenkte å bruke den vietnamesisken jeg kunne for å kjøpe en stråhatt, men hun ville jeg skulle snakke engelsk for å se om de kom til å lure meg. Fikk prutet dem ned fra 100 til 65 tusen, fikk hundre for lite igjen, påpekte det, fikk for mye igjen. Vet fremdeles ikke om de prøvde å lure meg eller om de bare telte feil, men har i det minste en flott stråhatt og en god historie. Den fikk heldigvis plass under stolryggen foran meg da jeg tok den med på flyet, så det gikk greit å få den med seg hjem.

Stråhatt

I alle fall. Turen gikk så til et sted der de lagde forseggjorte broderier. Noen av dem tok flere måneder eller år å lage, og de som for eksempel broderte ansikter hadde 10 års erfaring. De solgte også kjoler og slips i ekte silke.

Så stakk vi til et spisested som var breddfullt av folk og hadde et høyt støynivå, og hvor servitøren plutselig åpnet et vindu som førte ut til taket for å slippe en av de ansatte inn. Ikke spør hvorfor han kom inn den veien, for det aner jeg ikke. Vet bare at jeg dristet meg til å bestille noe jeg ikke helt visste hva var, og ble belønnet med den beste fisken jeg har spist i mitt liv.

Nha Drang og Viet Nam som helhet, og Singapore, for den saks skyld, var forresten stort sett veldig folkesomt, kaotisk og støyende. Veldig mye av aktiviteten foregår også ute på gaten, ikke bare inne i butikker og kafeer, og så videre, og når trafikken består av store mengder skutere og det omtrent ikke finnes trafikklover, blir trafikken også utrolig kaotisk og uoversiktlig. Så er Nha Drang også blitt en populær turistby, noe som betydde at det var turister overalt, i hvert fall rundt turistattraksjonene. Det gikk egentlig helt greit, men tror ikke jeg hadde likt meg der om jeg var støysensitiv.

Etter lunsj gikk turen til et tempel der vi fikk en mini-konsert på steinpiano og andre instrumenter jeg aldri har sett eller hørt om før. La av én eller annen grunn igjen mobilen min i bussen, så fikk ikke tatt noen bilder eller video, tror det var fordi batteriet nesten var flatt, men angret jo på det da jeg skjønte hvor flott det så ut der inne.

Pagode Vietnam

Så ble vi vist en strand med en spesiell stenformasjon og et fjell i bakgrunnen som skulle ligne en liggende fe. Hun hadde visstnok ligget der så lenge og ventet på sin kjære (syns jeg å huske, det var varmt og det er noen dager siden) at hun ble til sten. Vi diskuterte en stund hva som var knær og hode og pupper, og om det var steinformasjonen i vannet rett foran oss eller fjellet på den andre siden av bukten vi skulle se på i første omgang.

Kronen på verket var Po Nagar, et 1300 (!) år gammelt tempel, som de bygde mens de tydeligvis var ganske langt foran oss i Skandinavia. Vi har jo ikke mye østlig religion i Nord-Europa, så det var spennende å være ved og i et tempel for første gang. Av respekt for tempelet kunne vi ikke gå inn med for mye bar hud, så vi fikk låne kjortler vi kunne ha på oss når vi var inne i tempelet. Det bestod av ett enkelt, veldig høyt rom, med et slags alter og en god del gaver som hadde blitt lagt igjen der, og veggene var helt svarte, godt mulig av all røkelsen som hadde blitt brent der inne, eller kanskje fra fakler.

Tempel Vietnam

Turen fra bussen til tempelet gikk langs stranden, nedover en gate med mye søppel og forbi primitive båter og fiskere på jobb. Ble igjen slått av kontrastene i Viet Nam. Du har byggeprosjekter og moderne bygninger, og et steinkast unna kan det være hus av bølgeblikkplater, og du har hele landsbyer som fremdeles ikke har innlagt strøm.

Guidet tur Vietnam (1)

Det var egentlig samling for sosialt samvær i og ved bassenget etter turen, men jeg var skikkelig sliten og hadde et behov for å være alene, pluss at jeg slukna omtrent så fort jeg fikk skriblet ned noen stikkord til denne teksten 😛 .

Asiaturen: hjemme igjen

Det ble visst med tanken å blogge hver dag fra Singapore- og Viet Namturen. For det meste fordi jeg var skikkelig sliten på slutten av hver dag, men også fordi det føles litt privat å snakke om hva jeg gjorde med familie, slekt og venner. Kommer til å skrive mer, og har fått minner for livet og så mye jeg vil ta vare på til ettertiden, men noe av det blir gjerne skrevet ned privat.

Det er i hvert fall ufattelig godt og rart å være hjemme igjen. Bare å være i Tyskland igjen og høre tysk føltes godt, og rart, og det var nesten litt uvirkelig å være tilbake i Skandinavia, og alt det kjente og trygge.

Har fått en del nye perspektiv på hvor godt vi har det i Norge, hvor høy levestandarden er og hvor mye vi klager over småting. Savner også Nha Trang allerede, og vil absolutt tilbake til Viet Nam en dag.

Har noen notater liggende i kladd, får skrive dem ferdig nå og se hvor mye jeg legger ut.