You Left Me — et vakkert spill om sorg og ensomhet

Uleftmetitle.png

Ville bare anbefale dette flotte, søte lille spillet. YOU LEFT ME av Angela He er et kort gratis spill «basert på virkeligheten og dissosiativ amnesi», og handler om sorg, depresjon, ensomhet og forvirring etter et tap, muligens etter et selvmord. Hovedpersonen strever med å få livet til å gi mening, og hun føler at hun har glemt noe viktig. Hun har 12 timer på seg til å huske og rømme fra den nye verdenen hun befinner seg i, før det er for sent.

 

 

Du kan snakke med katten din, ta metroen «til hvor som helst», dra på jobb selv om du pleier å ta denne dagen fri, du kan dra til en klinikk hvor du kan snakke om masken din som er i ferd med å sprekke, og du kan reagere på forskjellige måter på omgivelsene, menneskene og inntrykkene rundt deg.

Du må flere ganger velge om du vil «gjenforenes» med personen du har mistet, eller om du vil stå på, holde ut og fortsette å leve.

Stemningen i spillet sitter fra første sekund. Grafikken er søt og surrealistisk, og musikken er fantastisk. Fremstillingen fremhever en verden som ikke gir mening, og tanker som ikke slipper taket. Du er «i en annen verden» og bare det å ha en vanlig samtale med kollegene på jobben føles som et ork.

 

 

Angela He er ifølge nettsiden hennes bare 19 år gammel, noe som gjør dette spillet enda mer imponerende, i og med at det ser så profesjonelt ut. Utseendet gjør virkelig hele spillet, og alle tegningene må ha tatt betydelig tid å lage, for ikke å snakke om all symbolismen gjennom hele spillet. Spillet viser også en dyp innsikt i temaet det omhandler, noe som er grunnen til at jeg anbefaler det her.

uleftme7.png

Kjente meg faktisk igjen i den delen om at hun tar metroen «hvor som helst» fordi hun vil bort fra hjemmet sitt, og går av på vilkårige stopp. Har faktisk gjort det akkurat samme med bussen her i Bergen flere ganger i det siste, når jeg ikke har hatt en jobb å gå til og dagene har blitt lange. Bare ta en buss jeg ikke helt vet hvor skal, gå av på et hvilket som helst stopp, og se hvor jeg havner hen.

Anbefaler YOU LEFT ME hvis du er interessert i et spill som gir innsikt i liv med psykiske lidelser, og som i tillegg er utrolig kreativt og vakkert.

uleftme10.png

Angela He har også et knippe andre spill som ser omtrent like interessante ut.

YouTube-kanalen hennes er forresten her. Hun har en timelapse fra når hun tegnet og programmerte spillet, noe som tok henne bare to døgn (!).

 

 

Her finner du hjelpetjenester hvis du har det tøft. Velg å leve.

 

Reklamer

Jobbsøking og nerver

Så kom endelig regn og sval luft, og jeg er sjeleglad. Har kost meg med sol og bading, men det holder med noen uker super-godvær, er til og med glad vi fikk rundet av med en real høststorm 😉 . Pluss at jeg like mye blir bekymret for hva som skjer med klimaet vårt og hvordan Norge blir om noen år og tiår, så

Men iallefall. Er i gang med jobbsøking nå, og har levert en søknad til et bakeri hvor jeg har veldig lyst til å jobbe, og sitter og venter nervøst på at telefonen skal ringe eller at jeg får en e-post om at jeg er invitert til intervju eller at jeg kan begynne i jobb.

Kjenner jeg har nerver for dette, for har ikke helt troen på meg selv, og er like mye redd for at jeg ikke skal gjøre en god jobb som jeg gleder meg til å begynne. Vet jeg må være heldig for å få napp allerede på andre forsøk, men daglig leder tok i hvert fall imot praksisplass-søknaden, så da har jeg i hvert fall en sjanse 🙂 .

På samme tid er jeg jo veldig, veldig klar for å gå ut i jobb nå, går omtrent på veggen etter et halvt år uten noe å gjøre på, og kjenner også at det ikke er bra for meg, så skal bli godt å ha noe å stå opp til. Å gå uføretrygdet fordi jeg ikke kom meg ut i arbeidslivet hadde vært et veldig stort nederlag, så får gjøre mitt aller beste for å komme ut i jobb og bli der, ellers vet jeg ikke helt hva jeg gjør 🙂 .

Ellers har jeg masse planer for tur nå som det endelig er blitt sommer, så får prøve å komme meg ut på så mange overnattinger og turer som jeg bare kan, med og uten turkamerater, og holde dere oppdatert med bilder og historier.

Stå på!

Ting å gjøre i Bergen klokken fire om morgenen

Fikk ikke sove i natt på grunn av varmen, så bestemte meg for å stå opp og stikke ut så jeg ikke bare sluknet utpå morgenen og ble liggende i senga til langt på dag.

I tre-fire-tiden får du oppleve et Bergen helt fritt for folk. Solen har ikke tittet frem over fjellene, og den drepende varmen har ikke slått inn enda, men det er allerede lyst. Slo ihjel en time med å bare vandre rundt, og kjøpte en burger på McDonald’s. Tror tiden gikk så fort som den gjorde fordi jeg var så trøtt. Så stakk jeg innom leiligheten min og hentet en kald iskaffe for å våkne litt, før jeg stakk ut igjen og slo ihjel tid til togene begynte å gå. Fikk en idé om å gå opp til toppen av Fløyen og se soloppgangen derfra, men hadde ikke orket å gå helt opp dit, var veldig trøtt og spiser også altfor lite for tiden, så det får bli til en annen gang.

Hoppet på det første toget som gikk og ble med til Arna, hvor de har bensinstasjon hvor jeg fikk fyllt kaffekoppen min. Så sjekket jeg når det skulle gå buss eller tog mot byen igjen, og fant ut at jeg kunne ta 94-bussen innover mot Haukeland istedenfor, fordi den går gjennom en utrolig idyllisk dal og jeg har hatt lyst å ta bussen en stund som «sightseeing»-tur. Solen hadde stått opp nå, og den grønne dalen og vannet lå badet i solskinn. Eneste minus var at alle hestene på Epona ryttersenter lå/sto inne i stallen og sov, så jeg fikk ikke sett noe til dem.

Vel tilbake i Bergen er det å slå ihjel litt tid til, før belønningen min for å ha stått opp tidlig er å slå deg ned med frokostbuffeten til Baker Brun på Bystasjonen.
Føler meg alt i alt utrolig bra akkurat nå, både fordi jeg var og fikk badet i Store Lungegårdsvann igår, og fordi denne dagen startet så utrolig bra, fordi jeg kastet meg ut av leiligheten og bestemte meg for å «døgne» mens byen sov.

Livets harde realiteter

Hadde en god diskusjon med en god hun-kompis på vei hjem fra stallen forleden. Vi snakket om hvordan livet hadde blitt, og hvilke forventninger vi har til oss selv og hva vi ønsker å oppnå i livet.

Jeg begynte å tenke på hvor destruktivt det kan være at voksne ikke forbereder barna på at alle er forskjellige, og at vi kommer til å mestre forskjellige ting. Som barn og unge tar vi det for gitt at det finnes bestemte milepæler i livet, som høyere utdanning, eget hus eller leilighet, barn og 100%-stilling, og at alle kommer til å nå disse målene etter hvert som vi blir eldre. Egentlig er det veldig rart at vi ikke forberedes bedre på hvordan livet egentlig er, og ofte ikke skjønner det før vi nærmer oss slutten av tenårene, eller når vi er blitt unge voksne, for det er en massiv forventing fra oss selv, hverandre, de voksne og samfunnet generelt om å lykkes i livet, og at du må lykkes på bestemte måter, som å få deg en heltidsjobb, stifte familie og gjerne eie eget hus og leilighet.

Jeg personlig tror det hadde vært langt bedre om foreldre og lærere var mer realistiske.

Fortell barna at ikke alle passer til alle jobber, og at ikke alle kommer til å kunne ta høyere utdanning eller fullføre videregående, og at det ikke betyr at livet ditt er ødelagt.

Fortell barna at de kanskje ikke kommer til å eie et hus eller leilighet, og at det er helt greit, at det ikke betyr at de er mislykkede, fordi det er dyrt å kjøpe leilighet eller hus, og vanskelig å komme inn på boligmarkedet.

Fortell dem at de sikkert vil oppleve på minst ett tidspunkt i livet at enkelte andre på deres alder er langt foran dem.

Fortell dem at noen kan bli syke eller dette ut av skole eller arbeidsliv av den grunn, og kanskje ikke fullføre VGS eller høyere utdanning, og at det ikke betyr at du har mislyktes som menneske. Fortell dem at VGS-vitnemål, eller diplom fra høyere utdanning gir dem langt større muligheter, men at du kan få et lykkelig, givende og suksessrikt liv selv om du ikke klarer å fullføre, eller selv om du går ut av VGS senere enn de andre i kullet ditt.

Det kan hende jeg føler på dette ekstra sterkt fordi jeg hadde opptil flere rundt meg som ga meg «dommedagsprofetier» og truet meg med at livet mitt omtrent var ødelagt hvis jeg ikke fullførte VGS da jeg for alvor ble psyk og ble hengende etter, og at dette ødela utrolig mye for meg.

Men likevel: kanskje færre hadde endt opp med å sitte å føle seg mislykket, og sammnelignet seg mindre med andre, hvis vi hadde gitt barna mer realistiske og nyanserte forventninger.

 

If you can’t be a pine on the top of the hill,
Be a scrub in the valley — but be
The best little scrub by the side of the rill;
Be a bush if you can’t be a tree.

If you can’t be a bush be a bit of the grass,
And some highway happier make;
If you can’t be a muskie then just be a bass —
But the liveliest bass in the lake!

We can’t all be captains, we’ve got to be crew,
There’s something for all of us here,
There’s big work to do, and there’s lesser to do,
And the task you must do is the near.

If you can’t be a highway then just be a trail,
If you can’t be the sun be a star;
It isn’t by size that you win or you fail —
Be the best of whatever you are!

Be the Best of Whatever You Are

av Douglas Malloch

Gratulerer med dagen!

Renate norsk flagg

Da har jeg feiret min første 17. mai i Bergen sentrum, og jeg kunne vel ikke hatt en stort bedre dag 🙂 . Sto opp rundt kvart på 10 og stakk bort til togstasjonen for å møte en venn og tidligere gårdskollega jeg ikke har sett på en lang stund, og som hadde farget sidecuten sin som et norsk flagg i anledning dagen 😉 .

Siden vi regnet med at det ville vært vanvittig mange folk i byen, hadde vi planlagt å stikke opp i høyden og følge med på festlighetene derfra, så etter å ha kokt noen pølser og hatt dem i en matthermos, og pakket sekken full av 17. mai-godt, stakk vi oppover bakkene.

Stakk bortom Bryggen og prøvde å få et glimt av toget gjennom alle som sto langs veien før vi dro forbi Fløibanestasjonen og forbi Skansen brannstasjon. Vi hadde egentlig en plan om å dra helt opp til et fint utkikkspunkt jeg vet om, men det ble litt varmt for turfølget å gå fjelltur med bunad, så det endte med at vi satte oss i skyggen ved Fjellveien-stoppet og fråtset pølse med brød og snakket om stort og smått.

Stakk etter hvert nedover igjen en annen vei og beundret utsikten og tok noen selfies før vi stakk ned igjen i byen og kjøpte obligatorisk 17. mai-is by togstasjonen 🙂 .

Vandret litt rundt alene i byen etter at hun var dratt med toget, og kom blant annet over KNM Hitra, et tre-krigsskip fra andre verdenskrig vi fikk gå ombord i, men tok det generelt mest med ro resten av dagen, bortsett fra å lage meg risgrøt til middag i anledning dagen.

Været var fantastisk den 17., selv om det var meldt regn i flere uker, og da gjorde det ingen ting at det også blåste kaldt. Det var sykt mange folk, som forventet på 17. mai med så fint vær, og kan tenke meg at alle turistene som var her denne dagen fikk seg en opplevelse for livet 🙂 !

17. mai-panorama.png

Endte dagen med å dra hjem til Mio katt, som jeg passer over helgen, og hadde litt dårlig samvittighet ovenfor fordi hun måtte feire dagen alene (kjøpte reker til henne idag så hun skulle tilgi meg).

Har alt i alt hatt den beste 17. mai-en på lenge — fint vær, god stemning, og traff endelig igjen en gammel venn 😉 .

 

PS: og seriøst, til dem det gjelder, drit i å sutre om utenlandske flagg i toget (som uansett så å si aldri skjer i virkeligheten), homoflagg i toget (som så å si uansett aldri skjer i virkeligheten), skumle mørkhudede mennesker som ikke vil feire 17. mai, skumle mørkhudede mennesker som feirer 17. mai, og skumle mørkhudede mennesker som feirer 17. mai og får være programledere på NRK. 17. mai er en fantastisk og unik festdag, og én av tingene som er så fantastisk med den er at den er så fri for politkk. Det er barnas dag, hvor vi feirer landet vårt og Grunnloven vår, og dere som er redde for alle som er annerledes kan kanskje heller markere dette 9. april eller noe. Peace 🙂 .

Begynner å bli venn med treteltet mitt

Dro på en litt spontan tur ikveld for å se etter steder i nærområder hvor jeg kan henge opp teltet mitt. På veien innover mot en sti jeg planla å ta opp fjellet tenkte jeg at jeg kunne ta en avstikker inn under et veltet tre i en mosedekket «trollskog» hvor mange døde og døende trær sto tett sammen. Forventet ikke å finne noen lysning der, men jammen var det tre trær som sto rimelig langt fra hverandre, så jeg bestemte meg for å gjøre et forsøk, og endte opp med å ha teltet hengende i en trollsk lysning med rotvelter, mosekledde stubber, og veltede trær.

Utfordringen med å henge opp treteltet er at du må finne en slags likevekt for teltet mellom trærne ved at du å stramme og slakke stroppene til alle langsidene av teltet er like stramme og ingen av sidene «henger» sånn at du faller ned i en grop når du er inne i teltet. Så du må beregne så best du kan, henge opp teltet, og så ta knutene opp igjen og justere basert på hvilken side som er slakk. Knotete forklaring, men i hvert fall, det er tricky og jeg har egentlig bare opplevd det som frustrerende frem til idag.

Akkurat ikveld var det imidlertid noe som «løsnet», og jeg så bare på det som en utfordring, på en god måte. Tror det er fordi jeg endelig begynner å få skikkelig taket på «slipsknuten» du må bruke når du knyter stroppene til teltet, så nå kan jeg fokusere på å faktisk henge opp teltet riktig, og ikke bruke opptil et minutt eller mer på hver knute 😛 .

Er glad jeg kom meg av gårde på tur selv om dagen egentlig var litt meningsløs og kjip. Glad det er sommer og varmt og jeg gikk med shorts og t-skjorte for første gang i år. Glad jeg begynner å få teken på treteltet. Glad for at jeg har spist is i det fine været idag.

Jeg er også glad for at jeg fikk en stund i et telt i en koselig trollskog, og at jeg har et nytt sted å henge opp teltet.

Anbefaling: Too Good to Go

Hater å skrive innlegg som er rene reklameinnlegg, men må bare anbefale denne appen, spesielt til de som måtte ha litt trang økonomi. Dette er et unntak, kommer ikke til å skrive så mange sånne innlegg i fremtiden #notsponsored 😛

Så jeg har hørt om en app som heter Too Good to Go, som lar kafeer, butikker, og andre som selger eller serverer mat avertere for mat de ikke får solgt i løpet av dagen, som folk så kan hente til redusert pris innen et visst tidsrom.

Har hatt lyst å teste ut appen en stund, men den berømte mobilen min har vært veldig teit på å laste ned apper, men fikk til å laste den ned forleden og bestemte meg for å bestille en «forundringspose» fra Baker Brun i Olav Kyrres gate.

Grunnen til at de selger «forundringsposer» er at de lyser ut porsjoner tidlig på døgnet, og så er meningen at folk reserverer poser med mat i løpet av dagen frem til hentetid. Det er derfor litt vanskelig for spisestedene eller forbruker å vite nøyaktig hvor mye mat de vil ha å gi ut, eller nøyaktig hva slags matvarer de vil sitte igjen med.

Bestilte en pose, betale 39 kroner med kort via appen, og fikk en kvittering på mobilen jeg fremviste på kafeen. Fikk en pose med to baguetter, en scone, og tre boller. Tror alt dette må koste kanskje oppunder 200 kroner i virkeligheten.

Har lest litt om appen, og hørt at det varierer hva du får fra sted til sted, og selvfølgelig også fra dag til dag, men vil tro det jevner seg ut over flere kjøp, og er uansett storfornøyd med det jeg fikk idag. Baksten var ikke tørr eller hard engang, men føltes fersk, tror den var bakt samme dag.

Det første minuset med TGtG med den er at du hos flere utsalg har et veldig kort tidsvindu til å hente maten du har bestilt, hos Baker Brun var det bare 10 minutter fra 18:00, så tror det er en fordel å være ute i god tid. Troppet opp rundt seks og så at tre-fire andre ivrige sjeler allerede var på vei ut døra med hver sin pose. Mange utsalgssteder har også, naturlig nok, hentetider som er veldig sent på kveld, noen så sent som klokka 22 eller enda senere.

Et annet problem er at selv med alle utsalgsstedene i Bergen, blir mange steder utsolgt allerede på formiddagen, så du må være litt «på hugget» for å sikre deg mat fra yndlingsstedet ditt.

Liker dog utvalget av steder, i hvert fall her i storbyen, ser jeg kan bestille mat hos alt fra kiosker og butikker til hotellbuffeter og spisesteder.

Føler personlig at dette er en «win-win situation» for alle involverte, hvor spisesteder tjener ekstra penger og slipper å kaste mat, mens folk som ikke har råd til å spise så ofte på kafé og restaurant kan sikre oss noen billige godbiter i ny og ne. Så at flere av de som var på Baker Brun den dagen var i studentalder.